RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

180 Bergens guttehjem, Garnes andre institusjoner, som for eksempel Ulvsnesøy. Utvalget finner det også sannsynliggjort at en rekke gutter ble utsatt for alvorlige psykiske krenkelser i form av uthenging og nedsettende omtale i andres påhør. Dette synes i første rekke å ha vært et problem i perioden 1954–70. Utvalget finner det også godtgjort at barn noen ganger ble innelåst på rommet, i kott eller lignende, som straff. Dette gjelder hele den perioden utvalget har gransket. Store deler av den perioden utvalget har gransket, har vært preget av et autoritært og nærmest militært system, med bl.a. inspeksjoner på rommene, oppstillinger og marsjering. Institusjonen fremsto for guttene på mange måter mer som en militærleir enn som et hjem. Det generelle forbudet mot å gå utenfor institusjonsområdet, var en del av dette restriktive systemet. Det er sannsynlig at guttenes post ble åpnet og kontrollert. Systemet på Garnes la store begrensninger på personlig utfoldelse. Det var restriktivitet og trange grenser for hva guttene kunne foreta seg. Opposisjon ble ikke tålt, og det ble lagt sterke bånd på guttenes utfoldelse. Samlet sett synes driften av institusjonen å ha vært sterkt preget av den skolehjemtradisjonen som spesialskolene bygde på, bl.a. der underkastelsespedagogikken sto sentralt. Denne tradisjonen synes å ha vedvart helt frem til institusjonen ble nedlagt, men antakelig i en noe mer avdempet form etter styrerskiftet i 1970. Granskingsutvalget legger til grunn at helheten i regimet på Garnes skapte maktesløshet, utrygghet, angst og sterke følelser av urettferdighet blant mange av guttene. De fysiske overgrepene er de mest synlige, mens de psykiske overgrepene kanskje er de mest alvorlige, og det som har preget guttene mest i ettertid. Etter Granskingsutvalgets oppfatning er det grunn til å være kritisk til måten departementet fulgte opp saken på etter avisoppslagene høsten 1971. Utvalget er særlig kritisk til at barna ikke ble hørt, og at departementets rapport bare var basert på det de ansatte hadde forklart. Det som ble avdekket fikk heller ikke direkte konsekvenser for noen av de ansatte. 10.15 Seksuelle overgrep Gjennom intervjuene med guttene har Granskingsutvalget fått forklaringer om en rekke seksuelle overgrep fra ansatte. Flere av guttene fra perioden 1954–60 har navngitt en person som skal ha forgrepet seg mot guttene. Denne personen var tilknyttet gårdsdriften. De fleste av de nevnte guttene husker bare etternavnet på vedkommende. Det er dessuten en gutt som har oppgitt fornavnet på en overgriper tilknyttet gårdsdriften. Videre er det en som har oppgitt et etternavn som ligner litt på etternavnet til den førstnevnte. Vedkommende gutt var usikker på navnet, og det er mulig at overgriperen er identisk med den flere andre har beskrevet. Arkivmaterialet er ufullstendig med hensyn til ansatte i den perioden de nevnte overgrepene skal ha skjedd. Granskingsutvalget har bl.a. av den grunn ikke fått klarhet i om de nevnte forklaringene referer til tre, to eller en overgriper. Beskrivelsene som er gitt i de forskjellige forklaringene har imidlertid flere fellestrekk. Det er derfor kanskje mer sannsynlig at det dreier seg om en person enn om flere. Guttene har bl.a. fortalt om at den nevnte ansatte fikk guttene til å beføle kjønnsorganet hans, og til å onanere ham. Overgrepene skjedde bl.a. i fjøset og på rommet til den ansatte. Noen av guttene har beskrevet det slik at overgrepene skjedde under tvang, eller i alle fall under press, uten at de i dag har kunnet utdype hva tvangen eller presset besto i. Et fellestrekk i forklaringene er imidlertid at guttene har oppfattet handlingene som klare overgrep, og at det ikke dreiet seg om «frivillighet». Dessuten tilsa aldersforskjellen i seg selv at handlingene var overgrep mot barna. To av guttene har forklart at en gårdsansatt overgriper måtte slutte fordi en elev opplyste om overgrepene i en klassesituasjon, slik at en lærer fikk kjennskap til det. De to guttene har opplyst henholdsvis fornavn og etternavn på overgriperen, og det er noe uklart om det er samme person som omtales i disse to intervjuene. Begge er dessuten usikre på navnet. En annen overgriper, som er beskrevet av en rekke gutter, var ansatt som lærer på guttehjemmet omkring 1960. Det er flere av guttene som har nevnt læreren med navn. I tillegg er det flere som har gitt beskrivelser som tilsier at det er samme person de omtaler, selv om de ikke kan huske navnet i dag. Generelt er det mange fellestrekk i forklaringene om denne læreren. Guttene har fortalt at læreren bl.a. tok yngre gutter inn på rommet sitt, og oppi sengen sin. Han skal bl.a. ha befølt guttene på kjønnsorganene, onanert dem, og fått dem til å onanere seg. Forklaringene tyder på at det helst var yngre gutter som ble utsatt for disse overgrepene, dvs. gutter på ca. 10 år eller yngre. Overgrepene skal ha skjedd hyppig, og overfor relativt mange gutter. Granskingsutvalget har ikke fått mer konkrete beskrivelser av tvang, men ingen
