RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

128 Barnehjemmet i Sandviken 8.11 Forholdet til nabolaget og andre barn Som det fremgår av avsnittet om skolegang m v, hadde barna kontakt med barn i nærområdet, på skolen og ved enkelte organiserte fritidsaktiviteter. De hadde også kontakt med nabobarna på fritiden ellers. En jente som var ved barnehjemmet på midten av 1950-tallet, har forklart at kontakten med barn i nabolaget eller klassen ble bedre etter at hun kom til barnehjemmet, sammenlignet med perioden hun bodde ved «hjem nr. 1» ved Sandvikstorget. Hun tror ikke at barnehjemmet la begrensninger på slik kontakt, men på den annen side var det heller ikke noe som barnehjemmet stimulerte til. Barna måtte etablere kontakt selv. Jenten spilte en periode håndball i Sandviken idrettslag. Dette var positivt, men hun fikk ikke nærmere omgang med lagvenninnene ut over dette, noe hun tror har sammenheng med at hun bodde på barnehjem. Barna som bodde der, følte at det var en skam å være fra barnehjem, og at det på den måten var «på utsiden». En jente som var ved barnehjemmet i siste halvdel av 1950-tallet, har opplyst at hun fikk ha kontakt med klassevenninner på fritiden. Hun fikk være med disse hjem, men hun fikk ikke ha klassevenninner med seg til barnehjemmet med unntak av når det ble arrangert fødselsdagsselskap der. En annen jente fra omtrent samme periode, har opplyst at barna hadde god omgang og kontakt med barna som bodde i nabolaget og som de gikk i klasse med. Det var ingen restriksjoner med hensyn til slik kontakt. Hun er imidlertid ikke helt sikker på om nabobarn og klassekamerater fikk komme inn på barnehjemmet. Det kunne godt hende at noen barn ringte på døren, men normalt var de sammen på utsiden av eiendommen til barnehjemmet. Hun kan ikke huske at venninnen ble invitert inn. Hun ble med ut, for eksempel på kino. En jente som var ved barnehjemmet på 1960tallet og frem til institusjonen ble nedlagt, har ikke gitt nærmere opplysninger om forholdet til klassevenninner og nabobarn, men har opplyst at de barna som var begynt på skolen, fikk invitere klassevenninner med seg hjem i forbindelse med fødselsdagsbesøk. En ansatt fra slutten av 1950-tallet har forklart at de små barna på 3–4 år levde isolert på barnehjemmet. De hadde svært liten kontakt, om noen kontakt, med nærmiljøet. De eldre barna deltok imidlertid i bl.a. pianoundervisning og i forskjellige klubber, og de hadde også en viss kontakt med skolevenninner. Hun tror imidlertid ikke at det kom andre barn inn på barnehjemmet. Granskingsutvalget legger til grunn at i alle fall de større barna ved barnehjemmet har hatt et relativt normalt forhold til klassevenninner og nabobarn. Det synes imidlertid å ha vært en begrensning med hensyn til å ha kontakt med andre barn inne på selve barnehjemmet. Med unntak av fødselsdagsbesøk, synes det å ha vært sjelden at det var andre barn inne på hjemmet. Om dette skyltes et forbud mot besøk på barnehjemmet, eller om det var fordi barna var flaue over å bo på barnehjem, synes imidlertid noe uklart. Men det synes i alle fall å ha vært slik at det ikke ble oppmuntret til kontakt inne på hjemmet fra de ansattes side. 8.12 Adferdsregulering og straffereaksjoner Ovenfor er det beskrevet noen tilfeller av fysisk avstraffelse i forbindelse med lekselesingen og måltidene. Jenten som forklarte at hun ble utsatt for slike avstraffelser i forbindelse med leksearbeidet, har opplyst at hun også ellers opplevde mange tilfeller av fysiske avstraffelser ved barnehjemmet. Hun ble slått, lugget og knepet. Bakgrunnen for at de ble straffet på denne måten, kunne være at de ikke utførte de pliktene de hadde, at de ikke fulgte helt med eller ikke var flinke nok under måltidene. Det forekom også at de ble straffet for uforskyldte ting, for eksempel om barna var ute og lekte og fikk skitnet til eller revet klærne sine. Hun har også opplyst at hun enkelte ganger kunne kaste opp i sengen om natten, og når dette ble oppdaget ble hun slått. Også noen ganger dersom hun tisset seg ut om natten, ble hun slått for dette. Noen ganger klarte hun å ta av sengetøyet, gå ned trappen til vaskekjelleren hvor hun la dette, og ta med seg nytt sengetøy for å legge på sengen. Dette gjorde hun om natten, i mørke. Tre av jentene fra 1950-tallet har opplyst at styreren utøvde tvang i forhold til å få dem til å spise opp maten, slik som beskrevet i avsnitt 8.6 ovenfor. To av jentene har ikke forklart seg om avstraffelser utover dette. Den ene av dem har for eksempel forklart at styreren var «et veldig greit menneske». Hun hadde aldri sett at styreren hadde lagt hånd på noen, og hun var heller ikke blitt slått selv. Hun har imidlertid forklart at det kan ha skjedd at hun har blitt lugget. Hun presiserte da at det ikke var lugging «i den forstand», men at styreren kunne «trekke i håret». I ettertid har jenten fått høre fra andre at styreren skal ha slått barn, etter at hun selv flyttet fra barnehjemmet.
