RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

48 Rettslige rammer kiv m v var i samsvar med forskriftene, jf avsnitt ovenfor. Fylkesmannens overtilsyn omfattet også barneverninstitusjonene. Etter forskriftens § 6 skulle det føres tilsyn med at alle barneverninstitusjoner i fylket var innrettet og drevet i samsvar med lov og forskrifter og at hver enkelt institusjon og styrer var godkjent på lovbestemt måte, jf avsnitt 4.7 Krav til barneverninstitusjonene, ovenfor. Fylkesmannen skulle gi råd og veiledning om institusjonens drift og eventuelt komme med forslag til forbedringer. For å føre den nødvendige tilsynsvirksomhet, het det i forskriftens § 7 at fylkesmannen burde foreta besøk hos barnevernsnemndene og barneverninstitusjonene så ofte som han anså det påkrevd. Det var således ikke formulert noe bestemt krav om hvor ofte fylkesmannen skulle gjennomføre slike besøk, men om tilsynet som var pålagt f.eks. etter §§ 4 og 6 skulle gjennomføres på en tilfredsstillende måte, må en kunne legge til grunn at dette måtte gjennomføres med jevne mellomrom. Som nevnt innledningsvis, forutsatte Barnevernkomitéen at fylkesmennene skulle utfylle departementets inspeksjonsvirksomhet. Det primære ansvaret for tilsynet med barneverninstitusjonene lå imidlertid hos barnevernsnemndene. Fylkesmennene skulle se til at barnevernsnemndene og tilsynsførerne oppfylte sine tilsynsplikter. 4.8.4 Barnevernsnemnda Etter den midlertidige lov av 22 august 1947 om tillegg til og endring i pleiebarnloven og barneforsorgsloven, hadde helserådet ansvaret for tilsynet på lokalt nivå. Ved barnevernloven ble tilsynsansvaret lagt til barnevernsnemnda, men ellers var barnevernlovens tilsynsbestemmelser i hovedtrekk i samsvar med den loven som ble avløst. 126 Endringen av tilsynsinstans innebar imidlertid også et bredere anlagt tilsyn. Mens helserådets tilsyn i det vesentlige hadde vært av hygienisk art, skulle barnevernsnemnda ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonenes virksomhet. 127 Helserådet skulle fortsatt ha tilsynet med de hygieniske forhold ved institusjonene, se avsnitt 4.8.6, nedenfor. Etter barnevernloven § 42 første ledd, sto barneverninstitusjonene under tilsyn av barnevernsnemnda i den kommunen institusjonen lå. Kommunal institusjon sto likevel alltid under til- 126. Barnevernkomitéens innstilling I s. 55. 127. Ot prp nr. 56 (1952) s. 26. syn av nemnda i den kommunen som eide eller drev institusjonen. Barnevernloven § 42 annet ledd fastsatte hva tilsynet skulle gå ut på: «Nemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og slik at barn kan trives og føle seg trygge.» Etter § 42 tredje ledd hadde barnevernsnemnda, eller den nemnda ga fullmakt, adgang til institusjonen og kunne kreve at styreren og styret eller tilsynskomitéen ga de opplysninger som var nødvendige for tilsynet. Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 inneholdt følgende sitat fra Barnevernkomitéens innstilling, for å vise hva som lå i kravet om at tilsynet skulle omfatte alle sider ved institusjonens virksomhet: 128 «Barnevernsnemnda vil ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonens virke, som behandlingen av barna, lokaler, utstyr, arbeidsordning, personale og i det hele tatt at institusjonen blir drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter.» Med andre ord skulle barnevernsnemnda føre tilsyn med at de krav til barneverninstitusjonene som er behandlet i avsnitt 4.7 ovenfor, ble oppfylte. Nemnda hadde således et omfattende tilsynsansvar. Etter barnehjemsforskriften avsnitt XI skulle barnehjemmet tilses så ofte nemnda fant det nødvendig og minst 6 ganger årlig. De tilsynsførende skulle se til at hjemmet ble drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende lov og forskrifter, og skulle særskilt påse at hvert enkelt barn fikk den omsorg det hadde behov for. De tilsynsførende skulle holde barnevernsnemnda underrettet om forholdene ved hjemmet og om det enkelte barn. 129 Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 ga nærmere anvisning om hvordan barnevernsnemnda skulle gjennomføre tilsynet: 130 «Når tilsynet er lagt på nemnda, er det nødvendig at medlemmene har godt kjennskap til den enkelte barnevernsinstitusjon i kommunen, til persona- 128. Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 om bevernet, Barnevernsinstitusjonene, avsnitt I punkt 3. Se også Barnevernkomitéens innstilling I s. 55; Ot prp nr. 56 (1952) s. 26. 129. Gjengitt i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 316–17. 130. Gjengitt i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 266.
