RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

308 Sammenfattende vurderinger ne ansatte, av frykt for at de snart likevel ville slutte. Gjennom intervju med flere av de yngre ansatte ved institusjonene, har det også fremkommet opplysninger om at det ikke var uvanlig at de ansatte som var i praktikant- eller assistentstillinger opplevde et motsetningsforhold til styrerne. Dette er et bilde som særlig gjaldt i den første delen av granskingsperioden, og som endret seg i den siste delen av granskingsperioden. 18.3.4 Styrerne preget forholdene ved institusjonen Et gjennomgående trekk i det grunnlagsmateriale som Granskingsutvalget har innhentet og bearbeidet, har vært at omsorgskvaliteten har vært preget av institusjonenes styrere. Styrerne har i stor grad preget det indre liv ved institusjonene. Ved flere av institusjonene har det vært betydelig kontinuitet på styrersiden, mens det for de underordnede ansatte har vært vesentlig større gjennomtrekk, slik som beskrevet ovenfor. Men det er ikke et entydig bilde. Det er klare variasjoner mellom institusjonene. Slik Granskingsutvalget har fremstilt tilsynsordningene og vurdert disse i kapittel 6, har det vært mangler ved tilsynet i forhold til de krav som var stilt gjennom lovgivningen. Slikt mangelfullt tilsyn vil uvilkårlig også medføre at omsorgstilbudet som ytes ved institusjonene, blir mer avhengig av ledelsen ved hver enkelt institusjon. Granskingsutvalget vurderer derfor at manglende tilsyn ga rom for større variasjoner i omsorgstilbudet mellom de forskjellige institusjonene, enn et hyppigere og mer enhetlig tilsyn ville ha medført. 18.4 Omsorg og omsorgsnivå 18.4.1 Lite individuelt tilpasset omsorg og lite fokus på følelsesmessig omsorg Et hovedfunn ved granskingen har vært at barna som bodde ved barneverninstitusjonene fikk lite tilpasset individuell omsorg. Mange av barna har gitt uttrykk for at de hadde ingen voksne å søke trøst hos dersom de var lei seg eller hadde behov for nærhet og varme. Arbeidsforholdene ved de forskjellige institusjonene, med gjennomgående lav bemanning, tidvis stor gjennomtrekk og bygninger som ofte hadde et klart institusjonspreg, var dessuten forhold som vanskeliggjorde en mer individuelt tilpasset omsorg. Til tross for dette generelle bildet har det forekommet at barna ved institusjonene også har opplevd at de har hatt tydelige tiltropersoner blant de ansatte. Dette har likevel vært mer enkeltstående forhold, knyttet til enkelte ansatte, uten at det synes som om betydningen av individuelt tilpasset omsorg har vært i fokus. 18.4.2 Oppdragelsessyn og oppdragelsesmåter Oppdragelsessynet og oppdragelsesmåtene varierte mellom de institusjonene utvalget har gransket. Det var også en utvikling over tid. Ved flere av institusjonene har det særlig i den første delen av granskingsperioden hersket et autoritært oppdragelsessyn. Barna måtte forholde seg til mange rigide regler, med krav om væremåter som ikke svarte til utviklingstrinn og alder. Et eksempel er rammene rundt måltidene, med krav om taushet og at maten den enkelte var blitt forsynt med, skulle spises opp. Det var lite åpenhet for å lytte til barnas forklaring på eventuelle avvik fra normer og regler. Den voksnes oppfatning av et hendelsesforløp var den gyldige, noe som barna dels med rette kunne oppfatte som urettferdig. Protester og forklaringer ble fort tolket som mangel på respekt. Når personalet ved flere av institusjonene ofte hadde et sterkt fokus på normer og regler som skulle etterleves, medførte dette at barna mottok mange negative reaksjoner og sanksjoner. Oppdragelsen var basert på skjenn og straff for å oppnå innordning, blant annet fordi manglende ”lydighet” ble tatt som uttrykk for at barna viste en uakseptabel egenvilje. Utvalget har fått kjennskap til et vidt spekter av straffemåter, noen innenfor, andre klart utenfor hva de fleste både nå og den gang ser som akseptabelt. For barna var det ofte utforståelig hvorfor de ble straffet, noe som medførte at de voksnes reaksjoner kunne oppfattes som vilkårlige og uforutsigbare. En vet at en slik oppdragelsesform skaper angst og usikkerhet, og gjerne også opplevelse av skam. For øvrig vises det til Kjersti Ericssons rapport, der hun redegjør for oppdragelsesideologier som hersket til ulike tider i granskingsperioden. Av særlig relevans for utvalgets funn er hennes omtale av den pedagogiske versus den psykologiske tradisjon i omsorgen og behandling for barn og unge. 18.4.3 Bedre levekår i perioden, mindre materiell variabilitet Det var en generell bedring i levekårene og økning i velstanden i Norge i den perioden Granskingsutvalget har gjennomgått.
