RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

322 Vedlegg 4. Åsen barnehjem i ca. ett år, men på grunn av munnbruk og liten respekt for reglementet og foresatte ble hun overført til 5. Kommunal skole. Her var hun helt vill i sin oppførsel og brukte et vokabular som var redselsfullt – hun fikk også de andre elevene med seg. Rømte etter kort tid. 6. Spesialskole ca. to år. Her gikk det periodevis meget bra med henne, men vanskelighetene var den grove munn og respektløse oppførsel hun til tider kunne vise. 7. Bjerketun off. skole da det antas at hun har behov for psykiatrisk behandling. En innflytelsesrik bok som bidro sterkt til å sette behovet for stabilitet og varig tilknytning på dagsorden, var Retten til barnet – barnets rett (Goldstein et. al 1980). Her ble barnets behov for å være ønsket, og for å ha psykologiske foreldre som det kunne ha et langvarig, stabilt tilknytningsforhold til, understreket. Dette ble sett som barnets viktigste behov. Derfor burde dette punktet tillegges all vekt i avgjørelser om barn. Det var barnets rett å bli hos dem som for barnet var de psykologiske foreldrene, og denne retten burde gjelde ubetinget. Forfatterne la stor vekt på at barns tidsoppfatning var annerledes enn voksnes. Avgjørelsesprosedyrer og tiltak måtte ta utgangspunkt i barns tidsperspektiv. Det betydde at plasseringer raskt måtte gjøres endelige, og at ankefrister måtte være korte. Alt måtte gjøres for å hindre at langvarig saksbehandling skapte usikkerhet om barnets tilhørighet. I forhold til det idealet Goldstein og medforfattere holder fram, kom barnevernet ofte til kort. Mange barnevernsbarn opplevde flere midlertidige plasseringer og en lite stabil tilværelse, slik det blant annet framgikk av undersøkelsene til Seip Flaatten og Sandbæk (1980) og Svensson (1980), som det er referert til foran. Å følge Goldsteins linje fullt ut ville imidlertid innebære en sterk oppvurdering av det sosiale foreldreskapet foran det biologiske. Om en slik oppvurdering kunne være i tråd med holdningene til mange barnvernsansatte, sto nok det biologiske foreldreskapet sterkere i befolkningen og på politisk hold. Sammendrag I barnevernsaker fra 50-tallet ser en ofte at materielle forhold i barnets hjem tillegges stor vekt, mens foreldrenes evne til å se barnets behov og inngå i et utviklende samspill kommer sterkere inn i bildet seinere. Dette betyr ikke at en ikke var klar over barns behov for nærhet og tilknytning også på 50-tallet. Når barn ikke kune bo hjemme, ble fosterhjem ansett som det beste alternativet og små, familieliknende barnehjem som det nest beste. For barn som ikke bare trengte omsorg, men også behandling, eksisterte det ulike institusjoner med ulik administrativ tilknytning og forskjellige faglige tradisjoner. Behandlingshjemmene lå under helsevesenet og bygde på psykologiske prinsipper. Spesialskolene for barn- og unge med atferdsvansker sorterte under direktoratet for spesialskolene og videreførte arven fra vergerådenes skolehjem. Det eksisterte faglige motsetninger mellom den psykologiske og den pedagogiske tradisjonen i behandlingen av barn med problemer. Den pedagogiske tradisjonen, slik den kom tiluttrykk i spesial- og verneskolene, kom i økende grad i miskreditt. Fra slutten av 70-tallet ble muligheten for nær og varig tilknytning til psykologiske foreldre sett som et helt sentralt punkt i definisjonen av god omsorg for barn.
