RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

278 Solgården barnehjem en «radikal restaurering», som hadde kostet ca. en kvart million. I en tilsynsrapport datert 16.01.76, skrevet av en inspektør ved Institusjonsavdelingen i Bergen kommune, fremgår det at hele huset var oppusset. Det var satt inn nye vinduer, og baksiden av huset var kledd med nytt platepanel. Innvendig var det malt med «lyse lette farger». I følge rapporten var det i første etasje kontor, to store lekerom for barna og et lite tekjøkken. På tekjøkkenet ble frokost- og aftensmat laget til barna. I andre etasje var det seks soverom for de minste barna. Barnehjemmet hadde på dette tidspunktet tre store barn, og disse barna hadde hvert sitt rom som var «koselig innredet». Det var to bad, wc og vaskerom i denne etasjen. Det var også en stor stue, som var «meget smakfullt innredet» med ny salong, TV, radio m.m. Stuen ble mest benyttet om ettermiddagen og kveldene. I husets underetasje var barnas garderobe. Her var det også et stort kjøkken hvor all middag ble tilberedet. I denne etasjen var det to store rom, wc og vaskerom, som var tenkt nyttet til daghjem. Lekeplassen lå solvendt til, og var helt skjermet for trafikk. Det var godt utstyrt med lekeapparater der. Endelig heter det i rapporten at atmosfæren på barnehjemmet virket «meget harmonisk», og at «det kan bekreftes at barnehjemmet er i forskriftsmessig stand». Det fremgår ikke hvilke forskrifter barnehjemmet ble vurdert i forhold til. I et internt notat, skrevet av Sosialdepartementets barneverninspektør i anledning brev av 09.08.77 (se ovenfor under avsnitt 16.3), fremgår det at barnehjemmet «egentlig ikke (var) egnet til barnehjem lenger». Huset var altfor stort, opprinnelig bygget med flere mindre avdelinger til ca. 40 barn i alt. Det var foretatt ombygninger med oppdeling av soverom m v og barnetallet hadde gått nedover. Men departementets barneverninspektør og fylkesmannens barnevernsekretær hadde ved flere anledninger, også før 1972, drøftet muligheten for en annen bruk av dette barnehjemmet, både med barnevernkontoret i Bergen kommune og Frelsesarmeen. Etter kommunesammenslutningen i 1972 var det imidlertid «bare nye folk» ved sosialseksjonen (som tilsvarte det som var barnevernkontoret før 1972), og bruksendring var ikke vurdert. Bergen kommune hadde heller ikke økonomiske ressurser til å foreta en omlegging. Granskingsutvalget legger til grunn at bygningen hadde et klart institusjonspreg. Institusjonen var altfor stor til å tilfredsstille barnehjemsforskriftens krav om maksimalt 12 barn. Barnetallet ble imidlertid redusert gjennom den perioden utvalget har gransket, og var mer akseptabelt mot slutten av denne perioden. Institusjonspreget var sterkest tidlig i perioden, blant annet fordi barna lå på sovesaler. Senere ombygninger til mindre rom innebar en klar forbedring i så måte. Granskingsutvalget har relativt få detaljopplysninger om den bygningsmessige standard, og de beskrivelser som er gitt i intervjuene er noe sprikende. Utvalget har ikke grunnlag for å si at standarden var dårlig, men utvalgets hovedinntrykk er at de bygningsmessige forhold var mer preget av å være en institusjon enn et «hjem». Det synes imidlertid å ha skjedd en vesentlig forbedring av bygningsstandarden etter oppussingen på midten av 1970-tallet. Institusjonen synes da å ha fått et mer hjemlig preg. På den annen side tilsier departementets vurderinger at institusjonen heller ikke etter disse arbeidene tilfredsstilte tidens krav. 16.5 Personellsituasjonen I Riksarkivet og Bergen byarkiv er det funnet noen opplysninger om godkjenning av styrere, men for øvrig er det funnet få arkivopplysninger om bemanningen og bemanningssituasjonen ved barnehjemmet. Etter det Granskingsutvalget kan se, var det ansatt fire forskjellige styrere i løpet av den perioden utvalget har gransket. Styrer nr. 1 var ansatt fra 1953 til ca. 1972. Det fremgår av materialet ved Riksarkivet at styrer nr. 1 gjennomførte Statens barnevernskurs i 1954. Dette var et kurs som tilfredsstilte barnehjemsforskriftens formalkrav, og styreren ble godkjent 03.02.57. Styrer nr. 2 skal ha overtatt etter styrer nr. 1 en kort periode før styrer nr. 3 ble ansatt sommeren 1972. Granskingsutvalget har ikke funnet nærmere opplysninger om utdannelsen til styrer nr. 2, eller om det ble søkt om godkjenning for henne. Ansettelsen synes å ha vært en midlertidig ordning før kvalifisert styrer kunne ansattes. Styrer nr. 3 var ansatt i perioden 1972 til 1979. Hun hadde blant annet barnevernspedagogutdanning fra Norges kommunal- og sosialskole, barnevernlinjen. Først den 21.11.74 sendte Bergen kommune søknad til sosialdepartementet om godkjenning av henne som styrer. Godkjenning ble gitt 11.02.75. Styrer nr. 4 tiltrådte i 1979, og i følge sosialseksjonens innstilling til Det sentrale barnevernsutvalg, datert 25.06.79, ble det søkt om godkjenning for henne som styrer. Granskingsutvalget har ikke funnet Sosialdepartementets vedtak i saken, men siden styreren hadde barneverns-
