RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
hun hadde talent <strong>for</strong>. I <strong>for</strong>hold til andre ting som<br />
skolearbeid mv., så opplevde hun ikke noen gang<br />
å få ros, slik hun husker det i dag. Samlet sett mener<br />
jenten, vurdert i ettertid, at hun ikke ble tilført<br />
noe på det emosjonelle området.<br />
Jenten kan ikke huske så mye <strong>fra</strong> jule<strong>for</strong>beredelser,<br />
påskehøytid eller om hvorvidt fødselsdager<br />
ble markert ved barnehjemmet.<br />
Når det gjelder kontakt med familien, har jenten<br />
<strong>for</strong>klart at hun <strong>for</strong>holdsvis regelmessig hadde<br />
kontakt med sine <strong>for</strong>eldre. Foreldrene var<br />
også og besøkte henne på barnehjemmet. Hun<br />
husker at <strong>for</strong>eldrene <strong>for</strong> eksempel tok henne og<br />
søsknene med til museer. Hun tror også at hun<br />
sammen med søsknene var hjemme i julen.<br />
En gutt som var ved barnehjemmet på siste<br />
halvdel av 1950-tallet, har blant annet <strong>for</strong>klart at<br />
han var «en eneste stor nervebunt» i den tiden han<br />
var ved Solgården. Han hadde konstant mageknip<br />
eller større smerter i magen. Som beskrevet tidligere,<br />
så skal han ved en anledning ha tatt opp med<br />
styrer nr. 1 at han ble utsatt <strong>for</strong> <strong>for</strong>skjellige <strong>for</strong>mer<br />
<strong>for</strong> avstraffelser, men gutten opplevde at han ikke<br />
nådde frem. Styreren <strong>for</strong>sikret at «slikt <strong>for</strong>ekom<br />
selvfølgelig ikke her», ifølge gutten.<br />
En jente som var ved barnehjemmet frem til<br />
begynnelsen av 1960-tallet, har blant annet <strong>for</strong>klart<br />
at hun var taus og innesluttet, og at hun<br />
«stort sett fikk være i fred med sin gjennomgående<br />
taushet». <strong>Granskingsutvalget</strong>s inntrykk er at<br />
personalet ikke gjorde noe <strong>for</strong> å følge henne opp<br />
eller vise henne nærhet. På den annen side har<br />
jenten <strong>for</strong>klart at den ansatte i vaskeriet var en<br />
viktig person i hennes liv. Jenten oppholdt seg<br />
veldig mye i vaskeriet, og det var der hun til en<br />
viss grad snakket og kanskje åpnet seg litt. På<br />
vaskeriet fikk hun også lov av den ansatte til å<br />
hjelpe til en del.<br />
Når det gjelder kontakt med familien, har<br />
denne jenten opplyst at hun ikke kan huske at<br />
hun hadde besøk av <strong>for</strong>eldre eller søsken. I mange<br />
år var hun heller ikke på besøk hjemme. Foreldre<br />
og søsken var et ukjent begrep <strong>for</strong> jenten.<br />
På et eller annet tidspunkt fikk hun allikevel kontakt<br />
med en av søstrene sine. Hun var da hjemme<br />
på besøk noen ganger, men hun understreker at<br />
det kun var søsteren hun snakket med og hadde<br />
kontakt med.<br />
En jente som var ved barnehjemmet <strong>fra</strong> midten<br />
av 1950-tallet og frem mot midten av 1960-tallet,<br />
har beskrevet styrer nr. 1 som «et snilt menneske».<br />
Styreren var som oftest mye på kontoret,<br />
men på den annen side hadde hun tid til omsorg<br />
<strong>for</strong> barna. Hun husker at styreren flere ganger<br />
ga seg tid til å <strong>for</strong>klare og <strong>for</strong>telle barna om den<br />
første tiden de hadde vært ved barnehjemmet.<br />
Solgården barnehjem 289<br />
Denne kontakten med styreren skjedde ofte da<br />
de andre ansatte enten hadde fri, eller av andre<br />
grunner var borte. Kontakten skjedde gjerne etter<br />
kveldsmaten. Hun tror at styrens motiv var at<br />
hun ønsket at barna skulle ha det litt hyggelig.<br />
Jentens generelle vurdering av oppholdet ved<br />
institusjonen, er imidlertid at det var «ingen omsorg»<br />
der. Det var mye mer en <strong>for</strong>m <strong>for</strong> oppbevaring<br />
hvor barna fikk mat og klær, men ikke omsorg<br />
utover det. Det var ikke noen individuell oppfølging.<br />
For eksempel kan hun ikke huske at hun<br />
noen gang satt på fanget til noen av de ansatte.<br />
Når jenten vurderer det i ettertid, ser hun omsorgsnivået<br />
i sammenheng med at de ansatte ved<br />
Solgården ikke hadde noen <strong>for</strong>malutdannelse,<br />
og at de hadde dårlige lønns- og arbeidsvilkår.<br />
Dette medførte at de kanskje ikke hadde <strong>for</strong>ståelse<br />
<strong>for</strong> de særlige behov som enkelte av barna<br />
hadde. Det ble der<strong>for</strong> mer en oppbevaringsanstalt,<br />
enn et godt og omsorgsfullt hjem. Det at<br />
det var så mange barn der, medførte også at muligheten<br />
<strong>for</strong> å kunne gi omsorg selvsagt ble redusert,<br />
slik jenten vurderer det i dag. Hun mener at<br />
en så stor enhet med så mange barn, var uegnet<br />
<strong>for</strong> å gi god omsorg. Hun føler også at mangel på<br />
kjærlighet gir grunnlag <strong>for</strong> å si at hun har hatt en<br />
tapt barndom.<br />
Når det gjelder kontakt med familien, så har<br />
denne jenten opplyst at hun var hjemme hos moren<br />
i leiligheten til beste<strong>for</strong>eldrene hver helg, <strong>fra</strong><br />
lørdag til søndag. I tillegg var hun hjemme i julen<br />
og påsken. Om sommeren var hun fjorten dager<br />
sammen med moren sin.<br />
Hun opplevde at de ansatte la <strong>for</strong>holdene til<br />
rette <strong>for</strong> at det skulle være mest mulig og hensiktsmessig<br />
kontakt med hjemmet. Hun opplevde<br />
aldri at moren ble baksnakket, eller at det ble<br />
talt nedlatende om hjemmet.<br />
Da jenten gikk på skolen, var moren ikke med<br />
første skoledag. Hun husker også en fødselsdag<br />
hvor moren ikke kom. Fra de ansatte ble det da<br />
<strong>for</strong>klart at moren hadde det så travelt, hun arbeidet<br />
så mye, dette <strong>for</strong> at hun skulle få råd til leilighet<br />
slik at jenten kunne flytte hjem.<br />
En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet<br />
og frem mot midten av 1970-tallet, har <strong>for</strong>klart<br />
at styrer nr. 1 i det alt vesentlige var tilbaketrukket<br />
på kontoret sitt. Han har ikke noe bilde<br />
av henne knyttet mer direkte til omsorg av personlig<br />
karakter. En person som var ansatt en periode<br />
på 1960-tallet, og som var styrer nr. 3 <strong>fra</strong><br />
1972, opplevde han imidlertid som «mer av en<br />
omsorgsperson, en som brydde seg». Han opplevde<br />
der<strong>for</strong> henne klart som langt mer omsorgsfull<br />
enn styrer nr. 1. Den ansatte som gutten har<br />
<strong>for</strong>klart seg om, er den samme som Granskings-