RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

90 Tilsyn barnevernsekretæren at styret burde ha akseptert oppsigelsen, i første rekke av hensyn til styreren selv. Ifølge den tidligere nevnte artikkelen i Dagbladet, ble de to unge assistentene, som hadde vitnet mot bestyrerinnen, sagt opp etter at politiavhørene var over. Det fremgår også av artikkelen at avisen hadde intervjuet barnehjemmets tilsynslege. Om dette heter det i artikkelen: «I en innstilling som har vakt forbauselse approberer tilsynslegen fullt ut bestyrerinnens bruk av fysisk avstraffelse og konkluderer med at det er umulig å drive et barnehjem uten å gjøre bruk av slike midler som i dette tilfellet. Til Dagbladet sier [tilsynslegen] like ut at en ørefik eller en smekk på henderne er helt glimrende midler til å skjerpe barnas hukommelse. Barnelegen nevner bare en forutsetning: Det må selvsagt ikke gjøres slik at barna blir fysisk skadet.» Om styrerens oppsigelse heter det: «Da det ble politisak av dette anla bestyrerinnen en betinget tilståelse om at hun kanskje hadde gått for langt i hissighet enkelte ganger. Bestyrerinnen sa for øvrig opp plassen sin og ville fratre. Men da skjedde det bemerkelsesverdige at hjemmets styre, støttet av tilsynslegen og av barnevernsnemnda, inntrengende tryglet henne om å fortsette – på et tidspunkt da politiet ennå ikke hadde tatt standpunkt til saken.» 6.7.4 Særlig om tilsynet med Bergens guttehjem i perioden 1958–1972 Som nærmere omtalt i kapittelet om Bergens guttehjem, var det på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet en uklarhet med hensyn til om Bergens guttehjem var en barnevernsinstitusjon eller en internatskole underlagt skolemyndighetene, se nærmere avsnitt 10.3. Fylkesmannens barnevernsekretær har opplyst til Granskingsutvalget at hun sannsynligvis i 1958 hadde et besøk ved guttehjemmet. Hun vil i dag ikke betegne det som et ordinært tilsynsbesøk, men det var et besøk som var initiert for å avklare en del forhold knyttet til institusjonen, og nærmere omkring hvilket ansvar fylkesmannen skulle ha eller hadde i forhold til inspeksjon og godkjenning. Styreren hevdet klart, og han henviste også til samtaler med representant fra Kirke- og undervisningsdepartementet, at institusjonen på Garnes var en skole på lik linje med Årstad skole. Dette husker barnevernsekretæren at de la til grunn. De aksepterte det som ble fremholdt fra styreren, men hun husker at hun selv og kontorsjefen ved fylkesmannsembetet tvilte på om dette kunne være riktig. Hun har videre forklart at hun var kjent med at det var det hun vil kalle «et regime» blant guttene, det var et tøft miljø. Hun kjente personlig to gutter som bodde ved guttehjemmet, fra den tiden hun selv hadde arbeidet ved Gyldenpris daghjem. Hun var kjent med at de største guttene var svært dominerende i forhold til de mindre guttene, men visste ikke om hvorvidt det var et innvielsesrituale når det kom nye gutter til barnehjemmet. Men hun vurderer at dette må ha vært vanlig ut fra generell erfaring ved institusjoner av denne typen. Hun har videre forklart at hun ikke hadde noen konkrete opplysninger om, eller var kjent med hvorvidt det foregikk seksualitet mellom guttene. Men ut fra generell kunnskap visste hun, og fant det sannsynlig, at det foregikk. Hun har videre forklart at ingen av guttene som bodde ved guttehjemmet noen gang kom til henne og beklaget seg omkring forholdene der. Barnevernsekretæren hadde en bekymring for forholdene ved Bergens guttehjem på Garnes, etter det hun har forklart. Denne bekymringen kom allerede etter hennes første besøk der, som må ha vært i 1958. Det var altfor mange barn ved institusjonen. Barnevernsekretæren tok dette opp med kontorsjefen ved fylkesmannsembetet. Når barnevernsekretæren vurderer det i ettertid, var det kanskje slik at de grep den definisjonen av institusjonen som styreren hadde gitt, fordi «det var greit å slippe det». Med dette mener hun institusjonen da var definert som en skoleinstitusjon, og at tilsynsansvaret dermed ikke tillå fylkesmannsembetet. Hun har videre forklart at dette også hang sammen med at styreren ble vurdert som en «skikkelig skolemann». Et annet forhold var at styreformannen ved institusjonen, som hun oppfattet som en skikkelig og etterrettelig mann, gikk god for institusjonen. På denne bakgrunn ble det ikke ført tilsyn med institusjonen før i 1972. I kapittelet om Bergens guttehjem, er det beskrevet en sak som ble tatt opp av Sivilombudsmannen høsten 1971, på bakgrunn av oppslag i Dagbladet om at ansatte angivelig hadde slått barna, se særlig avsnitt 10.14. Barnevernsekretæren har forklart at hun fikk i oppdrag fra kontorsjefen ved fylkesmannsembetet om å reise til guttehjemmet på bakgrunn av denne saken. Hun reiste da til Garnes og hadde samtaler med guttene og med lærerne, etter det hun har forklart. Det kom «klart frem at de to guttene hadde blitt banket opp av de to unge læ-
