RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

160 Bergens guttehjem, Garnes bodde sammen med ektefelle og to barn i styrerleiligheten i hovedbygningen på guttehjemmet. Styrer nr. 2 hadde fullført lærerskolen våren 1969, og hadde fra høsten samme år vært ansatt som lærer ved guttehjemmet. Han var midlertidig ansatt som styrer fra sommeren 1970 og frem til institusjonen ble stengt i 1973. Styrerne skulle etter barnevernloven godkjennes av departementet, og vilkåret for slik godkjenning var at vedkommende hadde barnevernfaglig utdanning. Sosialdepartementets arkiv har utvalget funnet dokumenter som viser at styrer nr. 1 søkte om godkjenning som styrer 20.08.49, og at fylkesmannen videresendte søknaden 07.09.49 med påtegning om at han ikke hadde noe mot at søkeren ble godkjent. Utvalget har imidlertid ikke funnet departementets vedtak i saken. Siden det var sendt søknad før loven trådte i kraft, ville det etter Granskingsutvalgets oppfatning være naturlig at departementet hadde fulgt opp dette etter lovens ikrafttreden, men det er ikke funnet dokumentasjon på at det ble gjort. Siden institusjonen også hadde egen skole, var det også et krav om godkjenning som skolestyrer. Dette var skolemyndighetenes ansvar. Styrer nr. 1 fylte formalkravene for å være skolestyrer, og Granskingsutvalget legger til grunn at slik godkjenning ble gitt fra skolemyndighetene i Bergen kommune. Etter at styrer nr. 1 gikk av etter oppnådd aldersgrense ved årsskiftet 1969/70, ble styreren ved Årstad skole trukket inn som en form for styrer ved Bergens guttehjem, mens en av lærerne sto for den daglige ledelse. I brev av 19.06.70 foreslo skoleinspektøren for Bergen skolestyre at denne læreren fungerte i skolestyrerstillingen inntil videre, dog ikke ut over skoleåret 1970/71 (styrer nr. 2). Det fremgår av brevet at grunnen til at skolestyrerstillingen ikke var blitt utlyst og besatt, var at kombinasjonen mellom skolestyrerstillingen og styrerstillingen for internatet og eiendommen vanskelig kunne opprettholdes som varig ordning. Styret for stiftelsen og skoleadministrasjonen trengte derfor tid til å samarbeide om en nyordning som kunne være tjenlig. Dette måtte ordnes før styrerstillingen ble normert og utlyst på ny. Bergen skolestyre søkte senere til Kirke- og undervisningsdepartementet om at styrer nr. 2 fikk fortsette som midlertidig skolestyrer ved guttehjemmet frem til 31.12.71. Departementet godkjente ham som styrer ut skoleåret 1971/72. Den midlertidige godkjenningen ble gitt til tross for at han ikke hadde lang nok tjenestetid for å fylle de formelle kravene for tilsetting i en skolestyrerstilling. Styrer nr. 2 hadde ingen barnevernfaglig utdanning, og hadde således ikke de formelle kvalifikasjonene for godkjenning som styrer for barnehjemmet. Det ble heller ikke søkt om slik godkjenning i forbindelse med ansettelsen. Bergen barnevernsnemnd var ikke inne i bildet i denne sammenheng, og heller ikke fylkesmannen eller departementet synes å ha vært det. Godkjenningssaken ble først behandlet på et senere tidspunkt, etter at Sivilombudsmannen begynte å undersøke forholdene ved guttehjemmet høsten 1971. Søknaden fra guttehjemmets styre er datert 04.12.71. Det ble da søkt om godkjenning frem til 30.06.72. Det fremgår av en rapport datert 14.12.71 fra fylkesmannens barnevernsekretær, at barnevernloven kap. VII var ukjent for formannen i styret for guttehjemmet. Dette kan være en forklaring på hvorfor det ikke ble søkt om godkjenning på et tidligere tidspunkt. Det nevnte kapittelet i loven gjelder barnehjem, og fastsetter bl.a. at styrer for slik institusjon skal ha godkjenning. Uklarheten om guttehjemmets status, som beskrevet i avsnitt 10.3, kan også være en grunn til at barnevernsmyndighetene ikke behandlet noen godkjenningssak. I rapporten avgitt til Sivilombudsmannen, datert 23.03.72, opplyste Sosialdepartementet at det hadde mottatt søknad om midlertidig godkjenning av styreren. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at slik godkjenning ble gitt. I så fall må det ha skjedd kort tid før institusjonen ble nedlagt. Foruten styreren, var det i perioden 1954–73 ansatt en eller flere lærere ved institusjonen til enhver tid. I arkivmaterialet avgitt fra guttehjemmet finnes det noen opplysninger om lærerne, men opplysningene er nokså ufullstendige for noen år. Opplysningene er dessuten upresise mht. når den enkelte ansatte begynte og sluttet, og hvor mange som har vært ansatt til enhver tid. Hovedregelen synes imidlertid å ha vært at det var to lærere ansatt ved guttehjemmet til enhver tid, i tillegg til styreren som også hadde noe undervisning. Lærerne bodde som hovedregel på guttehjemmet. De var i all hovedsak menn. Det var imidlertid en kvinnelig lærer helt i begynnelsen og en helt på slutten av den perioden utvalget har gransket. I perioden frem til 01.07.61 ble lærerne ansatt og lønnet av stiftelsen som eide institusjonen. Etter at skolen ved guttehjemmet ble administrativt overtatt av Bergen skolestyre fra det nevnte tidspunktet, var det skolestyret som ansatte og lønnet lærerne. Arkivmaterialet avgitt fra guttehjemmet gir få opplysninger om hvilken utdannelse lærerne hadde. Det synes imidlertid klart at det ikke har