I den første delen av granskingsperioden, i hvert fall til et stykke ut på 1960-tallet, var de materielle vilkår som ble tilbudt barna ved barneverninstitusjonene i form av bygningsmessig standard, inventar, klær og fottøy, i mange tilfeller lavere enn det man kan vurdere som en normal standard den gang. Mange av de intervjuede barna som tidligere bodde ved institusjonene, og også ansatte ved institusjonene, har forklart til utvalget at i den første del av granskingsperioden skilte barna som bodde ved institusjonene seg ut som ”barnehjemsbarn”, i forhold til andre barn i nabolaget eller skolekamerater. Senere i perioden er et slikt skille mindre fremtredene. I den siste delen av granskingsperioden har flere av barna som har vært intervjuet, gitt uttrykk for at de ikke skilte seg ut i forhold til klassevenner eller andre, med hensyn til klær eller andre ytre forhold. Det er grunn til å anta at den materielle standarden barna på barnehjemmene ble tilbudt, gradvis nærmet seg det som var vanlig i ordinære hjem, i løpet av den perioden utvalget har gransket. 18.4.4 Manglende ettervern Flere av barna som ble utskrevet fra barneverninstitusjonene, var fortsatt under barnevernets omsorg. Fra en rettsikkerhetsmessig synsvinkel medfører dette at det offentlige da også hadde et ansvar i forhold til oppfølgingen av barna. I Granskingsutvalgets arbeid er det fremkommet at det i flere tilfeller var et uklart ansvarsforhold, i hvert fall praktisk sett, med hensyn til ivaretakelse av barna etter utskriving. Det har vært en gjennomgående mangelfull oppfølging fra barnevernmyndighetenes side ved utskrivning fra barneverninstitusjon. Dette må ses i sammenheng med at tilsynet med det enkelte barn under institusjonsoppholdet var svært mangelfullt. Manglende kontakt under oppholdet gjorde det vanskelig å legge forholdene til rette for det enkelte barn etter utskriving. Men det er også eksempler på at enkelte har blitt ivaretatt ved utskrivning fra institusjonen, og hvor omsorgen fortsatt lå hos barnevernet. Granskingsutvalget legger til grunn at noen barn har blitt utskrevet fra institusjoner og plassert andre steder, for eksempel i fosterfamilier eller annen institusjon, hvor de har blitt utsatt for overgrep. Dette har fremkommet både gjennom intervju med barna, intervju med ansatte ved institusjonene, ansatte i tilsynsfunksjoner, og også ved gjennomgang av straffesaksdokumenter. I enkelte tilfeller, knyttet til to institusjoner, er det grunnlag for å hevde at det fra institusjonens Sammenfattende vurderinger 309 side ble utvist et aktivt engasjement som vanskeliggjorde en god videre livsførsel for barna som ble utskrevet. Eksempelvis ved at det aktivt ble motarbeidet videre skolegang, eller ved at en jente ble gitt botilbud som innebar regelmessig omgang med personer hvor prostitusjon og rusmisbruk var fremtredende. 18.4.5 Lite bevissthet om seksuelle overgrep I hele den perioden Granskingsutvalget har gjennomgått, var det vesentlig mindre fokus og bevissthet omkring seksuelle overgrep, enn hva som er tilfellet i dag. Særlig i den første delen av granskingsperioden var dette lite påaktet som en mulig overgrepsform. Flere personer Granskingsutvalget har intervjuet, som innehadde sentrale beslutnings- eller tilsynsfunksjoner, har gitt uttrykk for at det ikke var noen bevissthet omkring seksuelle overgrep. Dette var ikke et tema verken i utdanningsinstitusjonene, i faglige sammenhenger eller ved tilsynsbesøk eller organisering av tjenestetilbudet før nærmere 1980. Mistanke om seksuelle overgrep ble i flere tilfeller konstatert, men ikke rapportert tjenestevei og senere anmeldt til politiet, slik interne regler i Bergen kommune i dag klart fastsetter. Granskingsutvalget legger til grunn at liten bevissthet omkring seksuelle overgrep, antas å ha vært tilsvarende også andre steder i Norge, og ikke noe som var typisk bare for Bergen. 18.4.6 Lite rom for støtte til skolearbeid Mange av de personene som har vært intervjuet av Granskingsutvalget, både barn og ansatte, gir uttrykk for at det gjennomgående var lite rom for – eller ble lite vektlagt, at barna skulle gis hjelp til og stimuleres til lekselesing. I noen tilfeller skyldes dette åpenbart at bemanningssituasjonen ikke ga tid for hjelp til skolearbeidet. I andre tilfeller hvor det var avsatt tid til lekselesing, var muligheten for individuell hjelp og støtte klart begrenset. Et annet fellestrekk ved institusjonene, særlig i den første del av granskingsperioden, var at barnas tilgang på bøker og annen litteratur var svært begrenset ved de fleste institusjonene. 18.4.7 Varierende kontakt med barn i nabolaget og begrenset innsyn i «det indre liv» ved barneverninstitusjonen De fleste av de institusjonene Granskingsutvalget har gjennomgått forholdene ved, var integrert i den vanlige bebyggelsen i nabolaget hvor
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?