RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

302 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter på kvelden (omkring 20.00–21.00) går for øvrig igjen i flere rapporter. En annen rapport fra samme år, handler om et tilfelle der en gutt skar tre skiver av brunosten som han spiste før måltidet var begynt, mens en ansatt stod og så på. Reaksjonen var at den ansatte «fikte til ham med flat hånd på kinnet». Rapportene gir også enkelte beskrivelser av at gutter ble nektet å være med på aktiviteter, som en form for reaksjon. For eksempel ble en gutt nektet å være med to andre som skulle se Brann–Newcastle på stadion. Grunnen var at gutten ikke hadde «nok orden på rommet til å være med». Ved en annen anledning ble en gutt nektet å være med på kino fordi han «hadde laget et hull i en skapdør for å tøffe seg for de andre». En rapport fra 1975 beskriver et tilfelle der en gutt hadde slurvet med foringen for å kunne se et TV-program. I rapporten er reaksjonen beskrevet slik: «fore om igjen + rett i seng. I tillegg skal han fore i 1 uke.» Styreren har forklart til Granskingsutvalget at de noen ganger benyttet husarrest. Barna kunne også bli sendt på rommet dersom de ikke fulgte fastsatte regler. De benyttet imidlertid ingen form for straffearbeid. Fysisk avstraffelse ble ikke akseptert. Det kunne imidlertid forekomme at ansatte benyttet fysisk makt i selvforsvar. Selv benyttet han aldri vold mot ungdommene. Ingen av de guttene som er intervjuet av Granskingsutvalget har forklart at de noen gang ble slått. En gutt har beskrevet styreren som en autoritær person, men gutten ble aldri slått av styreren. En annen gutt har forklart at noen av guttene som ikke oppførte seg slik de skulle, fikk husarrest eller ble sendt på rommet. Selv opplevde han en gang å få husarrest i en uke. Han og noen andre rømte noen ganger fra Sætregården. Han opplevde ikke spesielle reaksjoner på grunn av rømningene. Noen ganger ble han fortalt, eller truet med, at de risikerte å flytte fra Sætregården. Det ble ikke fortalt hvor de i så fall måtte flytte til. Granskingsutvalget legger til grunn at ansatte ved enkelte anledninger har straffet guttene fysisk med bl.a. «lusinger». Dette var i strid med barnevernlovens forbud mot kroppslig refselse, men fysisk straff synes ikke å ha vært noe som har forekommet ofte. De enkeltepisodene som er beskrevet i dagsrapportene, kan tyde på at det har dreiet seg om impulspregete slag i opphissede situasjoner. Granskingsutvalget legger også til grunn at arbeid i stallen har vært benyttet som straff, men heller ikke dette synes å ha vært så vanlig. Ellers synes oppdragelsen ved institusjonen å ha vært preget av reaksjonsformer som husarrest og det å bli sendt tidlig til sengs. De sistnevnte reaksjonsformene finner Granskingskingsutvalget i utgangspunktet akseptable, selv om det i noen tilfeller kan settes spørsmålstegn ved forholdsmessigheten. Enkelte ganger synes det å ha vært reagert strengt i forhold til det vedkommende gutt hadde gjort. Samlet sett finner ikke Granskingsutvalget grunnlag for kritikk av særlig grad når det gjelder atferdsreguleringsmetodene ved institusjonen. Noen av reaksjonene er uakseptable, men det samlete inntrykk er at det ikke var noe autoritært eller utpreget strengt regime ved institusjonen. Samtaler med guttene synes å ha vært en vel så fremtredende del av oppdragelsen som bruk av forskjellige former for straff. 17.14 Seksuelle overgrep Flere av guttene har fortalt om det de oppfatter som seksuelle overgrep fra styrerens side. En av guttene har forklart at styreren alltid skulle vaske ham. Styreren kom inn i dusjen og vasket gutten, også rundt kjønnsorganet. Dette opplevde gutten som ekkelt og ubehagelig. På denne tiden var han 11–12 år gammel, og vasket seg selv. Han var ikke vant med noe lignende og opplevde dette som et overgrep. Gutten har videre forklart at han i den perioden han var ved institusjonen, ble fortalt om at styreren hadde forgrepet seg mot to andre gutter. Styreren skal ha kommet inn på rommet til guttene og befølt dem på kjønnsorganene. Også en annen gutt har forklart at styreren vasket guttene på kjønnsorgane. Styreren oppførte seg underlig når guttene dusjet, etter det gutten har forklart. Styreren viste hvordan guttene skulle vaske seg i skrittet ved at han tok på kjønnsorganene og på den måten ga veiledning, samtidig som han snakket om hvor viktig det var at de vasket seg grundig der. Dette skjedde påtakelig lenge og mange ganger. Styreren var selv påkledd når dette skjedde. Gutten som forklarte dette, oppfatter helt klart styrerens handlemåte som seksuelt motivert. Guttene fleipet seg imellom om dette, og snakket om at styreren måtte være homofil. Gutten tror at styreren forgrep seg seksuelt mot andre av guttene, og av mer alvorlig karakter enn han selv og andre ble utsatt for i dusjen. Gutten bodde på et senere tidspunkt sammen med en av guttene fra Sætregården, og gjennom den fortrolige kontakten han da hadde, mener han å ha fått bekreftet at gutten var utsatt for overgrep av klar og krenkende karakter, selv om gutten aldri
