RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

214 Jacob R. Olsens barnehjem ges ned, slik at det ikke ble gjort noen nyinvesteringer. Denne styreren har videre forklart at hun ikke reagerte spesielt den gangen når det gjaldt bygningene, bortsett fra at rommene var store og at bygget var nedslitt. Bygget hadde nok et institusjonspreg, men det var allikevel ganske hyggelig og trivelig der. Huset hadde sine kvaliteter selv om det var gammelt. Hun fremhever dessuten hagen og omgivelsene ellers som fine. Bade fasilitetene ved institusjonen var tilfredsstillende, i følge styreren. I møte 14.09.76 behandlet Bergen sosialstyre en utvalgsinnstilling vedrørende barnehjemmene i Bergen. Vedrørende Jacob R. Olsens barnehjem konkluderte utvalget: «Utvalget finner Jacob R. Olsens barnehjem og Anna Jebsens Minde barnehjem bygningsmessig uakseptable som hjem for barn. Jacob R. Olsens barnehjem er en for stor bygning, den er for tung, for uhåndterlig, den har et uttalt institusjonspreg som etter utvalgets mening ikke kan endres ved ombygging eller ominnredning. Barnehjemmet har for mange barn og for stort personale. Det blir et miljø for de barn som kommer dit som nødvendigvis må virke forvirrende og overveldende.» Barnehjemsutvalgets innstilling ble behandlet av Bergen formannskap i møte 22.06.77. Formannskapet vedtok da å foreløpig utsette behandlingen av saken om Barnehjemsutvalgets innstilling, i henhold til Hordaland fylkeskommunes anmodning i fylkesutvalgets vedtak av 21.04.1977. Granskingsutvalget legger grunn at institusjonen var uegnet som barnehjem, også etter den standarden som gjaldt i 1954. For det første var barnetallet altfor høyt i forhold til barnehjemsforskriftens krav. Tidlig i perioden var det så mye som 40 barn ved barnehjemmet, men også etter at barnetallet ble redusert til 30 var institusjonen for stor etter dagjeldende normer. Utvalget legger videre til grunn at institusjonen hadde et iøyenfallende institusjonspreg. Dette gjaldt i høy grad før ombygningen som skjedde mot slutten av 1960-tallet. De store salene bidro til at denne institusjonen var en av de institusjonene, omfattet av mandatet, som hadde sterkest institusjonspreg. Inndelinger av rommene i båser med halvvegger, kunne etter utvalgets oppfatning bare i liten grad rette opp på dette institusjonspreget. Ombyggingen mot slutten av 1960-tallet synes å ha medført en betydelig oppgradering av institusjonen, sammenlignet med slik den var før. Det ble gjort investeringer på nærmere en million kroner. Dette er etter alt å dømme den største investeringen som ble gjort ved noen av de institusjonene som er omfattet av mandatet, i den perioden utvalget har gransket. Utvalget legger videre til grunn at ombyggingen medførte at bygningen fikk et mindre institusjonspreg. På den annen side var bygningen fortsatt stor og uhensiktsmessig, og den hadde til tross for forbedringene et klart institusjonspreg. Det at man få år etter at ombygningen var gjennomført, konkluderte med at bygningen ikke var egnet som barnehjem, dokumenterer dette. Institusjonen ble da også nedlagt kort tid etter at fylkeskommunen overtok det økonomiske ansvaret i 1980. 13.5 Personellsituasjonen I perioden 1954–1980 var det ansatt til sammen 8 forskjellige styrere ved Jacob R. Olsens barnehjem. Styrer nr. 1 var ansatt frem til 1964. Hun hadde vært ansatt ved barnehjemmet fra 1937, og som styrer fra 1947. Hun var utdannet diakonisse, men hadde ingen barnevernfaglig utdanning. I brev av 24.11.55, fra Sosialdepartementet, ble styreren innkalt til Statens barnevernkurs. Dette var et kurs for barnehjemsstyrere som ikke hadde barnevernfaglig utdanning. I brev av 10.01.56 ble styreren imidlertid fritatt for å gjennomføre dette kurset, fordi departementet fant det forståelig at det ikke var mulig for henne å få permisjon for å delta på kurset. I Riksarkivet har Granskingsutvalget funnet en søknad om godkjenning fra 1949. Det er imidlertid ikke funnet noe vedtak i saken. Granskingsutvalget kan ikke utelukke at godkjenning ble gitt, men den må i så fall ha vært dispensert fra de krav til utdanning som gjaldt etter barnehjemsforskriften. Styrer nr. 1 ble i november 1956 anmeldt til politiet for å ha slått barna. Granskingsutvalget kommer nærmere tilbake til denne saken nedenfor. Styrer nr. 2 ble ansatt fra våren 1964. Hun var utdannet diakonisse, og hadde tidligere arbeidet ved barnehjemmet som styrerassistent. Hun hadde ingen barnevernfaglig utdanning. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på om hun ble godkjent som styrer, men utvalget legger til grunn at hun ikke hadde de formelle kvalifikasjoner som barnehjemsforskriften stilte. Styrer nr. 3 ble ansatt i møte den 14.12.64. Hun var tidligere den ene av assistentene, og ble konstituert i styrerstillingen. Det fremgår ikke noe om hennes kvalifikasjoner eller om det ble søkt om godkjenning for henne.
