RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

194 Institusjonen Kofoedskolen de sju soverommene. Dette er innredet med blant annet en seng, en stol, et bord med lampe, lampe over sengen og en hylle. Rommet er innredet i typisk 70-tallsstil, tapetsert og med plakater på veggene. Videre er det et bilde av et bordtennisrom. Også dette synes å være innredet i typisk 70-tallsstil, blant annet med plakater på veggene. Det er også to bilder av det nye aktivitetsrommet på loftet. Også dette virker moderne etter den tids standard. Det er tepper på gulvet, sofaer, stoler og bord. Endelig er det bilder av det nye klasserommet i 3. etasje. Dette ser stort sett ut som et «vanlig» klasserom, men antagelig en del mindre. Det samlede inntrykket av bildene er at institusjonen på denne tiden ikke stod tilbake i forhold til det som var vanlig god standard på 1970-tallet. I intervjuene med ungdommene har det kommet frem relativt få opplysninger om de bygningsmessige forhold. Det er ingen som har vært spesielt kritiske til de bygningsmessige forhold, bortsett fra at ytterdøren var låst. Dette kommer utvalget tilbake til nedenfor. En gutt som var ved institusjonen tidlig på 1970-tallet har gitt uttrykk for at de materielle og fysiske forholdene var gode. Han var imponert over fine rom, der ungdommene bodde to og to. Også en annen gutt som var der i første halvdel av 1970-tallet har forklart at de bodde to og to på rommet. På rommene var det en seng og et nattbord til hver. Granskingsutvalget legger til grunn at de bygningsmessige forhold stort sett har vært tilfredsstillende. Standarden synes å ha vært enkel den første tiden, men det har skjedd en gradvis oppgradering og utbedring opp igjennom årene i den perioden utvalget har gransket. Enerom for ungdommene synes å ha blitt tatt i bruk et stykke ut på 1970-tallet. 12.5 Personellsituasjonen I løpet av den perioden utvalget har gransket, var det fire forskjellige styrere ved institusjonen. Den første styreren ved institusjonen (styrer nr. 1) var ansatt fra institusjonen ble etablert i 1962 og frem til sommeren 1967. Denne styreren hadde fullført lærerhøyskolen. Han var dessuten utdannet ved ulike spesialskoler i Finland, Tyskland, England, Sverige og Danmark. Dette var en utdanning i regi av Kirke- og undervisningsdepartementet. Spesiallærerskolen i Norge var på det tidspunktet ikke etablert. Styreren hadde også militærbakgrunn og hadde gjort tjeneste i forsvaret i mange år, blant annet som instruktør for kadetter i England. På den tiden institusjonen ble etablert, var det Bergen barnevernsnemnd som hadde kompetanse til å godkjenne styreren. I barnevernsnemndas protokoll er det imidlertid ikke funnet noen sak om godkjenning av denne styreren. Det er på den annen side trolig at godkjenning hadde vært gitt dersom det hadde vært søkt. Granskingsutvalget kjenner riktignok ikke til departementets praksis om hvorvidt man godkjente spesiallærerutdanning i forhold til barnehjemforskriftens krav om barnevernfaglig utdanning, men det er sannsynlig at slik utdanning ville ha vært godkjent. I Bergen barnevernsnemnds møteprotokoll fra 05.09.67, fremgår det at det i møtet ble meddelt at underbestyreren ved institusjonen fra 01.06.67 var konstituert som styrer ved Kofoedskolen «inntil det nye oppnevnte styret har konstituert seg, og overtatt ansvaret». Barnevernsnemnda tok meddelelsen «til etterretning og godkjenning». Det går imidlertid ikke frem av protokollen hvorvidt «godkjenningen» var vurdert i forhold til barnehjemforskriftens krav om at styrerne skulle ha barnevernfaglig utdanning. Underbestyreren hadde på det tidspunktet ikke slik barnevernfaglig utdanning som barnehjemforskriften krevde, men dette er ikke kommentert i nemndas protokoll. Styrer nr. 2 var ansatt frem til 06.06.68. Han var utdannet elektromontør og hadde også utdannelse fra forsvaret. Styrer nr. 3 tiltrådte 06.06.68 og var i stillingen frem til 1972. Han hadde blant annet utdannelse fra sosialskolen og hadde forut for styrerperioden vært ansatt ved Bergen barnevernsnemnds sekretariat som sosialkurator. Styret for institusjonen søkte barnevernsnemnda om godkjenning for styreren den 14.05.68. I møte 11.06.68 besluttet barnevernsnemnda å godkjenne han som styrer. Granskingsutvalget legger til grunn at han oppfylte kvalifikasjonskravene for slik godkjenning. Styrer nr. 4 kom i 1972. Han var utdannet lærer, og hadde ingen barnevernfaglig utdanning. I to tidligere perioder hadde han vært ansatt som lærer ved Bergens guttehjem på Garnes. Granskingsutvalget har ikke funnet opplysninger om hvorvidt det var søkt om og eventuelt gitt godkjenning for han som styrer ved institusjonen. Utvalget legger imidlertid til grunn at han ikke tilfredsstilte de formelle kravene om barnevernfaglig utdanning. På den ene side har Granskingsutvalget fått mange positive beskrivelser av denne læreren fra den tiden han var ved Guttehjemmet på Garnes, og også fra den tiden han var ved Kofoeds-
