RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

274 Småbarnstuen i hvert fall ikke ut. Det var mørkt inne i kottet. Han var på bøttekottet ca. et kvarter til en halv time. Etter dette ble han tatt ut igjen og lagt i sengen. Senere ble lege tilkalt, og det ble da konstatert at gutten hadde kikhoste. Det var den samme personen som hadde slått, som senere tilkalte lege. Det var en kvinnelig ansatt som slo, men gutten har ikke kunnet beskrive henne nærmere. Utover denne episoden, kan gutten ikke huske å ha blitt slått ved barnehjemmet. Han har heller ikke sett at andre barn ble slått, men har nevnt at en gutt fikk «ganske bra med kjeft» fordi han strakk seg og gjespet mens han satt ved bordet. Granskingsutvalget legger til grunn at det har forekommet fysiske avstraffelser tidlig i den perioden utvalget har gransket. Utvalget legger videre til grunn at det også har forekommet at barna ble skremt, slik som beskrevet ovenfor. Utvalget er usikker på om dette har vært en tilsiktet straffereaksjon. Når det gjelder resten av den perioden utvalget har gransket, er det ikke fremkommet opplysninger om uakseptable straffemetoder. 15.13 Seksuelle overgrep Det har ikke fremkommet opplysninger om seksuelle overgrep ved Småbarnstuen. 15.14 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning I en tilsynsrapport av 02.12.64 fremgår det at alle barna var samlet i lekestuen sammen med barnehagelærerinnen, som da var midlertidig ansatt. Ifølge rapporten så barna «friske og tilfredse ut». Det så ut som barnehagelærerinnen hadde «et svært godt lag med dem». I en rapport fra tilsynslegen, datert 29.10.65, ga tilsynslegen uttrykk for at barnevernsnemnda burde sørge for at barnas opphold i Småbarnstuen ikke ble for langvaring. Hun mente det var uheldig at barna ble værende der i flere år, for så å bli flyttet til et annet barnehjem: «Hvis det er klart at et barn må anbringes borte fra hjemmet på lang sikt, må det sørges for at barnet snarest mulig kommer i det barnehjem eller fosterhjem, hvor barnet skal bli også i skolealderen. Å la barna bli i Småbarnstuen år etter år inntil 1 uke eller kanskje 1 mnd før barnet skal begynne på skolen, må anses å være ytterst uheldig. Barnet får en vanskelig tid. Det skal først omstille seg i det nye hjemmet, og har vel neppe funnet trygg- het der, før det skal innføres i den helt nye livsform som skolen medfører, samt finne seg til rette i en helt ny kameratflokk. Det er sikkert også en stor påkjenning for barnet å løsrives fra den som har vært «mor» for barnet opp gjennom alle småbarnsårene, samt å skilles fra sine «søsken». Jo lenger oppholdet ved Småbarnstuen er, jo sterkere blir båndene som skal rives over.» Sosialdepartementet sluttet seg «fullt ut» til denne uttalelsen, og ba fylkesmannen, Fana barnevernsnemnd og styret for Småbarnstuen om å påse at disse retningslinjene ble fulgt. Departementet var gjennom barneverninspektørens rapporter kjent med at også inspektøren «til stadighet» hadde pekt på dette forholdet. I en tilsynsrapport datert 23.11.66 er det opplyst at to «tanter» tok seg av hver sine fire barn i forbindelse med leggingen, og «ga seg god tid med dem». Ifølge rapporten hadde dette «sikkert meget stor betydning for barna». Det var for øvrig «meget interessant å se hvordan hele atmosfæren på et barnehjem kan forandre seg til det bedre når stellet bli overtatt av en dyktig bestyrerinne». Når det gjelder kontakt med foreldre, fremgår det av Fana barnevernsnemnds vedtak av 23.11.70, nemnda ba styret om å ta styrets vedtak om besøksrett for barnas pårørende opp til ny vurdering: «Linjen i all institusjonsdrift i dag er at det ikke bør være flere restriksjoner overfor klientene enn høyst nødvendig. Det er av stor betydning for barna at kontakten med foreldre blir best mulig. Hvis besøkene bli knyttet for fast til bestemte tider, kan dette følelsesmessig virke uheldig for de barn som får lite eller intet besøk. Hvis besøkene spres, antar en at barna ikke vil legge så mye merke til hvem som får besøk og hvem som ikke får det.» På denne bakgrunn vedtok styret å endre instruksen slik at barna kunne besøkes søndag mellom kl. 13.00 og 18.00 og onsdag mellom kl. 15.00 og 18.00. Hvis noen ønsket å besøke barna ut over denne tiden, måtte det avtales på forhånd. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har som tidligere nevnt beskrevet at han hadde en del vonde opplevelser knyttet til at han ble skremt. Når det gjelder positive opplevelser, har han beskrevet en av de yngre ansatte som «et godt menneske». Han har gode minner om henne. Denne ansatte bodde ikke så veldig langt fra barnehjemmet, og gutten husker at han fikk være med henne hjem. Barna var også ute på båttur sammen med henne.