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.03.66. I følge styreprotokollen hadde hun barnevernutdanning og 13 års praksis. Av Bergen barnevernsnemnds protokoll fra møte 12.05.66, fremgår det at hun blant annet hadde eksamen fra Barnevernsskolen i Bergen. Barnevernsnemnda fant at hun fylte kravene i barnehjemsforskriften, og besluttet å godkjenne henne som styrer. Styrer nr. 5 var konstituert fra januar til juni 1968, i en periode hvor styrer nr. 4 hadde permisjon. Det var assistenten ved barnehjemmet som ble konstituert. Det fremgår ikke av møteprotokollen om det ble søkt om godkjenning for denne konstitusjonen. I juni 1968 kom styrer nr. 4 tilbake. Sommeren 1970 sa hun seg opp. Stillingen ble lyst ut, men det meldte seg ikke kvalifiserte søkere. I møtet 29.09.70 besluttet styret derfor at man som en prøveordning skulle ha to sideordnede stillinger, hvor avdelingslederne arbeidet og hadde ansvaret for hver sin avdeling, uten styrer. Av møteprotokollen for møte 10.09.71 fremgår det at fylkesmannens barnevernsekretær hadde gitt uttrykk for at tiden nå var inne for å ansette styrer ved barnehjemmet. Ifølge møteprotokollen hadde avdelingslederne hadde hatt «et svært arbeidspress» i prøveåret uten styrer. Styrer nr. 6 var den første mannlige styreren ved institusjonen, ansatt i perioden mars 1972 til sommeren 1975. Styreren hadde eksamen fra Norges kommunal- og sosialskole, barnevernlinjen. Han hadde også to års arbeidserfaring fra en institusjon for psykisk utviklingshemmede. I brev av 09.02.73, altså omtrent ett år etter ansettelsen, søkte sosialsjefen i Bergen om godkjenning. Av dokumenter funnet i Riksarkivet, fremgår det at styreren ble godkjent 19.07.73. Styrer nr. 7 var ansatt i perioden juni 1975 til april 1978. Hun hadde utdanning fra Norges kommunal- og sosialskole, og hadde arbeidserfaring fra forskjellige behandlingshjem. Det fremgår at sosialdepartementets brev av 31.05.76, at hun samme dato ble godkjent som styrer. Styrer nr. 8 var ansatt i perioden fra april 1978 til september 1980. Hun hadde ikke utdanning som barnevernpedagog. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på om det ble søkt om godkjenning for henne, eller om godkjenning eventuelt ble gitt, men Granskingsutvalget legger til grunn at hun ikke hadde tilstrekkelig faglig kvalifikasjoner til å tilfredsstille barnehjemsforskriftens krav. Gjennom arkivmaterialet og intervjuene har Granskingsutvalget fått en hel del informasjon om bemanningssituasjonen ved barnehjemmet i de forskjellige periodene. Materialet viser at det Jacob R. Olsens barnehjem 215 i perioder var problemer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personale, og at dette bl.a. hadde sammenheng med lønns- og arbeidsforholdene ved institusjonen. Straffesaken mot styrer nr 1 medførte at departementets barneverninspektør og fylkesmannens barnevernsekretær satte søkelyset på bemanningssituasjonen ved barnehjemmene. Det ble blant annet pekt på at flere av de ansatte var unge og uerfarne, og at lønnen var for lav til at man kunne få «utdannet eller øvet hjelp». I et notat datert 27.09.57, skrevet av fylkesmannens barnevernsekretær, fremgår det at en diakonisse hadde kommet til barnehjemmet i august samme år. Det fremgår videre av notatet at det ikke hadde lyktes å få lønnen på høyde med det som ble betalt i sykehusene, og derfor hadde en ikke lykkes med å få fullt voksen hjelp. Den lave lønnen gjorde at man var «henvist til å ansette altfor unge piker». Videre heter det at «i det store og tungt drevne huset er det nødvendig med flere barnepleiersker, i stedet for de unge og ukvalifiserte barnetantene». I barnevernsekretærens notat av 29.01.58, fremgår det at det fremdeles var vanskelig å få betjeningen til å stanse. Lønnen var «lagt på någet», men styret holdt igjen. Betalingen var for lav til at barnetantene ville stanse. Nå skulle det imidlertid ansettes en barnepleierske på småbarnsavdelingen. Hun skulle få en nettolønn på ca. kr 500,– i måneden. I følge barneverninspektøren burde det være minst to pleiersker med slik lønn, men hun hadde fått til svar at det fikk ikke barnehjemmet. Hun mente også at det burde være en fast hushjelp og en ekstrahjelp til vinduspussing og lignende, men hun hadde fått til svar at det ikke var plass til dette på budsjettet. Når det gjaldt den tidligere nevnte diakonissen, som kom i august 1957, fremgår det at hun arbeidet godt, men «får altfor meget i huset så hennes tid til barna blir for liten». I et notat skrevet av barnevernsekretæren 04.12.58, fremgår det at forholdene ved barnehjemmet fremdeles var problematiske. I følge notatet hadde både styret og styrer nr. 1, lagt for dagen både vilje og evne til å bedre forholdene så langt det var mulig. Videre heter det blant annet: «Når de ansatte fremdeles slutter og gjør forholdene ustabile og vanskelige, sies det at grunnen er at lønningene ligger under det som betales ved sykehus og lignende og at budsjettet ikke kan belastes ytterligere.» I barnevernsekretærens notat av 17.04.59, heter det følgende:
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?