fortalte ham mer konkret hva han hadde blitt utsatt for. Gutten ble imidlertid fysisk syk og kastet opp når de kom inn på dette temaet. Gutten som Granskingsutvalget har intervjuet, mener at dette var en fysisk reaksjon på det gutten hadde opplevd. Gutten mener også at en annen gutt ble utsatt for mer alvorlige overgrep, uten at han kan si noe mer konkret om hva overgrepene besto i. Det han fikk høre fra gutten, ble ikke formidlet med rene ord, slik en voksen ville fortalt om overgrep, men på en slik måte et barn kunne formidle det. Også en tredje gutt har forklart at styreren ofte gikk inn i dusjen og vasket guttene som var i 16– 17 års alderen. På den tiden han var ved institusjonen, fikk han også vite at en gutt fikk besøk av styreren om natten. Han så også at styreren var i sengen til gutten som fortalte om dette. Gutten ble ikke utsatt for noen overgrep selv, men mener at styreren gjorde visse tilnærmelser som ble avvist. En gutt har forklart at han i en periode før han kom til Sætregården, bodde hjemme hos styreren. I følge gutten skjedde det da «altfor ofte» at styreren kom inn til han om natten når han sov. Gutten våknet da av at styreren satt på sengekanten, og at han hadde hånden nede i underbuksen til gutten og onanerte han. Styreren unnskyldte seg de første gangene med at han skulle kjenne om gutten hadde «tisset seg ut», noe gutten oppfattet som «en fullstendig tøvete grunn», siden han aldri hadde vært sengevæter. Videre skjedde det, både i den perioden gutten bodde hjemme hos styreren og senere ved Sætregården, at styreren kom inn til gutten når han dusjet, for å vaske han. I følge gutten vasket styreren han på kjønnsorganet og begynte også å onanere han. Etter en tid på Sætregården, gav gutten klart uttrykk for at han ikke ville ha noe av dette, og gradvis trakk styreren seg ut av dette. Gutten vet ikke sikkert om styreren har utført tilsvarende handlinger i forhold til andre gutter, men han er likevel ikke i tvil om at det har skjedd. Dette blant annet på bakgrunn av at det var et samtaleemne mellom guttene at dette var noe styreren gjorde. Det var imidlertid ingen av guttene som ga uttrykk for at de selv var utsatt for dette. Gutten har videre gitt uttrykk for at han mener at i alle fall noen av de øvrige ansatte må ha skjønt, i alle fall deler av, det styreren drev på med. Dette bygger han blant annet på at guttene snakket mye seg imellom om dette. Han gir klart uttrykk for at han ikke kan skjønne at ikke noen fra barnevernet eller lignende grep inn i forholdene på Sætregården, før langt ut på 1980-tallet. En gutt har forklart at han aldri opplevde, eller fikk høre rykter om, at det hadde skjedd noen form for overgrep ved institusjonen. Styreren ble Sætregården Ungdoms- og Ridesenter 303 i en periode kalt «homoen», men det mener han var mer preget av sjargong enn noen som helst form for realitet. Denne gutten er foreholdt at noen gutter har opplyst til Granskingsutvalget at de har opplevd styreren som seksuelt krenkende i forbindelse med vaske- og dusjesituasjoner. Gutten har til dette svart at styreren, som var veldig opptatt av hygiene, viste guttene hvordan de skulle vaske seg, også nedentil. Dette skjedde ved at styreren vasket guttene. Styreren viste gutten hvordan han skulle vaske seg da han var i 9-årsalderen. Etter dette skjedde det aldri. Men ifølge gutten har det nok skjedd at også eldre gutter ble vist hvordan de skulle vaske seg. Gutten opplevde ikke vaskingen i skrittet på noen måte som seksuelt betinget. I en straffesak fra 1985, som Granskingsutvalget har fått tilgang til, forklarte styreren til politiet at han 8–10 år før den aktuelle saken kom opp, 4–6 ganger hadde forgrepet seg mot gutter på Sætregården. Handlingene gikk ut på beføling i skrittet utenpå klærne, mens guttene lå i sengen, ifølge politiforklaringen. Disse forholdene ble henlagt på grunn av foreldelse. Styreren har forklart til Granskingsutvalget at politiforklaringen er uriktig, og at han ikke har forgrepet seg mot noen av guttene på institusjonen. Han følte seg svært dårlig behandlet av politiet, han ble varetektsfengslet og var psykisk nedkjørt. Styreren har videre forklart at han ikke dusjet sammen med guttene. Det hendte at han vasket håret deres, men bare når de ba ham om det. Han var nøye på hygieniske forhold og renhold, men han viste ikke guttene hvordan de skulle vaske seg for eksempel i skrittet. Noen av guttene som kom til Sætregården hadde dårlig hygiene, og det var derfor nødvendig å passe på at de vasket seg, etter det styreren har forklart. En gutt har forklart at han ble misbrukt av en av de øvrige ansatte. I alle fall tror han at vedkommende hadde en lederfunksjon ved institusjonen. Denne ansatte kom ofte inn på rommet til gutten når han lå alene der og hvilte middag. Den ansatte tok da frem sitt kjønnsorgan og befølte gutten på overkroppen. Gutten måtte berøre kjønnsorganet til den ansatte. Han kan ikke huske at den ansatte fikk utløsning. En gutt har forklart at han i en periode hadde en støttekontakt som forgrep seg på ham. Gutten måtte kle av seg nedentil, og han befølte støttekontakten på kjønnsorganet. En gang onanerte støttekontakten også gutten. Selv tok ikke støttekontakten av seg sine klær. Dette skjedde dels hjemme hos støttekontakten og dels i bilen. I følge gutten kan det ha skjedd 4–6 ganger.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?