En annen gutt, som var ved barnehjemmet på slutten av 1950-tallet, har forklart at han ikke kan huske at han hadde noen å gå til dersom han hadde behov for dette. Han kan for eksempel ikke huske at noen tok han på fanget i den perioden han var ved Småbarnstuen. Det hendte heller ikke at noen leste for barna om kveldene. En gang var de på tur til travbanen for å se på hestene. En styrer fra midten av 1960-tallet har forklart at hun føler at barna hadde bra voksenkontakt på barnehjemmet. På spørsmål om noen av barna viste at de hadde særskilt behov for omsorg eller fagkyndig hjelp, har denne styreren opplyst at slik hun husker det i dag, var det en gutt som kom opp om natten for å søke trøst. Han kom da til henne, og det fikk han etter hvert lov til. Utover dette kan hun ikke huske at noe særskilt ble observert eller diskutert blant de ansatte, eller at det ble rapportert om slike forhold fra sosialkontoret. Videre har denne ansatte opplyst at barna følte tiltro til de ansatte. Hun føler at forholdene var ganske trygge og gode samlet sett. Vurdert i ettertid, var det ikke så mye de kunne ha gjort annerledes. Styreren har også opplyst at det varierte på hvilken måte barna ved barnehjemmet hadde kontakt med familien. I de tilfeller det var en fast kontaktordning, var det sosialkontoret som hadde ordnet dette. For øvrig var barnehjemmet åpent i den forstand at familiemedlemmer når som helst kunne komme på besøk til barna. Noen av barna var også hjemme hos foreldrene i helger og høytider. Andre barn hadde mindre kontakt. Granskingsutvalget legger til grunn at det var noen mangler ved den følelsesmessige omsorgen tidlig i den perioden utvalget har gransket. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig fyldig grunnlag til å trekke sikre konklusjoner. Når det gjelder senere i perioden utvalget har gransket, synes omsorgsnivået å ha vært mer tilfredsstillende. En uheldig side ved at Småbarnstuen kun var for små barn, var at de ved skolealder ble løsrevet fra sitt tilvendte miljø. Dette medførte et brudd i stabiliteten og tilknytningen i forhold til ansatte og andre barn. Dette synes i første rekke å ha vært et problem i første delen av den perioden utvalget har gransket. På 1970-tallet ble aldersspennet utvidet, slik at barna i mindre utstrekning ble utsatt for flytting. Når det gjelder kontakt med foreldrene, synes det å ha vært lagt til rette for at foreldrene kunne besøke barna på barnehjemmet. I første Småbarnstuen 275 del av perioden synes dette – i alle fall i perioder – å ha vært knyttet til faste tidspunkter, men i 1970 ble dette oppmyket noe. Når det gjelder selve omfanget av besøkene, har utvalget få opplysninger. 15.15 Helsetilbud Granskingsutvalget har funnet en avtalebekreftelse datert 10.08.51, vedrørende fast legetilsyn ved barnehjemmet. Det fremgår ikke hvor lenge denne tilsynslegen var ansatt. Ifølge en tilsynsrapport av 11.12.63 hadde barnehjemmet nå tilsynslege ved barnehjemmet. Institusjonen hadde ikke tidligere hatt fast tilsynslege. Styreren hadde gitt klart uttrykk for at det var en stor hjelp å ha en fast lege som kjente barna. Barna var for tiden friske, men det hadde vært influensa, og flere av barna hadde vært innlagt på barneklinikken for ørebetennelse. Det fremgår av tilsynslegens rapport av 29.10.65 at hun hadde vært tilsynslege siden høsten 1962, og at hun hadde sagt opp sin stilling fra 01.01.66. I denne rapporten ga hun bl.a. uttrykk for at den fremtidige tilsynslegen burde motta en liten rapport fra barnevernsnemnda om hvert enkelt barn som ble anbrakt i hjemmet, slik at vedkommende kunne ha litt kjennskap til barnas tidligere forhold, og dermed lettere kunne vurdere barnets fysiske og psykiske tilstand, og derved ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe. Etter dette synes hjemmet å ha vært uten tilsynslege en perioden, før ny tilsynslege ble ansatt i forbindelse med kommunens overtakelse av institusjonen høsten 1967. Ifølge brev av 05.10.68 var ansettelsen på 1 time pr mnd. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på hvor lenge denne tilsynslegen var ansatt. Barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har ikke gitt uttrykk for at helsetilbudet var mangelfullt. Som nevnt ovenfor, har en gutt beskrevet et tilfelle der lege ble tilkalt da han hadde kikhoste. Granskingsutvalget legger til grunn at det i største delen av den perioden utvalget har gransket, var fast tilknyttet tilsynslege ved barnehjemmet. Utvalget har få opplysninger om selve utøvelsen av legetilsynet, bortsett fra om en tilsynslege som har vært aktiv, og som har vært opptatt av mer enn det rent medisinske. Det har ikke fremkommet opplysninger som tilsier at helsetilbudet har vært mangelfullt.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?