RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

318 Vedlegg
gene i barnevernets situasjon i 1980-årene, både
materielt og faglig, gjorde imidlertid at det ikke
lenger var relevant å snakke om barnevernet i
«velferdsstatens skygge».
Sammendrag
Intensjonen bak den nye barnevernloven av 1953
var å bryte med vergerådsystemets preg av
straff og «tuktemester». En ønsket en lov som la
sterkere vekt på hjelp til og vern av familien, der
de nye vitenskapene fikk større innflytelse på bekostning
av kristendom og moral, men der de folkevalgtes
tenkning og vurderinger ble tillagt den
største vekten. Den nye loven betydde imidlertid
ikke at barnevernet endret seg med ett slag.
Barn ble fortsatt langvarig plassert i institusjo-
ner de oppfattet som straff, å fjerne barnet fra familien
fortsatte i mange år å være vanligste barnevernstiltak,
den kristne innflytelsen i barnevernet
var sterk og det tok tid før barnevernet ble
et profesjonelt apparat. Og barnevernet befant
seg lenge i «velferdsstatens skygge».
Rettssikkerheten i barnevernet kom i fokus på
1960-tallet. Et tiår seinere ble barnets rettigheter
løftet fram, delvis i motsetning til foreldrenes rettigheter.
Barnets behov for en stabil oppvekst og
varig tilknytning til psykologiske foreldre ble særlig
framhevet fra rundt 1980. Fra midten av 1980tallet
ble muligheten for konflikt mellom barns og
foreldres interesser ytterligere understreket ved
at først barnemishandling og seinere incest ble
trukket fram som viktige samfunnsproblemer.