RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

172 Bergens guttehjem, Garnes
Utvalget legger videre til grunn at guttene
fikk begrensede muligheter til å lære seg dagliglivets
aktiviteter. Med andre ord var den sosiale
treningen ved Bergens guttehjem i høy grad
mangelfull. Dette hadde blant annet sin bakgrunn
i at det var ansatt eget personale for å gjøre
alle dagliglivets gjøremål, barna levde isolert,
og de ble i høy grad styrt av reglene som gjaldt
og som la bånd på deres utfoldelse.
Granskingsutvalgets samlete konklusjon er
at det, til tross for noen lyspunkter knyttet til idrettsaktiviteter,
var mangelfull stimulering av
guttene. Særlig på 1950-tallet synes det å ha vært
lite av dette. Situasjonen synes å ha blitt noe bedre
senere, men da i første rekke knyttet til fysisk
fostring. Det var derimot en klar mangel på sosial
trening og intellektuell stimulering i store
deler av den perioden utvalget har gransket.
10.11 Deltakelse i gårdsdriften
Guttene har i intervjuene opplyst at de i stor grad
deltok i arbeidet på gården på guttehjemmet. I
første del av den perioden utvalget har gransket,
var det et allsidig jordbruk som ble drevet. Det
var både melkeproduksjon og åkerdrift. Det ble
dyrket poteter og forskjellige slag grønnsaker.
Guttene ble satt til for eksempel hesjing, luking
av åkre, setting og opptaking av poteter osv. Senere
i perioden, antakelig fra midten av 1960-tallet
eller noe før dette, ble det mindre åkerdrift og
mer spesialisert melkeproduksjon.
Gårdsdriften var en del av inntektsgrunnlaget
for institusjonen, dels ved at landbruksprodukter
ble solgt, og dels ved at en vesentlig del av matvarene
kom fra gården. Etter at driften ble mer
spesialisert, ble innslaget av selvforsyning antakelig
noe mindre.
Guttenes syn på deltakelsen i gårdsdriften varierte
en del, etter det som har kommet frem i intervjuene.
Noen ble utpekt som fjøsgutt, og det
var en «stilling» som ga status og kunne gi enkelte
privilegier. Fjøsgutten var med på stell og melking
av kyrne. Granskingsutvalget har intervjuet
flere som fikk denne typen arbeid, og det er et
gjennomgående trekk blant disse at de likte arbeidet.
Flere har opplevd det som en positiv
anerkjennelse i og med at det innebar et ansvar å
stelle med dyrene. Det forekom også at styreren
ga noen av fjøsguttene skryt for arbeidet de gjorde.
Dette var noe som sjelden forekom i andre
sammenhenger, etter det guttene har forklart.
Mangen av guttene har beskrevet arbeidet på
gården som svært tungt, og noen har gitt uttrykk
for at gården ble drevet på en umoderne måte.
Traktor kom først på midten av 1960-tallet. Denne
siste opplysningen er bekreftet av vedkommende
gårdsstyrer som kom med traktoren. Dokumenter
som Granskingsutvalget har fått tilgang
til, viser at det var en del av avtalen mellom
gårdsstyreren og guttehjemmet at han hadde sin
egen traktor med seg.
Om somrene var det relativt få gutter på guttehjemmet.
Dette var gjerne gutter som ikke
hadde foreldre eller annen familie å reise hjem til
på ferie. Noen av disse guttene har gitt uttrykk
for at de ble pålagt urimelig mye arbeid i sommermånedene,
i en tid hvor de mente de burde
hatt fri.
Når det gjelder spørsmålet om gårdsarbeidet
gikk ut over skolegangen, har det kommet frem
forskjellige opplysninger i intervjuene. Noen har
forklart at gårdsarbeidet ble prioritert foran skolearbeidet,
og at elevene fikk fri for å arbeide på
gården i stedet. Andre har derimot gitt uttrykk
for at gårdsarbeidet foregikk utenom skoletiden,
og at arbeidet ikke gikk ut over skolegangen.
Det trenger ikke nødvendigvis være noen motstrid
mellom disse forklaringene. Flere av «fjøsguttene»
har forklart at de fikk skolefri i forbindelse
med for eksempel morgenstellet, og leksefri
for å utføre kveldsstellet. Det er således mulig
at noen gutter har gått glipp av mer undervisning
enn andre.
Mange av guttene har beskrevet gårdsarbeidet
som en plikt, og at nektelse av dette ville
medføre en eller annen straffereaksjon. Granskingsutvalget
har fått flest beskrivelser av dette
fra perioden før 1970, men også noen fra perioden
etter. Styreren i perioden 1970–73 har forklart
at det var en helt frivillig sak å delta i gårdsarbeidet.
Guttenes opplevelse av plikten varierer en
del, bl.a. avhengig av hvor godt den enkelte gutt
likte gårdsarbeidet. Noen av guttene opplevde
gårdarbeidet som «slavearbeid», mens andre så
arbeidet på gården som et lyspunkt i tilværelsen
på Garnes.
Det var også frukttrær på guttehjemmet. Flere
av guttene har forklart at de ikke fikk spise
noe av denne frukten, og at det også gjaldt nedfallsfrukt.
Når det gjelder spørsmålet om guttenes arbeidsinnsats
var nødvendig for å opprettholde
driften på gården med det omfanget den hadde,
har mange av guttene svart ja på det.
Noen av guttene har forklart at det ble slaktet
dyr på gården, og enkelte har fortalt om ubehagelige
opplevelser i tilknytning til det. Styreren ved
Årstad skole, som våren 1970 hadde det overordnete
ansvaret for guttehjemmet, har forklart til