RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

256 Barnehjemmet Morgensol ve opplevelser i tilknytning til barnemiljøet. Det er kanskje særlig første del av den nevnte perioden som peker seg ut på en negativ måte. En av guttene fra denne perioden har forklart at «de tøffeste og største guttene» bestemte over de yngre barna, og at de eldre kunne slå de yngre. En gutt som var ved barnehjemmet på 1950tallet og tidlig på 1960-tallet har forklart at det var om å gjøre å tilpasse seg og hevde seg i barneflokken. De «svakere» barna som ikke greide å hevde seg, kunne få det vanskelig på flere måter. Det var mye aggresjon mellom guttene, blant annet i forbindelse med måltidene. Han fikk mye juling den første tiden etter ankomsten til barnehjemmet, da han var blant de yngste guttene. En annen gutt, som var ved barnehjemmet i løpet av siste halvdel av 1960-tallet, har forklart at han fikk bank av eldre gutter. Han var ved barnehjemmet bl.a. i løpet av siste halvdel av 1960-tallet. Flere av barna som var ved barnehjemmet på 1960-tallet, har forklart at de ikke ble slått av eldre gutter. En jente som var der tidlig i denne perioden, har imidlertid forklart at hun var «livende redd» de store guttene, selv om det ikke hendte at de slo henne. Granskingsutvalget har mottatt opplysninger om at eldre barn i noen tilfeller fungerte som omsorgspersoner for yngre barn. For eksempel har en gutt, som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, beskrevet en eldre gutt som beskyttet ham, og som han regnet som en person han kunne stole på. Den eldre gutten beskyttet den yngre særlig mot en av de ansatte. En gutt har opplyst at de største guttene bestemte over de yngre. Han har også opplyst at han opplevde beskyttelse utad av en eldre gutt. Bildet av forholdet mellom barna måtte derfor etter hans oppfatning nyanseres. En jente som var ved barnehjemmet bl.a. i perioden til bestyrerinne nr 2, har forklart at hun hadde omfattende omsorgsoppgaver i forhold til yngre barn. Hun vasket dem, kledde dem, pusset tennene og hjalp til med det meste. Dette medførte at hun selv ble isolert fra jevnaldrende. En jente som var ved institusjonen i løpet av siste halvdel av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, har forklart at hun ikke knyttet seg særlig til noen av de voksne, men at hun knyttet seg til en av de største jentene. Denne jenten lot henne få sitte på fanget og passet på henne. En gutt som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970tallet, har forklart at han opplevde forholdet mellom barna som greit. Han kan ikke huske noen store konflikter mellom barna, eller at det var noe utpreget hierarki. Granskingsutvalget har i intervjuene fått beskrevet en rekke tilfeller av seksuell aktivitet mellom barna. Beskrivelsene varierer fra «plukking» og beføling til voldtekt. Overgrepene skal dels ha skjedd på soverommene, dels utenfor barnehjemmet og dels på Holafjellet. Soveromsforholdene ga liten fysisk avskjerming mellom gutter og jenter. Jentene var således utsatt for at gutter oppsøkte dem og befølte dem. En av guttene fra forholdsvis tidlig i den perioden utvalget har gransket, har beskrevet oppholdet på Morgensol som en opplæring i å bli seksuell overgriper. De eldre barna begikk overgrep i forhold til de yngre, som i sin tur gjorde det samme etter hvert som de vokste til. Den seksuelle aktiviteten foregikk dels mellom gutter og dels mellom gutter og jenter. Denne gutten har bl.a. beskrevet at han måtte onanere en annen gutt, og at han hadde betydelig seksuell aktivitet med en klart yngre jente, bl.a. samleie. Flere av barna som har forklart at de har blitt utsatt for seksuell pågang, eller selv har utøvd slik pågang, har gitt uttrykk for at de mener at de ansatte kjente til, eller i alle fall hadde mistanke om, at det var seksualitet mellom barna. En av jentene har forklart at hun etter to forskjellige overgrep, som hun mener at en ansatt i alle fall hadde mistanke om, fikk beskjed fra vedkommende om at hun måtte slutte å være så utfordrende. Ved en annen anledning skal den samme ansatte ha oppdaget at en gutt forsøkte å beføle den nevnte jenten. Den ansatte skal da ha sagt «e’ dokker gale, vet dokker ikkje at det kan bli barn av slikt». Gutten som er beskrevet ovenfor, har gitt klart uttrykk for at de ansatte var klar over hva som foregikk, i større eller mindre grad. Jenten han hadde hatt samleie med fortalte dette til styreren, og han fikk da kjeft fra henne og andre ansatte. Det ble imidlertid ikke gjort noe mer fra de ansattes side, og den seksuelle aktiviteten fortsatte. Det ble ikke iverksatt noen tiltak for å hindre den seksuelle aktiviteten. Blant de ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, er det ingen som har hatt mistanke om at det foregikk seksuell utnytting mellom barna. På den annen side har det vært fremhevet at dette ikke kan utelukkes fordi det bl.a. pga. bemanningssituasjonen ikke var mulig for de ansatte å ha kontroll over dette. Granskingsutvalget har imidlertid ikke intervjuet noen ansatte fra perioden sent på 1950-tallet eller tidlig på 1960-tallet. Den uheldige alderssammensetningen ved Morgensol i årene omkring 1960, var noe av bakgrunnen for at Eliasmarken ungdomshjem, som ved etableringen var tiltenkt i hovedsak for jen-