En tredje jente, som også var der på 1950-tallet, har forklart at styreren forskjellsbehandlet barna, og at hun straffet barna fysisk både i tilknytning til måltidene og ellers. Hun slo, knep og lugget barna, og kunne dessuten slå hodet til barna mot gulvet. Ifølge jenten var dette noe som avtok etter hvert som hun selv ble eldre. Jenten tror at det var fordi arbeidspresset ble redusert. Hun tror at styreren handlet som hun gjorde fordi arbeidspresset var så stort. Styreren fikk kongens fortjenestemedalje i sølv på sin 80-årsdag, og det mener jenten at styreren fortjente, til tross for at hun straffet barna slik som beskrevet. Jenten har imidlertid gitt klart uttrykk for at styrerens avstraffelser var uakseptable. En jente som var ved barnehjemmet Anna Jebsens Minde, har forklart at jentene som ble overflyttet dit fra barnehjemmet i Sandviken i 1970, fortalte henne at de ble slått, og at de hadde fått juling ved det barnehjemmet de kom fra. En assistent fra slutten av 1950-tallet har forklart at styreren var blid, men at hun også kunne være streng. Hun hadde autoritet i forhold til både barna og de ansatte. Assistenten har videre forklart at styreren mente at barna som var kommet i 3–4 årsalderen, men som ikke var tørre, skulle slås på baken. Selv var assistenten uenig i dette, og verken hun eller praktikanten slo barna. Hun hørte imidlertid at styreren slo disse barna «på blanke messingen», når de hadde gjort på seg, og at barna gråt når de ble slått. Hun syntes også den gang at dette var «forferdelig». Denne ansatte har ikke sett styreren slå i andre situasjoner enn de som er beskrevet her. En ansatt som var der på slutten av 1960-tallet, har opplyst til Granskingsutvalget at styreren brukte å slå som et ledd i oppdragelsen. Som tidligere nevnt, var hun i alle fall en gang vitne til at styreren dunket hodet til en jente i bordet fordi hun hadde vanskelig for å lære under lekselesingen. Den ansatte har videre forklart seg om et barn som fremdeles tisset på seg da det var to år gammelt. Styreren krevde da at den ansatte skulle slå barnet på baken hver gang det tisset på seg. Hensikten med dette var at barnet skulle slutte å tisse på seg. Styreren skal ha sagt «nå gir du barnet en klaps!» mens den ansatte stelte barnet. Den ansatte gjorde ikke dette, men bare strøk barnet over baken. Styreren gikk da sin vei, og ga etter dette opp å få den ansatte til å slå barnet. Utover de episodene som er beskrevet her, kan denne ansatte ikke huske å ha vært vitne til at barna ble slått av styreren. Hun har imidlertid i ettertid fått opplyst av en person som tidligere har vært barn ved barnehjemmet, at hun ble slått av styreren. Barnehjemmet i Sandviken 129 Som tidligere nevnt tok tre av de ansatte opp blant annet dette at styreren slo barna, med et styremedlem. Den av de ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, opplevde det slik at styremedlemmet ikke tok henvendelsen på alvor. Han sa riktignok at han skulle sjekke dette opp, men det skjedde ikke noe i ettertid. Hun har videre forklart at barnepleieren som var sammen med henne da de henvendte seg til styremedlemmet, hadde opplyst til henne at hun hadde gjort en ny henvendelse til styret etter en tid, fordi den første henvendelsen ikke hadde ført til noe. Styret slapp å forholde seg til den siste henvendelsen fordi barnehjemmet ble nedlagt. I det før nevnte notatet av 14.12.68, skrev styremedlemmet følgende om det at styreren slo barna: «Det alvorligste er at bestyrerinnen også slår barna, samtidig som hun maser og «kjefter» altfor meget på dem. Denne hennes aggresjon må sees som manglende evne til å mestre barna og i manglende vurdering av de konsekvenser det kan få til alle sider. Følgene av disse forhold er at samtlige nevnte tre funksjonærer ved barnehjemmet slutter nå på nyåret. De har alle vært der bare et halvt års tid, men orker ikke fortsette under disse forhold. Og de anser det som sin plikt både overfor barna, hjemmet og styret å gjøre oppmerksom på forholdene.» De siste to avsnittene i det siterte sikter ikke bare til det at styreren skulle ha slått barna, men også til den tidligere nevnte kritikken i forhold til klær, mat og lekselesing. I tillegg var det fremsatt kritikk om at styreren hadde nedsatt hørsel og tiltakende glemsomhet, som gjorde at hun, etter de ansattes oppfatning, måtte anses som uskikket til lenger å ha ansvaret for hjemmet. Granskingsutvalget har funnet en del dokumentasjon om hvordan denne henvendelsen ble fulgt opp fra styrets side. Denne dokumentasjonen er funnet i barnehjemmets arkiv, som nå er avgitt til Hordaland fylkesarkiv. Det fremgår av det nevnte notatet at styremedlemmet regnet meldingen fra de ansatte for å være «av alvorlig karakter». Notatet ble sendt til styrets formann, varaformann og kasserer, med tanke på en «forhåndsbehandling av saken», før den ble lagt frem i styremøte. I et brev av 15.12.68, merket «konfidensiell sak», fra styreformannen til varaformannen og kassereren, fremgår følgende: «I dag har jeg mottatt vedlagte rapport som straks herved sendes Dem. Vi bør snarest mulig få en forhåndskonferanse om tingene. Bestyrerinnen må
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?