pedagogsutdanning fra Norges kommunal- og sosialskole, legger Granskingsutvalget til grunn at hun tilfredsstilte barnehjemsforskriftens krav. Når det gjelder bemanningssituasjonen for øvrig, har en ansatt som var ved barnehjemmet i forskjellige perioder, forklart at det på siste halvdel av 1950-tallet var tre ansatte ved småbarnsavdelingen. Ved avdelingen for «mellombarna» var det to ansatte, og ved avdelingen for skolebarna var det en ansatt. Det var allikevel slik at de ansatte kunne hjelpe til ved de forskjellige avdelingene når det var særskilt behov for det, etter det den ansatte har forklart. Felles for alle avdelingene var styreren, en kokk og en ansatt som stelte og drev vaskeriet. Det var også egne nattevakter ansatt ved barnehjemmet. Denne ansatte har videre forklart at da hun etter noen år kom tilbake til barnehjemmet i 1964, var arbeidervernloven trådt i kraft. Dette medførte blant annet at det måtte være oppsatt en mer detaljert arbeidsplan, og kravene til arbeidstidens lengde ble mer presise. Hun har videre opplyst at det i perioden 1972– 79 var tre ansatte ved hver av de to avdelingene ved barnehjemmet. I tillegg var det styrer, kokk og en ansatt i vaskeriet. Flere av de ansatte var utdannet barnepleiere, og i en periode var det også en egen førskolelærer ansatt der. Den ansatte, som i denne perioden var styrer, har forklart at det var ingen andre enn henne selv som hadde gjennomført sosialskolen. I følge en innstilling til det sentrale barnevernsutvalget, datert 22.01.1976, var det på dette tidspunktet ansatt en styrer, to barnepleiere, en kokk og fire assistenter. Personalet gikk på dag/ nattskift. Det fremgår av intervjuene at personalet dels bestod av ansatte tilknyttet Frelsesarmeen og dels «sivilt» ansatte. Fylkesmannens barnevernsekretær har forklart til Granskingsutvalget at de ansatte fra Frelsesarmeen tjenestegjorde etter et beordringssystem. Dette var problematisk fordi det på den måten ble gjennomtrekk blant de ansatte. Granskingsutvalget har få opplysninger om utdanningsbakgrunnen til de ansatte, men bortsett fra styrene, synes det ikke å ha vært ansatte med barnevernfaglig utdanning. Granskingsutvalget legger til grunn at de fleste styrerne ved institusjonen hadde barnevernfaglig utdanning, og at de også var godkjent av departementet. Det eneste unntaket synes å være styrer nr. 2, som fungerte en kort periode i styrerstillingen tidlig på 1970-tallet. Solgården barnehjem skiller seg ut på en positiv måte i forhold til de fleste andre barnehjem- Solgården barnehjem 279 mene omfattet av utvalgets mandat, ved at det helt fra 1954 var ansatt styrere med barnevernfaglig utdanning. Særlig tidlig i perioden hadde mange av de andre barnehjemmene problemer med å skaffe kvalifiserte styrere. For øvrig var det ingen ansatte med barnevernfaglig utdanning. Mange av de ansatte synes å ha vært ufaglærte praktikanter. På 1970-tallet kom det imidlertid noen barnepleiere og en førskolelærer. Det var et positivt trekk ved institusjonen at styrerne var stabile. Det er således to styrere som i hovedsak har ledet institusjonen i løpet av den perioden utvalget har gransket. Blant det øvrige personalet synes det å ha vært en del gjennomtrekk. Etter Granskingsutvalgets vurdering var bemanningen klart utilstrekkelig i første delen av den perioden utvalget har gransket. I den perioden hvor det var så mye som 45 barn, og med forholdsvis mange barn under skolealder, må det ha vært for få ansatte til å ta seg av barna på en forsvarlig måte. Personellsituasjonen ble imidlertid gradvis bedre gjennom årene, blant annet fordi barnetallet ble kraftig redusert. På 1970-tallet synes bemanningssituasjonen å ha vært tilfredsstillende, etter den tids krav. 16.6 Mat og måltider Både barn og ansatte har i hovedsak gitt en positiv beskrivelse av maten ved barnehjemmet. For eksempel har en jente forklart at hun har lite eller intet å utsette på maten. Hun mener at de kunne spise så mange skiver de selv ville, og at det var fårepølse og syltetøy til pålegg. Til søndagsfrokost fikk de egg. I forbindelse med at de hørte barnetimen om lørdagen, fikk barna hver sin rødbrus. En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har beskrevet pålegget på skivene som variert. Det var oster, sardiner, leverpostei og syltetøy. Hun tror også at middagen var variert. Hun klarte imidlertid ikke å spise fisk. Fisken ble mange ganger servert med klumpete saus, etter det jenten har forklart. En annen jente, som var ved barnehjemmet fra midten 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har beskrevet kostholdet som «ganske bra». De fikk frokost, middag og kvelds, og skolebarna fikk dessuten matpakke på skolen. Til middag var det fisk hver tirsdag og fredag, etter det jenten har forklart. Om lørdagen var det grøt. Det var tilstrekkelig med mat. Når det gjelder bordskikk og de sosiale rammene omkring måltidene, har Granskingsutvalget fått noe varierende beskrivelser.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?