RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

34 Rettslige rammer Av plasshensyn vil kun en begrenset del av saksbehandlingsreglene i barnvernloven og forvaltningsloven bli behandlet her. Oversikten i det følgende er begrenset til de bestemmelser som er mest relevante i forhold til utvalgets mandat. Utvalget sikter da særlig til mandatets punkt 2) bokstav d) om at barn har vært tvangsplassert i institusjonen uten lovlige vedtak. Dette oppfatter utvalget slik at det ikke bare siktes til de materielle vilkår for inngrep (jf avsnitt 4.5 Vilkår for plassering i barneverninstitusjon, ovenfor), men også de saksbehandlingsregler som måtte følges i forbindelse med behandlingen av saken. Et sentralt formål med saksbehandlingsreglene er å sikre materielt riktige og hensiktsmessige avgjørelser basert på et korrekt og fullstendig faktisk grunnlag. Klageordningen og adgangen til overprøving av domstolene er tema som faller utenfor utvalgets mandat. For oversiktens del vil noen hovedtrekk i disse reglene også bli omtalt. 4.6.2 Tvangsplasseringer og frivillige plasseringer Som tidligere nevnt skulle vedkommende by- eller herredsrettsdommer tiltre nemnda som medlem bl a ved behandling av saker der det var spørsmål om å overta omsorgen for et barn uten samtykke fra foreldre eller foresatte, jf § 5 første ledd bokstav a). Etter lovens ordlyd var det ikke et krav om at samtykke til plassering skulle være skriftlig. Forarbeidene til loven sier heller ikke noe om dette. Det må på denne bakgrunn legges til grunn at et muntlig samtykke var tilstrekkelig, selv om skriftlig samtykke naturligvis ville være en fordel av notoritetshensyn. Dersom samtykket ble trukket tilbake, måtte § 5 forstås slik at saken måtte tas opp igjen og behandles i samsvar med denne bestemmelse. 4.6.3 Alminnelige krav til opplysning av saken Etter barnevernloven § 6 første ledd skulle formannen i barnevernsnemnda sørge for at de saker som ble lagt frem for nemnda var «nøye undersøkt» på forhånd. I annet ledd var dette utdypet slik: «Det må skaffes best mulig kjennskap til barnet og hele dets miljø, til foreldrene og forholdene i heimen, skolen osv.» Bestemmelsens første ledd plasserte ansvaret for sakens opplysning hos formannen. Det var imidlertid opp til formannen om han ville foreta undersøkelsene selv eller om han ville overlate dette til et eller flere av de øvrige nemndmedlemmene, eller til en funksjonær ved nemndas kontor. 53 Det var som tidligere nevnt, lovgivers forutsetning at rettsikkerhetsproblemene knyttet til de forholdsvis vide og vage inngrepskriteriene skulle kompenseres av en grundig saksbehandling og opplysning av saken. Barnevernkomitéen uttalte om dette: 54 «Betydelige garantier mot uberettigede og forfeilede inngrep vil fortsatt ligge i selve formålet med barnevernsnemndas virksomhet og i bestemmelsene om behandlingsmåten, nemlig de undersøkelser som skal foretas, foreldrenes og barnets adgang til å uttale seg, dommerens medvirkning og ledelse av disse saker og adgangen til å anke.» I kapittelet om forebyggende tiltak, fremhevet Barnevernkomitéen at det første vilkåret for et heldig utfall av slike tiltak var at det ble foretatt en grundig undersøkelse for å bringe årsakene til det uheldige forhold på det rene. Som regel ville det være nødvendig å besøke hjemmet og å snakke med foreldrene, barnet, skolen m v. Først når en hadde fått mest mulig klarhet i de ofte innfløkte årsaker til at forholdene i et hjem ikke var tilfredsstillende, ville en kunne avgjøre hva slags tiltak som kunne komme på tale. 55 Betydningen av å skaffe seg best mulig kjennskap til barnet og hele dets miljø, helst før møtene i nemnda, ble også understreket i Sosialdepartementets rundskriv nr. 2, avsnitt IV. I kapittelet om anbringelse av de barn som nemnda hadde overtatt omsorgen for, understreket Barnevernkomitéen at samfunnet tok på seg et meget stort ansvar ved å overta omsorgen for et barn. Det var av avgjørende betydning at barnevernsnemnda i det enkelte tilfelle fant frem til den best mulige måten å anbringe barnet på. 56 Dette var noe av bakgrunnen for at man mente at barnet burde undersøkes av lege og eventuelt underlegges psykiatrisk-psykologiske undersøkelser, jf avsnitt 4.6.4 Nærmere om krav til undersøkelse av barnet, nedenfor. Undersøkelsen måtte således ha som siktemål å skaffe et tilstrekkelig fullstendig grunnlag for at barnevernsnemnda skulle kunne ta stilling til om vilkårene for inngrep var til stede, og for at nemnda skulle kunne utøve et forsvarlig skjønn 53. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 78. 54. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 33, jf også Ot prp nr. 56 (1952) s. 11. 55. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 38. 56. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 40.
