RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

102 Anna Jebsens Minde i uken. De fikk da bade alene i badekaret og fikk låse døren. Hun har ikke hatt noe negativt å si om de hygieniske forholdene. Granskingsutvalget legger til grunn at det i den første delen av den perioden utvalget har gransket, på 1950-tallet, var visse mangler ved de sanitære forholdene. Kapasiteten synes å ha vært liten i forhold til det store antallet barn i den perioden. Granskingsutvalget finner det sannsynlig at ikke alle barna fikk varmt og rent vann. Ordningen med å bade flere barn samtidig synes å ha fortsatt en del år utover 1960-tallet, men i denne perioden har det ikke kommet frem spesielt negative opplysninger. Standarden på badefasilitetene synes å ha økt gjennom årene, gjennom oppussinger. I alle fall på 1970-tallet synes det å ha vært slik at de eldre jentene fikk bade alene og med låst dør. Granskingsutvalget kan ikke utelukke at det har vært slik også tidligere, men på dette punktet mangler utvalget nærmere opplysninger. Granskingsutvalget ser det som kritikkverdig at jentene måtte gå til styreren for å be om ett og ett bind, når de hadde menstruasjonen. Granskingsutvalget legger til grunn at styrer nr. 3 har praktisert dette, i alle fall overfor noen av jentene. 7.9 Skolegang, lekselesing, fritidsaktiviteter og stimulering En jente som var ved institusjonen fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun gikk på Haukeland skole på barnetrinnet, og på Sydneshaugen skole på ungdomstrinnet. Hun opplevde ikke forskjellsbehandling fra lærernes side fordi om hun kom fra barnehjem. Hun har spesielt fremhevet en lærer på Haukeland skole på en positiv måte. Blant de andre barna opplevde hun imidlertid at barn fra barnehjem var satt i en bås. Hun klarte seg bra på ungdomsskolen, til tross for at hun hadde problemer med å ta opp lærdom med den hverdagen hun hadde på barnehjemmet, med blant annet forskjellsbehandling og utstøting både fra styrerens (nr. 3) og barnas side. Jenten har forklart at lekselesingen foregikk ved at styrer nr. 3, eller en av assistentene, stengte de yngre barna inne på lekserommet i tidsrommet fra kl. 15.00 til kl. 17.00. Barna var da innelåst, og jenten tror at de ansatte ikke hadde tid til å holde kontroll med barna. Barna fikk ingen hjelp av de voksne i forbindelse med leksene, og det ble mye krangling mellom barna i denne leksetiden. Jenten har videre forklart at de større barna, som var blant favorittene til styrer nr. 3, fikk lese lekser i salongen. Hun tror at disse jentene fikk mer individuell oppmerksomhet og mer pådrivende hjelp i forhold til leksearbeidet, enn det hun selv fikk. Styreren satset på disse barna, og var interessert i deres hverdag. I følge jenten ble styret på barnehjemmet informert om hvordan det gikk med barna på skolen. Dette var i forbindelse med styrets jevnlige besøk ved barnehjemmet. Jenten har beskrevet styrebesøkene slik at barna ble stilt opp på rekke og rad, og at styret kom «akkurat som kongelige», og kunne stanse opp ved det barnet de ville snakke nærmere med. I forkant for denne oppstillingen hadde styret hatt møte med styreren, som avga rapport om det enkelte barn. Rapporten kunne gjelde blant annet skolegangen. Når styremedlemmene gikk forbi barna, kunne de stanse opp og snakke med, og gi formaninger til, det enkelte barn. De brukte da ofte sine egne barn som gode eksempler på hvordan barna skulle oppføre seg. Det ble da gjerne slik at barna svarte «ja» på de formaningene de ble gitt. Disse rammene lå på ingen måte til rette for at barna kunne ta opp med styremedlemmene, hva de måtte ha på hjertet, i følge jenten. Jenten har videre forklart at hun fra barnehjemmet ikke fikk noen anerkjennelse for resultatene på skolen. Hun fikk bare vite om negative ting, som for eksempel om hun hadde vært urolig i klassen. Hun oppfattet det imidlertid slik at styret hadde ambisjoner på barnas vegne, og ønsket å vise at også noen av barna fra barnehjemmet kunne være vellykket. For hennes vedkommende hadde styret lagt opp til at hun skulle begynne på Stabekk husstellærerskole. Dette ble det imidlertid ikke noe av, fordi styrer nr. 3 fikk «kastet henne ut fra barnehjemmet før dette ble aktuelt». Selv klarte hun å «grine seg til» pianoundervisning, fordi en annen jentes musikalske egenskaper ble fremhevet. Hun oppfattet det slik at styret syntes det var fint å kunne skrive i protokollen at noen av barna fikk pianoundervisning. Når det gjelder fritidsutstyr, har jenten forklart at de hadde ski og sykler, men ikke noe fritidsutstyr utover det. Ski og sykler gikk i arv etter hvert som barna vokste til. De hadde lite leker på barnehjemmet. De fikk enkelte leker til jul, men dette var leker som fort gikk i stykker. Barna var imidlertid ikke så opptatt av leker, men lekte blant annet slåball i gaten. Det var lite lekeapparater i hagen, bare noen taudisser. I følge jenten hadde barnehjemmet et rikt bibliotek, og hun leste mye bøker. Hun fikk imidlertid ikke lov til å lese på sengen og heller ikke i salongen om ettermiddagen. Hun skulle da være ute. Hun måtte derfor gjemme seg bort for å få anledning
