RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

60 Vedtak om plassering på den måten at barnevernkontorets innstilling med begrunnelse er inntatt i protokollen, med barnevernsnemndas tilføyelse «innstillig vedtatt». Det skjedde sjelden eller aldri at nemnda ikke var enig i innstillingen. Begrunnelsene var ofte meget knappe. Hele innstillingen var ofte ikke mer enn på en halv side, og faktabeskrivelsen var gjerne ikke på mer enn noen linjer. På den annen side kom det nok frem hva som er den sentrale begrunnelsen for omsorgsovertakelse. En begrunnelse lyder for eksempel slik: «Han gikk i sommer ut 6. klasse og etter anbefaling fra overlæreren ved Fridalen og Solhaug skole, samt sosiallærer (…) er [gutten] er blitt overført til Bergens guttehjem, Garnes fra inneværende skoleår. Årsaken til overflyttingen er barnets vanskelige forhold både i kameratflokken og hjemme, med en syk far og en mor som har måttet være ute i arbeid og av den grunn ikke har kunnet ta seg av gutten som hun mener hun burde, jfr. sosiallærerens brev av 19. juli 1961, som fremlegges sammen med sakens øvrige dokumenter.» I enkelte tilfeller er begrunnelsene enda knappere. For eksempel er det på en side i Bergen barnevernsnemndas protokoll for møte 11.01.65, opplyst at nemnda besluttet omsorgsovertakelse i fem forskjellige saker. En av begrunnelsen lyder for eksempel slik: «[Gutten] ble anbrakt i Solgården barnehjem den 31.10.64 på grunn av at moren var nervøs og skulle reise bort, i følge legeerklæring fra doktor […].» Av vedtakene skulle det gå frem at lovens vilkår og forføyninger av forskjellig art var oppfylt. Det skulle således fremgå at vilkårene i barnevernloven § 16, knyttet til barnets miljø, barnets egen adferd eller økonomiske forhold, var innfridd. Det skulle videre fremgå at omsorgsovertakelse var til «barnets beste» etter § 17, og at forebyggende tiltak var forsøkt eller ble ansett som nytteløse, jf. § 19. For plassering på barnehjem var det dessuten en forutsetning at slik plassering var best for barnet, at barnet fikk forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring der, jf. § 22. Barn skulle fortrinnsvis plasseres i en «god fosterheim», jf. § 24. I vedtakene, og det gjelder både tvangsvedtakene og de frivillige vedtakene, er det sjelden eller aldri vist til alle de nevnte lovbestemmelsene. I tvangsvedtakene er det imidlertid vist til grunnvilkårene i lovens § 16 og § 19. Når det gjelder de frivillige plasseringene, er tilfellet ofte at det overhode ikke er vist til noen lovbestemmelse, og at det således ikke fremgår hva som er den lovmessige begrunnelsen for omsorgsovertakelse og plassering på barnehjem. Dette gjelder særlig tidlig i den perioden utvalget har gransket. Senere ble det mer vanlig å ta med noen paragrafhenvisninger, iallfall til enkelte av de relevante bestemmelsene. Opplysningene i vedtakene knytter seg i første rekke til grunnvilkårene i barnevernlovens § 16, mens det sjelden er sagt noe om vurderinger omkring hva som var til barnas beste, om forebyggende tiltak var forsøkt eller ansett nytteløse. Det er også svært sjelden at det fremgår noe om hvorvidt en har vurdert plassering i fosterhjem som alternativ til barnehjem. Granskingsutvalget legger til grunn at Bergen barnevernsnemnds sekretariat hadde en vanskelig arbeidssituasjon på grunn av lav bemanning, og med for få med barnevernfaglig utdanning. Barnevernsnemnda hadde også et høyt arbeidspress, og synes dessuten til dels å ha vært sammensatt av personer uten tilfredsstilende innsikt i det saksområdet nemnda hadde ansvaret for. Samlet sett er det grunn til å tro at dette medførte at mange saker ikke ble tilfredsstillende utredet, og at det i liten grad skjedde noen reel overprøving av nemnda. Det var imidlertid et markert skille mellom tvangsvedtakene og vedtakene om frivillige plasseringer. Tvangsvedtakene synes å ha fått en mer tilfredsstillende behandling, både under saksforberedelsen og i nemndsbehandlingen. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det store flertallet av vedtakene skjedde etter samtykke fra foreldrene eller verge, og at vedtakene uten slikt samtykke ble behandlet i samsvar med barnevernloven § 5, med dommer til stede. På dette punktet må det imidlertid understrekes at utvalget ikke har tilstrekkelig grunnlag til å trekke sikre konklusjoner. Slik Granskingsutvalget ser det, kan man ikke se bort ifra at samtykke i en del tilfeller kan ha vært gitt til tross for at foreldrene egentlig ikke ville overlate omsorgen til barnevernet. Det at de aller fleste saker ble behandlet som samtykkesaker, kan i seg selv gi grunn til å spørre om foreldrene har vært utsatt for press for å gi samtykke. Barnevernsnemndene, og spesielt barnevernsnemnda i Bergen, behandlet et stort antall saker, og det var en vesentlig forenkling av saksbehandlingen når man slapp å tilkalle dommeren. Foreldrene synes som regel å ha blitt foreholdt muligheten for tvangsvedtak, og det er nærliggende å tro at foreldrene i en del tilfeller regnet med at det ikke ville nytte å protestere, og at de således samtykket til tross for at de egentlig ikke ønsket å gi fra seg barna.