ter, ble omdannet til guttehjem høsten 1961. I brev av 23.06.61, fra formannen i styret for Morgensol og Eliasmarken til Laksevåg barnevernsnemnd, heter det bl.a.: «Det er f.t. et stort behov for å få flyttet de store guttene på Morgensol. Der kan ikke inntas mindreårige barn, så lenge det er så fullt av store gutter. Assistent [……….] er villig til å overta stillingen som styrer ved ungdomshjemmet, hvis det blir aktuelt med gutter. (…) Det fremgår av styremøtereferat 26.09.61 at assistenten ved Morgensol ble ansatt som styrer ved ungdomshjemmet fra 01.09.61. Fra samme dag fulgte tre av de største guttene ved Morgensol med, og siden fulgte flere større gutter etter. Det fremgår ikke av arkivmateriale om kunnskap eller mistanke om hierarki, voldelighet eller seksuell aktivitet mellom barna, var noe av bakgrunnen for at Eliasmarken ble omgjort til guttehjem, og at de eldre barna ble overflyttet dit. Granskingsutvalget legger til grunn at barnemiljøet ved Morgensol, når en ser perioden 1954– 80 under ett, ikke har vært spesielt dårlig. Det har vært en del positive relasjoner mellom barna f.eks. i forbindelse med lek og fritid. I noen grad var barna også omsorgspersoner for hverandre. Granskingsutvalget vurderer i utgangspunktet slike relasjoner som positive for barna, men i noen tilfeller var relasjonene også et symptom på underbemanning og mangelfull omsorg fra de ansattes side. Barna overtok i noen grad de omsorgsoppgaver de ansatte skulle ha hatt. Dette synes særlig å ha vært tilfellet i den første delen av den perioden utvalget har gransket. Granskingsutvalget sikter da særlig til beskrivelser gjengitt ovenfor om at eldre barn beskyttet yngre, og at eldre barn kunne bli pålagt betydelig omsorgsoppgaver overfor yngre. Granskingsutvalget finner det godgjort at det var klare tendenser til hierarki mellom barna, selv om mer alvorlig voldsbruk synes å ha forekommet sjelden. De yngre barna følte seg utrygge under disse forholdene. Hierarkitendensene har antakelig avtatt noe etter at flere av de største guttene ble flyttet over til Eliasmarken ungdomshjem høsten 1961, men også etter dette var det i perioder aldersforskjeller som kunne ha uheldige konsekvenser. Granskingsutvalget finner det videre godgjort at det har vært en betydelig seksuell aktivitet mellom barna på Morgensol, først og fremst tidlig i den perioden utvalget har gransket. Noe av dette kan beskrives som normal seksuell lek, men Granskingsutvalget legger til grunn at det Barnehjemmet Morgensol 257 har forekommet seksuell pågang som har vært opplevd som overgrep. Når det gjelder perioden etter ca. 1965, har Granskingsutvalget ikke holdepunkter for at det har vært unormal seksuell aktivitet mellom barna. Granskingsutvalget finner det videre godtgjort at enkelte av de ansatte kjente til at det forekom seksuell aktivitet mellom barna, og at denne aktiviteten i noen tilfeller lå utenfor det som er normalt for vedkommende aldersgruppe. Disse ansatte hadde en klar foranledning til å ta opp og problematisere dette temaet. Problematikken synes imidlertid å ha blitt håndtert på en lite profesjonell måte, selv ut fra den kunnskap man hadde om temaet den gangen. Barna synes ikke å ha fått noen adekvat veiledning når det gjelder kropp og seksualitet, i den perioden overgrepene skjedde. 14.11 Forholdet til nabolaget og andre barn Som nevnt tidligere, lå Morgensol i et etablert boligstrøk. Forutsetningene for å ha kontakt med andre barn var således gode. Forholdet til barna i nabolaget er i noen av intervjuene beskrevet som relativt normalt, mens noen opplevde at det gikk et klart skille mellom de innenfor og de utenfor barnehjemmet. En av guttene fra første halvdel av 1960-tallet opplevde f.eks. at foreldre til barn i nabolaget advarte barna sine mot å ha kontakt med barn fra barnehjemmet. Det er imidlertid grunn til å tro at naboforeldrenes holdninger til barnehjemsbarna varierte en del. Et generelt inntrykk er at barna på institusjonen hadde en del kontakt med andre barn i Øvre Holen, og noen barn har også gitt en klart positiv beskrivelse av kontakten med andre barn og deres familier. Noen hadde bestevenner eller bestevenninner utenfor barnehjemmet. Barna lekte sammen dels i gaten og dels inne på området til barnehjemmet. Noen barn var også på besøk hjemme hos venner eller venninner i nabolaget. På den annen side synes det å ha vært sjeldnere at nabobarn var inne på selve barnehjemmet. Dette kan ha variert i løpet av den perioden utvalget har gransket. Noen barn har gitt uttrykk for at det aldri var andre barn inne på selve barnehjemmet. Enkelte av barna har gitt uttrykk for at de levde isolert på barnehjemmet. En gutt som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970-tallet, har for eksempel forklart at barna hadde liten kontakt med andre barn i nabolaget. Da han ble noe eldre, var han imidlertid blant annet med på
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?