har gitt uttrykk for at den seksuelle kontakten var «frivillig». Beskrivelsene går ut på at de «måtte» gjøre det eller det, eller at de fikk goder til gjengjeld dersom de tilfredsstilte læreren. Forklaringene inneholder beskrivelser av overgrep av til dels svært krenkende karakter. En gutt har for eksempel forklart at en lillejulaften var han eneste gutt igjen på guttehjemmet. Han satt i hverdagsstuen og håpet og ventet på at noen skulle komme og hente ham. Imidlertid kom den nevnte læreren og spurte om gutten ville være med ham på rommet, noe gutten oppfattet som hyggelig og positivt. På rommet kledde læreren av gutten, la ham på sengen og la seg oppå. Etter dette presset læreren kjønnsorganet mellom beina til gutten, til læreren fikk utløsning. Det ble ikke gjennomført analt samleie. Gutten løp umiddelbart til gårdsbestyreren hvor han ble værende resten av kvelden. Læreren reiste fra guttehjemmet samme kveld eller neste dag, for å feire jul et annet sted. Gutten opplevde hendelsen som svært vond og krenkende. I tillegg følte han seg svært sårbar i den situasjonen han var i, som eneste gutt som var igjen i julen og med håp om å bli hentet. Han mener at læreren grovt utnyttet den situasjonen han var i. En gutt har forklart til Granskingsutvalget at en lærer, som ble ansatt etter at den beskrevne overgriperen sluttet, har fortalt ham at overgriperen måtte slutte på grunn av overgrep mot barn på guttehjemmet. Granskingsutvalget har ikke funnet opplysninger om de nærmere omstendighetene omkring det at læreren sluttet. Granskingsutvalget har intervjuet læreren som er beskyldt for å ha forgrepet seg mot guttene, og han er foreholdt de opplysningene som er kommet frem i intervjuene. Han har overfor Granskingsutvalget ikke vedgått å ha forgrepet seg mot noen av guttene. Granskingsutvalget har ikke vært i kontakt med noen som har forklart at de selv var utsatt for seksuelle overgrep senere på 1960-tallet. Når det gjelder den siste styrerperioden, fra 1970 til –73, har det ikke kommet frem opplysninger om overgrep fra ansatte mot barn. Granskingsutvalget legger til grunn at i alle fall en av de gårdsansatte på siste halvdel av 1950-tallet forgrep seg en rekke ganger mot flere av guttene. Utvalget legger videre til grunn at den beskrevne læreren fra omkring 1960-tallet en rekke ganger har forgrepet seg mot flere av guttene ved barnehjemmet. Selv om det ikke nødvendigvis har vært utøvd tvang i straffelovens forstand, finner Granskings- Bergens guttehjem, Garnes 181 utvalget at de beskrevne overgrepene er av alvorlig karakter. Seksuell omgang med gutter i 10årsalderen og yngre er et alvorlig overgrep i seg selv. De ansatte har dessuten grovt misbrukt sin stilling og guttenes avhengighetsforhold til dem. Guttene ved barnehjemmet var generelt sett i en sårbar situasjon, og denne situasjonen ble grovt utnyttet av de nevnte ansatte. Utvalget finner det sannsynlig at det ble kjent for styreren at overgrep hadde skjedd, men kjenner ikke til de nærmere omstendighetene. Utvalget har således ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere institusjonens oppfølging av disse sakene, men finner det mindre sannsynlig at forholdene ble politianmeldt. 10.16 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning Guttene på Garnes var plassert der av forskjellige grunner. Ofte kom de fra oppløste hjem, med en alenemor eller alenefar som ikke maktet å ta seg av dem, eller de kom fra dårlige boforhold. Mange av foreldrene hadde alkoholproblemer. Noen kom også dit på grunn av skoleskulk, læringsvansker, atferdsvansker eller kriminalitet. Ofte var det en kombinasjon av årsaker til plasseringen. Slik mange av guttene har forklart seg, hadde de særskilt behov for individuell og individuelt tilrettelagt omsorg og omtanke. De ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, har langt på vei beskrevet guttene som «vanlige» barn, uten spesielle problemer. Selv om de ansatte nok forsto at guttene ofte kom fra vanskelige hjemmeforhold, synes ikke bevisstheten om at barna hadde særskilte behov, å ha stått så sterkt. Særlig i den første styrerperioden, frem til 1970, fikk lærerne lite eller ingen informasjon om bakgrunnen til den enkelte gutt. Forholdene lå derfor ikke så godt til rette for individuelt tilpasset oppfølging overfor dem som måtte ha behov for det. Flere ansatte har dessuten gitt uttrykk for at det var for få ansatte til å ta seg av guttene på deres fritid, og til å gi dem individuell omsorg. For eksempel har en lærer fra omkring midten av 1960-tallet forklart at guttene burde fått mer personlig omsorg, og at det var vanskelig med de få ansatte som var der å kunne tilfredsstille dette behovet Videre har han forklart at den naturlige nærhet og harmoni som bør herske i et normalt hjem, var mangelfull ved institusjonen. En lærer fra første halvdel av 1960-tallet har forklart at guttene ble alt for lite fulgt opp, og at de hadde en mangelfull mulighet til å knytte seg
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?