kolen. På den annen side har utvalget fått enkelte beskrivelser fra de ansatte ved Kofoedskolen om at styreren ikke var så konsekvent i sin ledelse. I den første delen av den perioden utvalget har gransket, bestod bemanningen av styreren, en fritidsleder, en kokk, to kjøkkenassistenter og to nattevakter. I 1965 ble det i tillegg ansatt en underbestyrer og en instruktør/fritidsleder. Ingen av de ansatte hadde barnevernfaglig utdanning. Styreren i den første perioden har opplyst til Granskingsutvalget at bemanningen ikke var tilstrekkelig. Han følte at de ansatte mistet status utad på grunn av at de som arbeidet der ikke hadde «den riktige utdanningen». Økonomien ved institusjonen satte grenser for antall ansatte. Den nevnte underbestyreren har opplyst til utvalget at bemanningen den første tiden var klart mangelfull, som ved de fleste andre barneverninstitusjoner på den tiden. De måtte basere seg på «folk med alminnelig godt folkevett, som hadde erfaring med ungdom og som kunne opprettholde orden og disiplin». Det ble arbeidet med å øke bemanningen, og etter hvert ble det tilsatt sosialkurator og flere instruktører/miljøarbeidere. Det ble også knyttet en psykolog til institusjonen. Mot slutten av 1960-tallet var det 13,5 stillinger ved institusjonen. Styrer nr. 3 har beskrevet dette som et høyt antall etter den bemanningsnorm som gjaldt da. I hans tid var det ansatt styrer, underbestyrer, 3 instruktører, en husmor og to andre ansatte som i hovedsak sørget for mat og forpleining, samt en kontorfunksjonær. En psykolog møtte fast på alle personalmøtene. Etter hvert kom det også en kuratorstilling som ble knyttet til Kofoedskolen. Kuratoren var ansatt i Bergen kommune, men hadde fast kontor ved Kofoedskolen og hadde som særlig ansvarsområde å arbeide med forholdene til familiene, samt ettervern. Antallet ansatte synes å ha vært stabilt utover 1970-tallet. På et tidspunkt ble det ansatt en lærer i tillegg. En av de ansatte fra 1970-tallet har forklart at personalet var stabilt fra 1972 til 1980. Styreren, underbestyreren og de 3 instruktørene var i denne perioden de samme personene. Blant sosialkuratorene var det mer utskiftning. Han har videre forklart at instruktørene gikk etter en vaktturnus, en om formiddagen og to om ettermiddagen og kvelden. På spørsmål om bemanningen var tilstrekkelig, har han opplyst at «det overhode ikke var nok folk». De ansatte måtte arbeide mye i helger og på kveldstid. Heller ikke i forhold til ungdommene var det nok folk. De måtte gå i flokk fordi det ikke var nok ansatte til å dele ungdommene inn i mindre grupper. Institusjonen Kofoedskolen 195 Denne ansatte har fått spørsmål fra Granskingsutvalget om hvorfor det var slik at styrer, underbestyrer og instruktører var stabile, mens det var gjennomtrekk blant kuratorer og lærere. Den ansatte forklarte at den delen av personalet som var der over flere år, trivdes veldig godt. Han har videre forklart at det kunne være visse motsetninger mellom lærere og kuratorer på den ene side og de øvrige ansatte på den andre. Kuratorene og lærerne hadde utdannelse og kunne for eksempel være uenige med styreren om hvordan ting skulle gjøres. Styrer nr. 4 var en uformell type, mens kuratorene la større vekt på formaliteter. Etter den nevnte ansatte sin vurdering kan disse forholdene ha gjort at kuratorene og lærerne ikke trivdes så godt, og at de derfor sluttet etter en tid. Det kan også være at styreren la seg mye opp i det som egentlig var kuratorenes oppgave, ifølge den ansatte. Av årsmeldingen for 1970 fremgår det at det dette året var ansatt en styrer, en underbestyrer, en husmor, to fritidsinstruktører, to husmorassistenter, en hus/kjøkkenhjelp, to nattevakter og en bokholder på deltid. Institusjonen hadde også vært praksissted i utdannelsesøyemed for studenter ved sosial- og barnevernlinjene ved Norges kommunal- og sosialskole og Sosialskolen i Stavanger. I løpet av året 1970 hadde det vært tre praktikanter ved institusjonen. I årsmelding for 1977 fremgår det at det var ansatt styrer, underbestyrer, en kurator, en husmor, tre fritidsledere, en husmorassistent, en hus/kjøkkenhjelp, en vaskehjelp, to nattevakter og en bokholder. I tillegg var en lærer tilsatt av Bergen skolestyre for skoleåret 1977/78. Det var også ansatt en sosionom som kurator. Høsten dette året hadde institusjonen i tillegg hatt en praktikant. Granskingsutvalget legger til grunn at det har vært noen mangler ved godkjenning av styrere ved institusjonen. Det var også for enkelte styreres vedkommende mangler ved de formelle kvalifikasjonene som stillingen krevde. Det er et gjennomgående trekk ved de ansatte ved institusjonen at de ikke hadde barnevernfaglig utdanning. Styrer nr. 1 hadde solid utdanning og høy kompetanse, men en utdanningsprofil som, etter Granskingsutvalgets oppfatning, ikke passet så godt i en barneverninstitusjon. Styrer nr. 3 hadde utdannelse fra sosialskolen og var fullt kvalifisert, men ellers var det først mot slutten av 1970-tallet at noen av de ansatte begynte å ta barnevernfaglig utdanning. Etter Granskingsutvalgets oppfatning var det en mangel ved institusjonen at det i store deler av den perioden utvalget har gransket, var fravær av kvalifisert
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?