RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

176 Bergens guttehjem, Garnes
ter første besøket konkluderte med at institusjonen
burde nedlegges. Bakgrunnen for dette var
bl.a. at barna ved institusjonen levde helt isolert.
De burde etter tilsynsførerens oppfartning vært
integrerte i den normale skolen og i det normale
sosiale livet. Barna fikk ikke noen anledning til å
delta i aktiviteter utenfor institusjonen, som for
eksempel speideren.
Granskingsutvalget legger til grunn at det var
liten eller ingen kontakt med nabolaget eller andre
barn utenfor institusjonen, og at det ikke var
lov å gå utenfor området uten spesiell tillatelse.
Dette gjelder hele den perioden utvalget har
gransket, og det synes ikke å ha skjedd noen forbedring
i løpet av perioden. I den utstrekning
barna hadde kontakt med omverdenen, var det
når de var hjemme på permisjon. Den manglende
kontakten forsterket institusjonspreget, frarøvet
guttene muligheten for å ha kontakt med andre
barn – ikke minst jenter – og begrenset sterkt
deres muligheter for sosial trening.
Granskingsutvalget finner det klart at den
vesle kontakten som var med omgivelsene, var
langt fra å tilfredsstille de krav barnehjemsforskriften
stilte om naturlig kontakt med barna i
nabolaget. Isolasjonen fra omverdenen var ikke i
samsvar med kravene som ble stilt til et barnehjem
i 1954, og det er kritikkverdig at dette vedvarte
helt til institusjonen ble nedlagt i 1973.
10.14 Avstraffelser, trusler,
sjikane, kontroll og restriktivitet
Granskingsutvalget har i intervjuene med guttene
fått beskrevet en lang rekke tilfeller av fysisk
maktanvendelse, trusler, sjikane og andre metoder
for å ha kontroll med barna. Dette gjelder
hele den perioden utvalget har gransket. Ifølge
guttene er det i første rekke styrerne og lærerne
som har stått for dette. De eksemplene som nevnes
i det følgende, er bare noen få av mange forskjellige
episoder som er beskrevet i intervjuene.
En rekke gutter har beskrevet at styreren i
perioden 1954–70 (styrer nr. 1) straffet guttene
fysisk, og at han var svært hissig og humørsyk.
Noen har forklart at denne styreren slo, men det
er også en rekke gutter som har forklart at de
ikke kan huske at han slo noen av guttene. Forskjellige
former for avstraffelser er beskrevet, og
lugging, kniping i ørene og smertefull kniping i
nakken er noe som går igjen i mange forklaringer
om denne styreren.
Det er mange av guttene som mener at det
var det psykiske presset som var det mest fremtredende
ved denne styreren, i form av ironi, spy-
digheter, bruk av kallenavn, nedsettende omtale
av guttene eller deres foreldre, samt trusler. For
eksempel fikk en gutt, etter en rømning, høre fra
styreren at han ikke hadde ventet annet av gutten
med den bakgrunnen han hadde, med en alkoholisert
far. Krenkende uttalelser falt ofte i
andres påhør, for eksempel på guttenes rom, i
klassesituasjonen eller mens guttene sto oppstilt
foran hovedbygningen. Mange har forklart at de
følte et vedvarende press fordi de måtte rette seg
etter de regler og instrukser som ble gitt, og de
følte frykt på grunn av konsekvensene for brudd
på disse.
Sengevæterne var særlig utsatt for nedsettende
omtale og annen krenkende atferd fra de ansattes
side, etter det en rekke gutter har forklart.
Et eksempel er en forklaring fra en gutt som fortvilet
forsøkte å skjule at han hadde tisset i sengen,
ved å legge dynen pent sammen over hele
sengen i stedet for å brette dynen dobbelt, slik de
skulle gjøre. Læreren som skulle kontrollere at
alt var i orden mens guttene sto oppstilt ved sengene,
så dels på sengen og dels på gutten, mens
guttens gråt sprengte på. Læreren slengte dynen
på gulvet med en rask bevegelse, slik at det våte
lakenet kom til syne. Deretter røsket han lakenet
opp og viste det til de andre guttene, som kom
med spydige bemerkninger til gutten. Han følte
det forferdelig å stå der og ta imot de spottende
bemerkingene fra den voksne og latteren fra de
andre barna. Etter dette ble gutten innelåst på
rommet hele dagen, uten mat eller mulighet for
å gå på toalettet.
Et annet eksempel er en gutt som har forklart
at styrer nr. 1 truet ham med at dersom han ikke
sluttet med å tisse seg ut, ville han få hengt en
potte rundt halsen. Dette ble sagt i de andre guttenes
påhør, noe gutten opplevde som svært sårende.
To gutter har beskrevet en form for straff
som en tredje gutt ble utsatt for, antakelig fordi
han hadde problemer med å holde på avføringen.
I følge guttene skjedde det flere ganger i forbindelse
med oppstilling og fordeling av arbeidsoppgaver
at styrer nr. 1 holdt seg for nesen og pekte
på kaggedoen, henvendt til gutten som den gang
var 8–9 år gammel.
Flere gutter har beskrevet at styrer nr. 1 truet
dem med å bli sendt til spesialskoler som Ulvsnesøy
eller Bastøy. En gutt har for eksempel beskrevet
et tilfelle der han var innkalt til styrerens
kontor. Styreren var helt rød i ansiktet, og sa at
gutten skulle på Ulvsnesøy. Han ringte opp en
person, men gutten hørte at personen sa at gutten
ikke skulle til Ulvsnesøy. Den samme gutten
har opplyst at styreren noen ganger hadde med