vært noen ansatte med barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning. Det er ikke funnet arkivopplysninger som dokumenterer at man har hatt slik utdanning, og heller ikke intervjuene med barn eller ansatte gir holdepunkter for å anta det. Institusjonen har til tider hatt problemer med å skaffe lærere med lærerutdanning. Arkivet avgitt fra guttehjemmet gir relativt få opplysninger om dette, men det er klare holdepunkter for at det har vært et problem, i alle fall i de siste årene institusjonen var i drift. Intervjuene gir dessuten holdepunkter for at det har vært et problem også tidligere. Blant lærerne som hadde formelle kvalifikasjoner for stillingen, var det flere som var helt nyutdannete og med liten eller ingen erfaring med arbeid med barn i en vanskelig livssituasjon. Ellers synes gjennomtrekk av lærere å ha vært et problem, men heller ikke på dette punktet er opplysningene i guttehjemmets arkiv fullstendige. Et generelt inntrykk, på bakgrunn av arkivmaterialet og intervjuene, er imidlertid at mange av lærerne ikke var ved institusjonen mer enn ett skoleår før de sluttet. Noen få har vært der lenger, men ansettelsesforhold ut over 2–3 år synes å ha vært uvanlig. Lærernes oppgave var i første rekke knyttet til undervisningen, men de hadde også oppgaver i forbindelse med guttenes fritid, for eksempel i tilknytning til fritidsaktiviteter, måltider og legging om kvelden. Det var en vaktturnus som også omfattet hvilende nattevakt. Det synes ikke å ha vært ansatt egne nattevakter i noen del av den perioden utvalget har gransket. I perioder synes det å ha vært egne ansatte for å se til guttene på deres fritid, men hovedregelen har antakelig vært at styreren og lærerne hadde ansvaret for tilsynet på fritiden. På 1970tallet var det imidlertid noen sivilarbeidere ved institusjonen. Ved institusjonen var det også noen ansatte knyttet til gårdsdriften. Bemanningen synes å ha variert noe, men i det meste av den perioden utvalget har gransket, har det vært ansatt en agronom/ gårdsstyrer og en fjøs kar/sveiser. Disse personene hadde formelt sett bare ansvaret for gårdsdriften, og ikke for guttene. Guttene deltok imidlertid i gårdsarbeidet, slik at de gårdsansatte hadde en del med guttene å gjøre i den sammenheng. Institusjonen hadde også en del ansatte med ansvaret for matstell, klær, vasking osv. Blant hushjelpene synes det å ha vært en del gjennomtrekk, mens to av de ansatte var ansatt gjennom store deler av den perioden utvalget har gransket; kokken og en kvinne som stelte guttenes klær. Ingen av de nevnte ansatte hadde noe formelt ansvar i forhold til omsorgen for guttene. Bergens guttehjem, Garnes 161 Imidlertid har mange av guttene forklart til Granskingsutvalget at de hadde en del kontakt med kvinnen som stelte klærne. I Sosialdepartementets rapport av 23.03.72 til Sivilombudsmannen, fremgår det at det pr november 1971 var ansatt en styrer, en lærer, en gårdsstyrer, en kokke, en kjøkkenhjelp, og en avdelingsstyrer. Etter at Dagbladet hadde tatt opp saken vedrørende guttehjemmet, hadde skolestyret sørget for å ansette en student som lærer og en student som fritidsleder i tillegg. Om arbeidsoppgavene til styreren og læreren het det i rapporten bl.a.: «Styrer og lærer har siden i høst hatt alt arbeid med guttene. Med 15 gutter å ta seg av ved måltider, i skolen og i fritiden, sier det seg selv at arbeidsbyrden blir urimelig stor for begge, og kanskje særlig for styrer som altså har hatt ansvar for fjøset. De to har også fungert som hvilende nattevakt.» Departementets konklusjon med hensyn til bemanningssituasjonen, var følgende: «Det nåværende personale er utilstrekkelig for institusjonen. Skolestyrer og lærere er ansatt for og må forutsettes å ta seg av undervisningen og administrasjon av skolen, og institusjonen mangler i realiteten helt funksjonærer for det vanlige institusjonsmiljøarbeidet.» I brev av 23.03.72 til styret for Bergens guttehjem, beskrev Sosialdepartementet personellsituasjonen ved guttehjemmet som «meget vanskelig». I brevet heter det bl.a.: «Departementet mener det er nødvendig å sette i verk forskjellige tiltak midlertidig for å gjøre forholdene for guttene mer tilfredsstillende og gjøre personalet i stand til å skape et bedre og triveligere miljø for både barn og voksne. Personellsituasjonen ved institusjonen er meget vanskelig. Departementet mener det må tilsettes en avdelingsleder som bør ha utdanning som barnevernspedagog, og som kan fungere som styrerens stedfortreder. Det kom klart frem under drøftingene at skolestyrerens arbeidspress og ansvar er altfor stort, og han må avlastes for en rekke funksjoner når det gjelder arbeidet med guttene utenfor skolesituasjonen. En er klar over at det kan være vanskelig å skaffe avdelingsleder med den ønskede utdanning. En vil derfor foreslå at man averterer etter en avdelingsleder med utdanning som barnevernspedagog eller tilsvarende utdanning og praksis for arbeidet med barn og unge.» I tillegg mente departementet at det måtte være ansatt tilstrekkelig personale til å ta seg av gutte-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?