17.09.2013 Views

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

med hensyn til hvilke tiltak som eventuelt burde<br />

iverksettes. Formuleringen «best mulig kjennskap»<br />

i barnevernloven § 6 annet ledd, og uttalelsene<br />

i <strong>for</strong>arbeidene om betydningen av sakens<br />

opplysning tilsier at kravene til saksutredning<br />

var <strong>for</strong>holdsvis strenge. 57<br />

Bestemmelsen i barnevernloven § 6 må vel i<br />

hovedsak <strong>for</strong>stås på samme måte som den alminnelige<br />

regelen i <strong>for</strong>valtningsloven § 17 første<br />

ledd om at «<strong>for</strong>valtningsorganet skal påse at saken<br />

er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».<br />

Undersøkelsesplikten vil bl a variere etter<br />

<strong>for</strong>holdene i den enkelte sak og etter hvilke praktiske<br />

muligheter <strong>for</strong>valtningen har til å få satt i<br />

verk nærmere undersøkelser. 58 Det stilles strenge<br />

krav til undersøkelsen i saker som gjelder<br />

mer omfattende eller særlig byrdefulle inngrep. 59<br />

Omsorgsovertakelse og plassering i barneverninstitusjon<br />

vil ofte oppleves som et alvorlig inngrep,<br />

og noe som klart nok har betydning <strong>for</strong><br />

hvilke krav som stilles til saksbehandlingen.<br />

Barnevernsnemnda kunne med hjemmel i<br />

barnevernloven § 7 første ledd innhente opplysninger<br />

<strong>fra</strong> enhver person som var bosatt i kommunen.<br />

Forklaringer <strong>fra</strong> personer bosatt i andre<br />

kommuner skulle søkes innhentet av barnevernsnemnda<br />

der. Vedkommende hadde ikke<br />

plikt til å <strong>for</strong>klare seg <strong>for</strong> nemnda, men etter § 7<br />

annet ledd kunne nemnda, om den fant det påkrevd,<br />

kreve bevisopptak ved domstolene. Taushetsplikten<br />

var ikke til hinder <strong>for</strong> at offentlige<br />

myndigheter og tjenestemenn, leger, helsesøstre,<br />

sykepleiere, jordmødre, husmorvikarer eller<br />

andre i lignende stilling kunne gi barnevernsnemnda<br />

de nødvendige opplysninger.<br />

Loven stilte ikke bestemte krav til hvilken<br />

<strong>for</strong>m innhentingen av opplysningene skulle ha.<br />

Ifølge Sosialdepartementets rundskriv nr. 2,<br />

kunne dette skje muntlig eller skriftlig, men når<br />

<strong>for</strong>klaringene var av særlig betydning, burde<br />

nemnda søke å få vedkommende til å <strong>for</strong>klare<br />

seg i møte i nemnda. 60<br />

4.6.4 Nærmere om<br />

krav til undersøkelse av barnet<br />

Det sentrale spørsmålet når barnevernsnemnda<br />

skulle gripe inn over<strong>for</strong> barn ville alltid være hvil-<br />

57. Sml Knut Sveri, Barnevernloven s. 43–44, som mener<br />

at § 6 gir liten veiledning.<br />

58. Arvid Frihagen, Forvaltningsloven (2 utg 1986) bind II<br />

s. 403.<br />

59. Arvid Frihagen, Forvaltningsloven (2 utg 1986) bind II<br />

s. 405.<br />

60. Sosialdepartementets rundskriv nr. 2 om barnevernet,<br />

Forskrifter <strong>for</strong> barnevernsnemnda avnitt IV.<br />

Rettslige rammer 35<br />

ke tiltak som burde iverksettes <strong>for</strong> å verne barnet<br />

og <strong>for</strong> å gi det den pleie eller behandling det hadde<br />

behov <strong>for</strong>. Barnvernkomitéen ga uttrykk <strong>for</strong><br />

at undersøkelse av alminnelig lege i mange tilfeller<br />

ville være tilstrekkelig, særlig hvor det var<br />

<strong>for</strong>hold i hjemmet, økonomiske vansker og lignende<br />

som var problemet, og barnet viste normal<br />

atferd. Dette gjaldt i første rekke barn som om<br />

det måtte fjernes <strong>fra</strong> hjemmet, ville bli plassert i<br />

fosterhjem eller alminnelig barnehjem. 61<br />

Barnevernkomitéen <strong>for</strong>eslo en regel om at i<br />

alle tilfeller hvor det var grunn til å anta at barnet<br />

led av sykdom eller av kroppslige eller sjelelige<br />

mangler, hadde nemnda plikt til å sørge <strong>for</strong> at<br />

barnet ble undersøkt av lege før det ble truffet<br />

vedtak i saken. 62 Bestemmelsen ble <strong>for</strong>eslått tatt<br />

inn i lovens § 6, og det synes klart at Barnevernkomitéen<br />

så legeundersøkelsen som en sentral<br />

del av saksopplysningen før vedtak ble truffet.<br />

Barnevernkomitéen <strong>for</strong>eslo <strong>for</strong> øvrig at legeundersøkelse<br />

av barn som var syke eller led av<br />

kroppslige eller sjelelige mangler skulle gjennomføres<br />

før det ble anbrakt, med mindre det<br />

var gjort på <strong>for</strong>hånd etter § 6. 63 Komitéen understreket<br />

at «hele barnets fremtid kan være avhengig<br />

av om dette gjøres». 64<br />

I <strong>for</strong>bindelse med høringen ble det <strong>fra</strong> flere<br />

holdt påpekt at et barn alltid burde undersøkes<br />

av lege før et barn ble satt bort, altså ikke bare i<br />

de tilfeller hvor nemnda hadde grunn til å anta at<br />

barnet led av sykdom osv. Dette var departementet<br />

enig i, og barnevernloven § 23 første punktum<br />

fastsatte at barnet alltid skulle undersøkes<br />

av lege før anbringelse skjedde. 65<br />

Bestemmelsen ble ikke tatt inn i lovens § 6 som<br />

altså gjaldt utredning av saken før vedtak ble truffet.<br />

Barnevernkomitéens <strong>for</strong>slag om legeundersøkelse<br />

i § 6 ble i loven erstattet med en henvisning<br />

til § 23. Departementets om<strong>for</strong>mulering av lovteksten<br />

tyder på at det ikke var noe absolutt krav<br />

om legeundersøkelse før vedtak ble truffet. De høringsuttalelser<br />

departementet refererer i proposisjonen,<br />

viser at man i første rekke hadde helsemessige<br />

hensyn i tankene. Man ønsket bl a å<br />

minske nemndas ansvar når barnet ble satt bort til<br />

fremmede. Det var et generelt behov <strong>for</strong> å få fastslått<br />

barnets helsetilstand, og man måtte også<br />

søke å hindre at barn med smittsom sykdom smittet<br />

andre. Hensynet til at legeundersøkelsen kunne<br />

bidra til at barnevernsnemnda skulle ha et best<br />

61. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I s. 42.<br />

62. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I s. 47 og 90.<br />

63. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I s. 93.<br />

64. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I s. 82.<br />

65. Ot prp nr. 56 (1952) s. 16–17.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!