«Totale» institusjoner 3) Trekk ved barnevernets institusjoner i perioden Den amerikanske sosiologen Erving Goffman (1961) beskriver trekk ved det han kaller «totale institusjoner». Med en «total institusjon» mener han en institusjon der de innlagte/innsatte oppholder seg hele døgnet, i stedet for at livet leves på ulike arenaer slik det er vanlig utenfor: Søvn, arbeid/skole, fritidsliv utspiller seg innenfor ulike institusjonelle og geografiske rammer for de fleste av oss. På totale institusjoner finnes det to ulike grupper: de innsatte/innlagte og de ansatte. Institusjonen er «total» bare for den første gruppa, mens den andre gruppa, de ansatte, forsvinner ut av institusjonen og til andre arenaer ved arbeidstidas slutt. Videre beskriver Goffman den totale institusjonen som et sted der det leves et «flokkliv», i den forstand at de innsatte gjør det samme, etter faste rutiner som regulerer dagen og de innsattes liv. Institusjonen er avsondret fra resten av verden, ofte geografisk, ved at den ligger avsides til, men i hvert fall sosialt i den forstand at det er stor sosial avstand mellom «dem der inne» og «oss her ute». Innenfor rammen av totale institusjoner er det særlig to prosesser som er sentrale i følge Goffman. Den første kaller han «krenkelsesprosessen». Denne prosessen begynner ved ankomsten til institusjonen, og består i at den innsatte/innlagte blir fratatt alle materielle og sosiale støttepunkter for den identiteten han/hun hadde i sitt tidligere liv: Personlige eiendeler, eventuelt klær blir beslaglagt og byttet ut med institusjonens, den nyankomne blir gjerne badet og slik symbolsk renset for sporene fra utenverdenen, han/hun havner i en situasjon der det ikke lenger er mulig å spille de rollene han/hun var vant til å inneha ute, som familieroller (ektefelle, far, mor) og yrkesroller. Den innsatte/innlagte fratas også muligheten til sjølbestemmelse både i store og små saker, blant annet hverdagslige forhold av typen når måltider skal inntas og hva de skal inneholde. På denne måten blir den tidligere identiteten nærmest tilintetgjort. Den andre prosessen, som Goffman beskriver som «privilegiesystemet», består i at den innsatte/innlagte skal bygges opp igjen, men denne gangen i institusjonens bilde. Oppførsel som er i tråd med institusjonens mål og idealer belønnes, Vedlegg 323 oppførsel som er i strid med disse, straffes. Belønninger kan være slikt som overflytting til en bedre avdeling, flere permisjoner, et mer attraktivt arbeids- eller skoletilbud innenfor institusjonens rammer og liknende. Barnevernets institusjoner i perioden 1954 – 1980 har nok hatt større eller mindre likhetstrekk med totale institusjoner slik Goffman beskriver dem. Særlig spesialskolene og verneskolene må sies å ha hatt en god del av de trekkene som Goffman legger vekt på: Hverdagen var gjennom rutinisert, skolene lå ofte avsides til (flere på øyer), barna/ungdommene ble utsatt for tiltak som lett kan tolkes som ledd i en «krenkelsesprosess», og «privilegiesystemet» var flere steder formalisert i form av et karaktersystem som ble anvendt ikke bare på skoleresultater, men også på generell oppførsel resten av døgnet. Hvor mye en fikk i lommepenger avhang blant annet av karakterene (se Ericsson 1996 og 1997 for en mer utførlig beskrivelse av disse institusjonene). Straff kunne blant annet bestå i isolasjon, som flere steder ble anvendt for ulike forseelser, ikke minst rømming. Også barnehjem kunne nok ha trekk som liknet på Goffmans beskrivelse, særlig de større barnehjemmene. Lite individualisert behandling av barna, rigide rutiner, straff- og belønningssystemer var nok ikke helt uvanlige trekk. Slike trekk kunne bli forsterket av økonomisk knapphet, slik vi også ser det i dagens eldreinstitusjoner. Gerd Hagen (2001) påpeker at mange barnehjem hadde en svært dårlig økonomi. Relasjoner og rettigheter Jeg har tidligere nevnt at barnehjemmene i løpet av perioden 1954 til 1980 endret seg fra oppvekstinstitusjoner til institusjoner for korttidsopphold. En annen viktig endring dreier seg om drift og ledelse. Denne endringen kan kanskje oppsummeres på følgende måte: Fra sosialt moderskap til profesjonalisering og arbeidstakerrettigheter. Skiftet kan illustreres ved et innlegg i Norges barnevern nr. 7 1959 med følgende overskrift: «Barneflokk søker en mor. Skal Waisenhuset i Stavanger måtte stenge heimer fordi ingen vil overta husmorplassen?» Jobben dreier seg om å «være i mors sted,
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?