til å lese. Hun har i ettertid tenkt at biblioteket var der for at det skulle se pent ut. Jenten har for øvrig forklart at styrer nr. 2 tvang jenten inn i Pinsemenigheten, og ville omvende henne. Styrer nr. 3 påla henne å gå på søndagsskolen, noe hun for øvrig ikke hadde noe imot. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at barna måtte gjøre lekser på barnehjemmet, og at det var avsatt tid til det. Hun kan imidlertid ikke huske at hun hadde noen som hun kunne henvende seg til, dersom hun hadde bruk for hjelp. Hun mener at barna hjalp hverandre. Jenten klarte seg godt på skolen. Når det gjelder fritidsaktiviteter, har jenten forklart at hun ikke kan huske at det var noen leker inne på barnehjemmet. Hun kan heller ikke huske at de hadde noen bøker, som de leste i. Det var nok en bokhylle og bøker i stuen, men ikke bøker som barna hadde noe forhold til. Hun antar at det var «voksenbøker». Barna lekte en god del utenfor huset, etter det jenten har forklart. De hadde småballer som de lekte med, og det var disser der. Barna lekte gjemmespill og andre leker. Hun nevner også at hun fikk en helt ny sykkel av faren, og at barna kunne sykle både i nabolaget og noe lengre vekk. En jente som var ved institusjonen store deler av 1960- og 70-tallet, har forklart til Granskingsutvalget at barna hadde mulighet for å gjøre lekser på soverommet, der det var et stort bord de kunne sitte rundt. Ifølge jenten var det et visst tilsyn i tilknytning til lekelesingen, men så langt hun husker det hadde de små muligheter til å be om hjelp til leksene. Jenten har videre opplyst at det var en god del aktiviteter utenfor hjemmet, for eksempel sirkusbesøk og teaterbesøk. Det hendte også at barna reiste på tur med barnehjemmet. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1970-tallet har forklart at det var lite oppfølging i forbindelse med lekselesing. Dette medførte at hun nesten ikke gjorde lekser, da hun gikk på ungdomsskolen. Etter at hun hadde avsluttet ungdomsskolen, begynte hun på folkehøyskole. Egentlig hadde hun ikke lyst til dette, men et styremedlem hadde gitt uttrykk for at det kunne være nyttig. Det ble derfor til at hun begynte der. En jente som var ved barnehjemmet en periode på 1960-tallet, har opplyst at hun gikk på gymnaset, og at hun hadde et eget rom på loftet som arbeidsrom. En ansatt fra siste halvdel av 1970-tallet har forklart at noen foreldre selv fulgte barna opp i forhold til skolen. Dette gjaldt særlig ved frivillige plasseringer. Ved tvangsplasseringer var det mer Anna Jebsens Minde 103 vanlig at institusjonen fulgte opp, når det gjaldt foreldremøter m v. De ansatte så på skolearbeidet og kontakt med skolen som en viktig del av arbeidet. Etter hvert ble det også innført fast leksetid, en time om ettermiddagen. Dette fungerte i det store og hele bra, ifølge den ansatte. Styrer nr. 6 har opplyst at hun ikke husker så mange detaljer om lekselesingen, men hun mener at de ansatte prøvde å få barna til å gjøre leksene, enten i stuen eller på rommene. Hun mener også at barna fikk hjelp til lekselesingen, i den utstrekning de trengte det. Et styremedlem har forklart at barna ved barnehjemmet fikk tilbud om å begynne på folkehøyskole, og at så godt som alle gjorde det. Årsmeldingene bekrefter at mange av barna gikk på folkehøyskole. I årsmeldingen for 1968 fremgår det også at en jente ved barnehjemmet tok eksamen artium dette året, og at dette var den første jenten i barnehjemmets historie som hadde gjort det. Hun begynte etter dette på lærerskolen. En annen jente tok artium i 1970, og reiste etter dette til London som au pair. Styreformannen hadde gjennom bekjente skaffet henne «en hyggelig familie», ifølge årsmeldingen. Det tidligere nevnte styremedlemmet har opplyst at det var noe sportsutstyr ved barnehjemmet, blant annet ski. Imidlertid var det den gangen ikke så vanlig at barn reiste på tur med klassen. Hun vurderer sportsutstyret som helt tilfredsstillende, og av samme standard som andre barn hadde på den tiden. Granskingsutvalget legger til grunn at barnehjemmets oppfølging i forhold til skolegang og lekselesing har vært mangelfull i store deler av den perioden utvalget har gransket. Det var avsatt tid til lekelesing, men utvalget legger til grunn at det var mangelfull hjelp i forbindelse med lekselesingen. Utvalget ser dette i sammenheng med at bemanningen ved barnehjemmet var for lav. Mot sluttet av 1970-tallet synes oppfølgingen i forhold til skole og skolearbeid å ha blitt bedre. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det fra barnehjemmets side i noen grad ble lagt til rette for meningsfylte fritidsaktiviteter og stimulering av barna. Hovedinntrykket er at det ikke ble lagt hindringer i veien for dette, men Granskingsutvalget legger til grunn at barna hadde begrenset mulighet til å lese bøker. Noen av barna fikk tilbud om deltakelse i organiserte aktiviteter, og noen fikk for eksempel pianoundervisning, men det synes som om dette var goder som ikke var helt likelig fordelt mellom barna ut fra barnas ønsker. Det synes å ha vært begrenset tilgang på leker og utstyr ved barnehjemmet.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101: Heller ikke styreren fra den samme
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?