RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

erer til samme politisak eller om det dreier seg
om to forskjellige.
Granskingsutvalget har søkt etter eventuelle
politidokumenter fra denne tiden, men har ikke
funnet dette. I en senere politisak fra 1982, som
blir nærmere omtalt nedenfor, forklarte den da
avgåtte styreren at han 10 år forut for dette var
«anmeldt for utuktig atferd mot noen barnehjemsbarn,
men saken ble da henlagt». Det er
således grunn til å tro at det i alle fall har vært én
politisak mot styreren i den perioden de to nevnte
jentene var ved barnehjemmet.
En gutt som var ved barnehjemmet omtrent
på samme tid som de tre nevnte jentene, har forklart
til Granskingsutvalget at han i forbindelse
med utdelingen av ukepengene, ble utsatt for et
overgrep på styrerens kontor. Gutten var omtrent
på alder med de nevnte jentene.
En annen gutt fra samme periode har fortalt
en lignende historie. I følge gutten ba styreren
ofte barn komme inn til seg på kontoret. Gutten
har forklart at han da ble tatt på fanget til styreren.
Han kjente at styreren fikk ereksjon, mens
han strøk gutten på låret og i skrittet utenpå
klærne. Begge hadde klærne på. Gutten opplevde
dette som ubehagelig, og vurdert i ettertid er
han klart av den oppfatning at dette var seksuelt
motivert fra styrerens side. Det «lå belønning i
luften», ved at styreren kunne gi barna litt penger.
Gutten mener at slike ubehagelige episoder
kanskje skjedde tre ganger før han holdt seg
unna kontoret til styreren.
En fjerde jente var ved barnehjemmet fra tidlig
på 1970-tallet og frem til høsten 1976. Da hun
kom til barnehjemmet, var hun omtrent på alder
med de tre jentene som er omtalt ovenfor. Hun
har forklart til Granskingsutvalget at hun ble utsatt
for en lang rekke overgrep i løpet av den tiden
hun var ved barnehjemmet. Beskrivelsene
har flere fellestrekk med forklaringene til barna
som er omtalt ovenfor.
Det mest alvorlige overgrepet skal ifølge jenten
ha skjedd en natt da styreren hadde nattevakt
i stedet for den faste nattevakten. Etter hendelsen
rømte hun fra hjemmet.
I løpet av dagen etter greide en av de yngre
ansatte ved barnehjemmet å komme i kontakt
med henne. Hun ble med hjem til den ansatte,
hvor hun fikk overnatte. Der var også en av de
andre yngre ansatte, og hun fortalte til denne ansatte
at hun var blitt seksuelt misbrukt. Dagen
etter tok de to ansatte kontakt med en ansatt ved
intitusjonsavdelingen i Bergen kommune, og på
bakgrunn av denne samtalen ble hun lovet av de
ansatte på barnehjemmet at hun ikke skulle få se
styreren igjen.
Barnehjemmet Morgensol 261
Slik jenten har forklart det overfor Granskingsutvalget,
fikk hun ingen særskilt oppfølging
på barnehjemmet etter det som hadde
skjedd. Noen måneder etter at overgrepet fant
sted, ble hun flyttet til Bergen kommunale ungdomshjem.
Hun oppfattet det slik at ungdomshjemmet
ikke var blitt informert om hva som
hadde skjedd. Dette bekreftes også av intervjuer
som Granskingsutvalget har hatt med ansatte
ved ungdomshjemmet i den aktuelle perioden,
bl.a. styreren der. Granskingsutvalget har også
gjennomgått jentens mappe fra ungdomshjemmets
arkiv, uten å finne opplysninger om det som
skal ha skjedd på Morgensol.
Granskingsutvalget har intervjuet to av de
som var ansatt på Morgensol da den beskrevne
saken kom opp. Den ene av disse var den yngre
ansatte som lot jenten overnatte hos seg, slik
som beskrevet ovenfor. Denne ansatte fikk fortalt
fra sin kollega, som også overnattet hos henne,
hva jenten hadde fortalt i løpet av natten. Dagen
etter kom de i kontakt med nattevakten på
barnehjemmet, og hun tror at nattevakten forholdsvis
umiddelbart kontaktet sosialkontoret
på Danmarksplass og informerte om hva som
hadde skjedd. En annen ansatt tok det direkte
opp med styreren. Noen uker senere tok en personalsekretær
ved institusjonsavdelingen kontakt
med de to yngre ansatte, og de hadde et
møte på hans kontor hvor den aktuelle saken var
tema. Hun oppfattet det slik at personalsekretæren
hadde kalt dem inn for å få bekreftet hva som
var skjedd, men uten at han spurte så mye.
Granskingsutvalget har også intervjuet nattevakten
som har vært nevnt i intervjuene med jenten
og den yngre ansatte. Nattevakten har forklart
at hun straks tok med seg jenten til sosialkontoret
og fortalte hvilke opplysninger de
ansatte hadde fått. Noen dager senere tok en annen
ansatt kontakt med styreren, og som direkte
konsekvens av denne samtalen forlot styreren
barnehjemmet, og kom aldri tilbake.
Personen hun tok kontakt med på sosialkontoret,
var jentens faste kontaktperson der. I intervjuet
med Granskingsutvalget har jenten imidlertid
ikke fortalt noe om at hun sammen med
nattevakten var på sosialkontoret, slik nattevakten
har forklart til utvalget. Jenten har forklart at
hun en gang forsøkte å ta opp seksuelle overgrep
med kontaktpersonen på sosialkontoret, men at
hun ikke husker om dette var før eller etter den
mest dramatiske handlingen. Hun fortalte kontaktpersonen
om at hun hadde det svært vanskelig,
men kom ikke inn på overgrepene.
Granskingsutvalget har også intervjuet den
nevnte kontaktpersonen på sosialkontoret. Hun