med hensyn til hvilke tiltak som eventuelt burde iverksettes. Formuleringen «best mulig kjennskap» i barnevernloven § 6 annet ledd, og uttalelsene i forarbeidene om betydningen av sakens opplysning tilsier at kravene til saksutredning var forholdsvis strenge. 57 Bestemmelsen i barnevernloven § 6 må vel i hovedsak forstås på samme måte som den alminnelige regelen i forvaltningsloven § 17 første ledd om at «forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Undersøkelsesplikten vil bl a variere etter forholdene i den enkelte sak og etter hvilke praktiske muligheter forvaltningen har til å få satt i verk nærmere undersøkelser. 58 Det stilles strenge krav til undersøkelsen i saker som gjelder mer omfattende eller særlig byrdefulle inngrep. 59 Omsorgsovertakelse og plassering i barneverninstitusjon vil ofte oppleves som et alvorlig inngrep, og noe som klart nok har betydning for hvilke krav som stilles til saksbehandlingen. Barnevernsnemnda kunne med hjemmel i barnevernloven § 7 første ledd innhente opplysninger fra enhver person som var bosatt i kommunen. Forklaringer fra personer bosatt i andre kommuner skulle søkes innhentet av barnevernsnemnda der. Vedkommende hadde ikke plikt til å forklare seg for nemnda, men etter § 7 annet ledd kunne nemnda, om den fant det påkrevd, kreve bevisopptak ved domstolene. Taushetsplikten var ikke til hinder for at offentlige myndigheter og tjenestemenn, leger, helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, husmorvikarer eller andre i lignende stilling kunne gi barnevernsnemnda de nødvendige opplysninger. Loven stilte ikke bestemte krav til hvilken form innhentingen av opplysningene skulle ha. Ifølge Sosialdepartementets rundskriv nr. 2, kunne dette skje muntlig eller skriftlig, men når forklaringene var av særlig betydning, burde nemnda søke å få vedkommende til å forklare seg i møte i nemnda. 60 4.6.4 Nærmere om krav til undersøkelse av barnet Det sentrale spørsmålet når barnevernsnemnda skulle gripe inn overfor barn ville alltid være hvil- 57. Sml Knut Sveri, Barnevernloven s. 43–44, som mener at § 6 gir liten veiledning. 58. Arvid Frihagen, Forvaltningsloven (2 utg 1986) bind II s. 403. 59. Arvid Frihagen, Forvaltningsloven (2 utg 1986) bind II s. 405. 60. Sosialdepartementets rundskriv nr. 2 om barnevernet, Forskrifter for barnevernsnemnda avnitt IV. Rettslige rammer 35 ke tiltak som burde iverksettes for å verne barnet og for å gi det den pleie eller behandling det hadde behov for. Barnvernkomitéen ga uttrykk for at undersøkelse av alminnelig lege i mange tilfeller ville være tilstrekkelig, særlig hvor det var forhold i hjemmet, økonomiske vansker og lignende som var problemet, og barnet viste normal atferd. Dette gjaldt i første rekke barn som om det måtte fjernes fra hjemmet, ville bli plassert i fosterhjem eller alminnelig barnehjem. 61 Barnevernkomitéen foreslo en regel om at i alle tilfeller hvor det var grunn til å anta at barnet led av sykdom eller av kroppslige eller sjelelige mangler, hadde nemnda plikt til å sørge for at barnet ble undersøkt av lege før det ble truffet vedtak i saken. 62 Bestemmelsen ble foreslått tatt inn i lovens § 6, og det synes klart at Barnevernkomitéen så legeundersøkelsen som en sentral del av saksopplysningen før vedtak ble truffet. Barnevernkomitéen foreslo for øvrig at legeundersøkelse av barn som var syke eller led av kroppslige eller sjelelige mangler skulle gjennomføres før det ble anbrakt, med mindre det var gjort på forhånd etter § 6. 63 Komitéen understreket at «hele barnets fremtid kan være avhengig av om dette gjøres». 64 I forbindelse med høringen ble det fra flere holdt påpekt at et barn alltid burde undersøkes av lege før et barn ble satt bort, altså ikke bare i de tilfeller hvor nemnda hadde grunn til å anta at barnet led av sykdom osv. Dette var departementet enig i, og barnevernloven § 23 første punktum fastsatte at barnet alltid skulle undersøkes av lege før anbringelse skjedde. 65 Bestemmelsen ble ikke tatt inn i lovens § 6 som altså gjaldt utredning av saken før vedtak ble truffet. Barnevernkomitéens forslag om legeundersøkelse i § 6 ble i loven erstattet med en henvisning til § 23. Departementets omformulering av lovteksten tyder på at det ikke var noe absolutt krav om legeundersøkelse før vedtak ble truffet. De høringsuttalelser departementet refererer i proposisjonen, viser at man i første rekke hadde helsemessige hensyn i tankene. Man ønsket bl a å minske nemndas ansvar når barnet ble satt bort til fremmede. Det var et generelt behov for å få fastslått barnets helsetilstand, og man måtte også søke å hindre at barn med smittsom sykdom smittet andre. Hensynet til at legeundersøkelsen kunne bidra til at barnevernsnemnda skulle ha et best 61. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 42. 62. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 47 og 90. 63. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 93. 64. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 82. 65. Ot prp nr. 56 (1952) s. 16–17.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?