Utvalget finner videre grunn til å tro at foreldrene noen ganger ikke var tilstrekkelig informert om hva samtykket innebar. Dette knytter seg særlig til informasjon om hvilket omsorgstilbud barna ville få ved de forskjellige institusjonene. Om man legger til grunn at foreldrene ikke var tilstrekkelig informert, og at de ikke ville ha samtykket dersom de hadde kjent til det tilbudet som faktisk ble gitt, vil samtykke ha vært gitt på sviktende grunnlag og derfor ikke gyldig. Det må imidlertid presisere at Granskingsutvalget ikke har kunnet påvise konkrete tilfeller der samtykket har vært gitt på sviktende grunnlag. Sett på bakgrunn av det som er avdekket om de forskjellige institusjonene, er det imidlertid grunn til å tro at noen av foreldrene ikke ville ha samtykket til omsorgsovertakelse dersom de hadde kjent til de faktiske forhold. Når det gjelder opplysningen av saken, legger utvalget til grunn at denne generelt sett var mer tilfredsstillende i tvangssakene enn i de sakene som gjaldt frivillige plasseringer. I utgangspunkter er det da også naturlig å tillegge samtykkets betydning bevisverdi, i den forstand at det hadde formodningen for seg at det var tilstrekkelig grunnlag for omsorgsovertakelse når foreldrene selv mente dette. På den annen side var det en fare for at samtykke kunne bli en sovepute for de som utredet saken, og at det derfor ble gjort for lite for å utrede om omsorgsovertakelse virkelig var det beste for barnet. Det at det noen ganger kunne være så som så med den frie viljen som lå bak samtykket, tilsa også at man burde være forsiktig med å legge så stor vekt på det. Reglene om kontradiksjon synes å ha vært fulgt i tvangssakene for så vidt gjelder foreldrene. Det synes mer tvilsomt om alle barna har fått muligheten til å forklare seg for nemnda, eller et nemdsmedlem, slik de hadde krav på. Barna synes også å ha kommet i bakgrunnen i sakene som gjaldt frivillig plassering, til tross for at de hadde rett til å forklare seg for nemnda. Inntrykket Granskingsutvalget har fått gjennom intervjuene med barna, er at de ikke har blitt hørt, og at plasseringene i mange tilfeller skjedde uten at de var orientert om det på forhånd. Det er således grunn til å tro at mange barna ikke fikk oppfylt sine rettigheter i forbindelse med saksbehandlingen, og at barnevernsnemndene kan ha gått glipp av viktig informasjon fra barnet i den enkelte sak. Etter det som fremgår av nemndsprotokollene, var det variabelt hvor mye utredningsarbeid som ble lagt ned i den enkelte sak. Undersøkelse av lege eller annen sakkyndig, synes for eksempel ikke å ha skjedd så ofte. Granskingsutvalgets samlete inntrykk er at det generelt sett at utred- Vedtak om plassering 61 ningen og saksbehandlingen var for summarisk, og at det er sannsynlig at saksutredningen i en del saker ikke tilfredsstilte lovens krav. I hvilken utstrekning manglene var så vesentlige at de kunne få betydning for vedtakets innhold, og dermed var ugyldige, er imidlertid vanskelig å ta stilling til så mange år i ettertid. Endelig legger utvalget til grunn at protokollføringen har vært mangelfull i mange saker, i første rekke de sakene som gjelder frivillig plassering. Mange begrunnelser er så kortfattede at det er lite trolig at de gir et fullstendig bilde av hvilke opplysninger vedtakene bygde på. I mange tilfeller er det også vanskelig å se om alle lovens vilkår har vært vurdert. På denne bakgrunn er det i mange tilfeller vanskelig å etterprøve om lovens vilkår for plassering var til stede, til tross for at loven forutsatte at protokollføringen skulle kunne danne grunnlag for bedømmelse av nemndas vedtak. 5.4 Materielle vilkår for plassering Som nærmere beskrevet i kapittelet om rettslige rammer, avsnitt 4.5, var det et grunnleggende vilkår etter barnevernloven § 16 enten at a) barnet ble behandlet eller levde under slike forhold at dets helse (fysisk – psykisk) eller utvikling ble utsatt for skade eller alvorlig fare, b) barnet ved lovovertredelser eller annen adferd viste så dårlig tilpasning til omgivelsene eller samfunnet at særlige åtgjerder ble funnet påkrevd, eller c) når barnet var uten forsørger eller foreldrene ikke var i stand til å forsørge det på forsvarlig måte. Intervjuene med barna og gjennomgangen av barnevernnemndenes protokoller, viser at det i den perioden utvalget har gransket, ofte var vanskelige forhold i hjemmet som var bakgrunnen for plasseringene. Mange har for eksempel beskrevet at foreldrene hadde alvorlige alkoholproblemer, og at de på ingen måte var i stand til å ta seg av barna. De fleste av de barna Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt uttrykk for at «noe måtte gjøres» slik situasjonen var. En annen sak er at mange er kritiske til det tilbudet de fikk av barnevernet etter omsorgsovertakelsen. Særlig på 1950- og 60-tallet, skilte de sosiale forholdene seg vesentlig fra det som er tilfellet i dag. Dette viser igjen i mange av barnas forklaringer, og i de vedtakene som Granskingsutvalget har sett. Ofte var det ren sosial nød som var bakgrunnen for plasseringene. Mange familier bodde svært trangt og hadde en boligstandard som sjelden forekommer i dag. Det var også den gang vanskeligere enn i dag for en enslig mor el-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59: som også hadde ledet til politianm
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?