let og forholdene ved institusjonen i det hele. Samtlige medlemmer bør derfor ha besøkt alle institusjoner, slik at de kjenner disse. For det kontinuerlige tilsyn bør nemnda derimot utpeke en eller et par av sine medlemmer, eventuelt andre personer som er skikket og villige til å ta på seg vervet, som tilsynsførere for den enkelte institusjon. Denne eller disse må avlegge relativt hyppige besøk (minst 6 ganger årlig). De vil bli bindeleddet mellom nemnda og institusjonen og holde nemnda underrettet om forholdene til enhver tid. Departementet vil understreke at de tilsynsførende må søke å oppnå god kontakt og et tillitsfullt forhold både til personalet og barna. De vil da også kunne bli en god støtte for institusjonen. Særskilt vil departementet be nemndene se til at barna blir viet stor oppmerksomhet av de tilsynsførende.» For det tilfelle at det skulle oppstå alvorlige misforhold ved en institusjon, noe som ifølge Barnevernkomitéen flere ganger hadde forekommet, fastsatte barnevernloven § 43 hvordan barnevernsnemnda skulle forholde seg. 131 Første og annet ledd i bestemmelsen lød slik: «Finner barnevernsnemnda at barn ved en institusjon ikke blir behandlet forsvarlig eller at forholdene ved institusjonen, når det gjelder lokaler, utstyr, personale m.v. ikke er tilfredsstillende, skal den ved å vende seg til styreren, styret eller tilsynskomitéen søke utvirket at forholdene blir rettet. Fører ikke dette fram, plikter nemnda å melde fra til departementet. Er misforholdene av så alvorlig art, at nemnda finner det uforsvarlig at barna blir i institusjonen, kan nemnda beslutte at institusjonen skal stenges inntil departementets avgjerd foreligger. I så fall skal nemnda sørge for at barna inntil videre blir tatt hånd om på forsvarlig måte.» Bestemmelsen innebar en plikt for barnevernsnemnda å se til at utilfredsstillende forhold ble rettet på. 132 Nemnda hadde også hjemmel i barnevernloven § 44 til å bestemme at barnet skulle flyttes bl a av hensyn til barnets «velferd». Ifølge Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 kunne flytting være aktuelt hvis barnet trivdes dårlig i institusjonen. 133 4.8.5 Nærmere om tilsynsføreren Som nevnt tidligere, gjaldt barnevernloven kap. VI direkte kun for tilsynet med barn i fosterhjem 131. Barnevernkomitéens innstilling I s. 55–56. 132. Barnevernkomitéens innstilling I s. 85. 133. Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 om barnevernet, Barnevernsinstitusjonene, avsnitt I pkt 3. Rettslige rammer 49 og ikke for barn i barnehjem. Dette kapittelet inneholdt bl a regler om oppnevning av tilsynsfører og om dennes oppgaver. Om man tok lovteksten på ordet, skulle man kanskje tro at det ikke var noe krav om tilsyn med det enkelte barn i barneverninstitusjonene. Knut Sveri antar imidlertid at det beror på en ren forglemmelse fra lovgivers side at dette tilsynskapitlet hele tiden bruker uttrykkene «fosterbarn» og «fosterhjem». Det er ingen grunn til at barn som nemnda overtok omsorgen for uten å plassere dem i fosterhjem skulle være uten tilsyn. 134 Tilsynet med institusjonene etter reglene som er beskrevet i avsnitt 4.8.4 ovenfor, omfattet klart nok også det enkelte barn, men lovens regler om tilsynsførerens oppgaver presiserte ytterligere hvordan det enkelte barn skulle følges opp av tilsynsføreren. Lovens manglende regulering av tilsynet med det enkelte barn i barnehjem ble rettet opp dels i barnehjemsforskriften og dels i rundskriv. Det fremgikk klart av barnehjemsforskriften og rundskriv nr. 4 at tilsynet med institusjonene også skulle omfatte det enkelte barn, jf avsnitt 4.8.4 ovenfor. Sosialdepartementet fastsatte dessuten i rundskriv nr. 3 at den ordningen med tilsynsfører som gjaldt for fosterbarn, også skulle gjelde for barn anbrakt i barnehjem og andre institusjoner (unntatt spesialskoler og verneskoler). Dette gjaldt enten barnet var anbrakt der av barnevernsnemnda eller av private: 135 «Særskilt må nemndene se til at barna blir viet stor oppmerksomhet av de tilsynsførende. Spesielt når det gjelder barneheimene er det påkrevd at de tilsynsførende følger godt med i de enkelte barns forhold. Departementet har derfor bestemt at nemndas tilsynsførende skal føre spesielt tilsyn med hvert enkelt barn som er i barneheim på samme måte som når det gjelder fosterbarn. Dette gjelder både barn som er anbrakt av barnevernsnemnda og av private. Nemnda skal ha fortegnelse over alle barn i barneheim, og de tilsynsførende skal følge med i barnets forhold og gi rapport til barnevernsnemnda.» Etter dette må en legge til grunn at lovens kap. VI gjaldt også for tilsynet med barn i barnehjem, så langt de passet. Bestemmelsene var omhandlet i Sosialdepartementets rundskriv nr. 5, som bl a redegjorde nærmere for ansvaret for tilsynet, oppnevning av tilsynsfører, hva barnet hadde krav på, samt tilsynsførerens rettigheter og plikter. 136 134. Knut Sveri, Barnevernloven s. 206. 135. Gjengitt i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 266.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?