RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

304 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter
Granskingsutvalget legger til grunn at styreren
ved institusjonen har forgrepet seg mot flere gutter
ved at han bl.a. har befølt dem. Ikke alle guttene
har oppfattet styrerens atferd i dusjen som
seksuelt motivert. Granskingsutvalget finner
imidlertid styrerens «opplæring» i å vaske seg i
skrittet som svært påfallende og underlig, og at
det mest sannsynlig er en seksuell motivasjon
som ligger bak. Granskingsutvalget finner det
også godtgjort at styreren har befølt gutter i andre
situasjoner, f.eks. når de har ligget i sengen.
Overgrepene som Granskingsutvalget har
fått beskrevet, var etter utvalgets oppfatning alvorlige
bl.a. fordi styreren utnyttet sin stilling og
guttenes avhengighetsforhold til ham, samt at de
var i en vanskelig livssituasjon og dermed særlig
sårbare.
Granskingsutvalget finner det videre sannsynliggjort
at en av guttene har vært utsatt for
overgrep fra en annen ansatt, og at en gutt har
vært utsatt for overgrep fra en støttekontakt, slik
som beskrevet ovenfor. Disse opplysningene er
ikke bekreftet av andre, men Granskingsutvalget
fester lit til guttenes forklaringer.
17.15 Følelsesmessig
omsorg, nærhet og tilknytning
Styreren for institusjonen har forklart til Granskingsutvalget
at han og de andre ansatte hadde
mye samtaler med ungdommene. Det var etter
hans oppfatning god tilgang på voksenkontakt.
Samtalene kunne dreie seg om for eksempel skolearbeid.
For barn som hadde et særskilt omsorgsbehov,
ble det etter hvert etablert såkalte støttefamilier,
og det ble for noen etablert støttekontakter.
I et håndskrevet, udatert notat er kontakten
med familien beskrevet slik:
«De fleste guttene reiser hjem annenhver helg,
forutsatt at familien er i stand til å ta seg av dem.
Det kan også forekomme uregelmessigheter i
dette opplegget, da hensynet til guttegruppen
som helhet, ansatte etc også spiller en stor rolle
når noen reiser hjem. Kontakten med familien er i
de fleste tilfeller god. Ofte blir den mest brukbare
kontaktmuligheten telefonen, men ikke sjelden er
søsken/far og mor her ute på besøk. Så sant som
det blir anledning til det, reiser også vi på hjemmebesøk
til guttene.»
I årsmeldingen for 1975 fremgår det at det første
konfirmasjonsselskap for en av guttene ble holdt
på gården dette året. Det var et «meget vellykket
arrangement med 14 middagsgjester og
24 gjester til kaffe».
Et eksempel på fødselsdagsfeiring finnes i to
dagsrapporter fra 1975. Granskingsutvalget har
ikke funnet noen rapporter fra juletiden, men en
rapport fra nyttårsaften 1978. Det var da bare en
gutt tilbake på institusjonen. Kvelden ble «feiret
med ribbe, raketter og mye god mat», ifølge rapporten.
En av guttene har forklart til Granskingsutvalget
at det var ingen av de ansatte han snakket
med om følelsesmessige eller mer personlige
ting. Da faren hans døde, holdt han dette for seg
selv. På skolen ble han mobbet fordi faren hans
var død, og han slo da til en av dem som mobbet
han. Ved institusjonen fikk han husarrest i en
uke på grunn av dette. Ingen ville høre hans side
av saken, noe som var veldig tungt for gutten.
Han var den gang 12 år gammel.
En annen gutt har gitt en mer positiv beskrivelse
av i alle fall noen sider ved omsorgen han fikk
ved institusjonen. Når han vurderer det i ettertid,
var tilbudet som ble gitt på Sætregården godt –
om man tenker seg styreren borte. Styreren har
han beskrevet som «en despot» som alle var redd.
Han kommanderte både på barn og ansatte. De
øvrige ansatte har han beskrevet som gode omsorgspersoner
som «turte å gi av seg selv».
Bortsett fra styreren, var de ansatte unge, etter
det den nevnte gutten har forklart. Når styreren
ikke var til stede, kunne de ta opp ting og beklage
at det var som det var, men at de kom ingen
vei med styreren. Blant temaene som ble tatt
opp, var bedre matstell og bedre inkludering
mellom barna og de ansatte. Gutten tror at styrerens
væremåte og autoritære stil gjorde det vanskelig
å ta opp ting med ham, og at de ansatte
også følte frykt for ham.
Også en annen gutt har gitt en positiv beskrivelse
av omsorgsnivået, og denne gutten har også
beskrevet styreren på en positiv måte. Omsorgen
var «allright», og i ettertid vurderer gutten Sætregården
som redningen for han selv. Det var en
mangel at de ansatte ikke hadde barnevernfaglig
utdanning, men de hadde god glød og idealisme.
Styreren var klar og forutsigbar, og guttene hadde
respekt for ham. Styreren var trygg, og gutten
opplevde ham som en farsfigur. To andre ansatte
har han beskrevet som «ressurssterke og omsorgsfulle
personer». Styreren og disse to ansatte
var viktige rollemodeller for ham, og personer
han hadde god tiltro til. Også de øvrige ansatte
husker han som positive mennesker.
En gutt som ble utsatt for seksuelle overgrep,
har naturligvis vurdert den siden av omsorgen
som klart negativt. På den annen side har han
fremhevet at det også var mye positivt på Sætregården.
Dette knytter han til stedet, gården og