erne». Guttene uttalte at de hadde fått sin straff for det de hadde gjort, og var ferdig med saken. Hun skrev en rapport om saken. I departementets rapport av 23.03.72, fremgår det at Sosialdepartementet hadde innehentet rapporter fra styret, fylkesmannen, barnevernsnemnda og skolesjefen i Bergen. Videre hadde det vært et møte på institusjonen i februar 1972, hvor bl.a. departementets byråsjef og barneverninspektør og fylkesmannens barnevernsekretær hadde deltatt. Det ble foretatt befaring av bygningene, og deretter hadde barneverninspektøren og barnevernsekretæren en samtale med styreren og en lærer. Dagen etter møtet hadde barneverninspektøren og barnevernsekretæren også et møte med skolesjefen, skolestyrets formann og de to skoleinspektørene. Klagene om at barn hadde blitt slått, ble tatt opp i det nevnte møtet med styreren og en lærer, og det fremgår av rapporten at departementet på bakgrunn av dette møtet la til grunn at korporlig avstraffing hadde funnet sted, se nærmere avsnitt 10.14. Det er ikke opplyst noe i rapporten om hvorvidt representantene fra departementet og fylkesmannen snakket med barna. Sivilombudsmannen uttalte i brev av 09.01.73 følgende om de undersøkelser departementet foretok når det gjaldt kroppslig avstraffelse: «I saker hvor det foreligger mistanke om kroppslig refsing, er det viktig at det blir foretatt en grundig undersøkelse for å bringe de faktiske omstendigheter på det rene, dette både av hensyn til barna og av hensyn til vedkommende lærer. Etter det opplyste ble de konkrete klager «tatt opp i samtale mellom departementets representanter, barnevernsekretæren og styrer og lærer», og det er så vidt skjønnes denne samtale som danner grunnlag for departementets konklusjon. Vedkommende sivilarbeider, som fremsatte klagene, og elevene har ikke avgitt forklaring for representanter for departementet. Departementet ville ha hatt et mer betryggende grunnlag for å ta standpunkt til om noe burde foretas eller om saken etter omstendighetene kunne stilles i bero dersom det var blitt foretatt en grundigere undersøkelse.» 6.7.5 Granskingsutvalgets vurdering av overtilsynet Granskingsutvalget legger til grunn at det både ved departementet og ved fylkesmannsembetet var en åpenbar mangel på kapasitet til å utføre de tilsynsoppgaver som var pålagt, til tross for at man rakk å gjennomføre en rekke tilsynsbesøk. Som nærmere beskrevet i kapitlene om de enkelte institusjonene, ble flere av dem drevet i Tilsyn 91 mange år uten godkjenning. Granskingsutvalget ser dette dels i sammenheng med at overtilsynet hadde for liten kapasitet til å øve påtrykk overfor barnevernsnemndene og den enkelte institusjon for å oppgradere institusjonene til et nivå som gjorde at godkjenning kunne gis. Det samme gjelder spørsmålet om godkjenning av styrerne ved institusjonene. Som Granskingsutvalget vil komme tilbake til i tilknytning til den enkelte institusjon, ble en rekke av disse drevet uten godkjent styrer gjennom flere år. Noen ganger ble det gitt midlertidige godkjenninger som en form for nødløsning, men andre ganger ble det overhode ikke søkt om godkjenning. Saksbehandlingen tok også noen ganger uforholdsmessig lang tid. Departementet synes ikke å ha hatt tilstrekkelig oversikt over utskiftningene av styrerne ved de forskjellige institusjonene. I alle fall synes det i flere tilfelle å ha vært øvd lite påtrykk for å få fremmet godkjenningssak. Endelig synes overtilsynet å ha sviktet når det gjelder tilsynet med barnevernsnemndenes tilsynsvirksomhet. Granskingsutvalget legger til grunn at denne virksomheten hadde alvorlige mangler, og at både fylkesmannens barnevernsekretær og departementet var klar over, eller i det minste burde være klar over dette. Det er således påvist at barnevernsekretæren påpekte overfor departementet at Bergen barnevernsnemnds tilsyn sviktet. Det synes imidlertid ikke å ha vært utøvd tilstrekkelig påtrykk fra overtilsynets side for å bedre barnevernsnemndas tilsyn. Granskingsutvalget mener at det bl.a. hadde sammenheng med kapasiteten ved departementet og fylkesmannsembetet. Når det gjelder den omtalte saken om Jacob R Olsens barnehjem, er Granskingsutvalget sterkt kritisk til tilsynsmyndighetenes og styrets oppfølging av saken – selv om straffesaken ble henlagt. Beviskravene i straffesaker er som kjent strenge, og henleggelsen var i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til at man kunne slå seg til ro med dette, noe særlig Bergen barnevernsnemnd synes å ha gjort. Granskingsutvalget har ikke funnet noen dokumentasjon på at Bergen barnevernsnemnd, som hadde tilsynet med institusjonen, gjorde nærmere undersøkelser. Inntrykket er snarere at nemnda forholdt seg passiv. Det er dokumentert at departementets barneverninspektør og fylkesmannens barnevernsekretær gjorde nærmere undersøkelser og for øvrig fulgte opp saken. Granskingsutvalget er imidlertid kritisk til måten dette ble gjort på. Tilsynsmyndighetene hadde bl.a. samtaler med noen av de involverte jentene, men slik utvalget oppfatter måten samtalene ble gjennomført på, basert på intervjuet
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?