RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

En gutt som var ved institusjonen noen år omkring
1970, har beskrevet forholdet mellom guttene
som «oftest godt».
En gutt som var ved institusjonen en periode
tidlig på 1970-tallet, har opplyst at han var med på
en rekke kriminelle handlinger. Han ble ved en
anledning varetektsfengslet, og satt inne en måned.
Han oppfattet da veldig klart at dette fengselsoppholdet
høynet hans status blant guttene
ved Kofoedskolen, og at han egentlig først etter
dette ble akseptert. Han har videre gitt uttrykk for
at hans «kriminelle ferdigheter» ble utviklet betydelig
i den perioden han var ved Kofoedskolen.
Han var blant annet svært dyktig til å stjele lommebøker
fra garderober, noe som klart var med
på å høyne statusen hans i guttemiljøet. I tiden på
Kofoedskolen utviklet han også rusmisbruk, først
særlig sniffing, men senere også hasjmisbruk.
Denne gutten har videre forklart at han ved
en anledning ble utsatt for det han har beskrevet
som et grovt seksuelt overgrep fra en av de eldre
guttene. Gutten ble tvunget til å suge kjønnsorganet
til den eldre gutten. Den eldre gutten var
mye eldre enn den gutten som fortalte dette, og
han følte seg truet og tvunget til dette. Gutten
har navngitt den som utførte overgrepet, og navnet
stemmer overens med en gutt som Granskingsutvalget
har fått beskrevet som en overgriper
blant barna ved Bergens guttehjem.
Gutten fortalte bl.a. til en nattevakt hva som
hadde skjedd, men det var ingen som tok han alvorlig
etter det han har forklart, og han husker
særlig at nattevakten bare snakket det bort.
En gutt som var ved institusjonen i perioder
på 1970-tallet har opplyst at det var et tøft miljø
blant guttene. Guttene «voktet på hverandre». På
et vis var det et hierarki blant guttene, og han
tror han selv stod ganske høyt i dette hierarkiet.
Granskingsutvalget legger til grunn at forholdet
mellom guttene ved Kofoedskolen ikke har
vært spesielt dårlig. Det synes å ha vært tendenser
til hierarki og et litt tøft miljø, men Granskingsutvalget
har ikke mottatt opplysninger som
tilsier at det har vært alvorlige tilfeller av vold eller
mobbing blant guttene. På den annen side synes
det i stor utstrekning å ha vært en gjensidig
«opplæring» i kriminell adferd. Således synes
oppholdet ved institusjonen for noen av guttene
å ha hatt en motsatt effekt enn institusjonens formål
– å få guttene bort fra kriminell aktivitet.
Granskingsutvalget finner videre sannsynliggjort
et seksuelt overgrep som beskrevet ovenfor.
Granskingsutvalget har ikke identifisert nattevakten
som skal ha blitt informert om overgrepet,
og han er følgelig ikke intervjuet. Ut fra de
opplysningene som foreligger, har utvalget ikke
Institusjonen Kofoedskolen 203
tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva han forstod,
eller eventuelt burde forstått, ut fra det gutten
fortalte ham.
Utvalget har ikke fått beskrevet andre overgrep
enn dette, og det er således ikke grunnlag
for å konkludere med at seksuelle overgrep blant
barna har vært noe utbredt problem.
12.12 Forholdet til
nabolaget og andre ungdommer
De ungdommene som Granskingsutvalget har
intervjuet, har gitt få opplysninger om kontakt
med nabolaget og ungdommer utenfor institusjonen.
Flere har imidlertid forklart at ytterdøren
var låst, og at det var begrensninger med hensyn
til om ungdommene fikk komme ut. Også flere
ansatte har forklart at ytterdøren var låst, og at
dette bl.a. var begrunnet med at uvedkommende
ikke skulle komme inn.
En som var ansatt ved institusjonen store deler
av 1970-tallet, har forklart at personalet hadde
kontroll med hvem som kom og gikk, og at døren
var låst. Det var imidlertid ikke restriksjoner i forhold
til å kunne få besøk av andre gutter eller jenter
inne på institusjonen. Slik han husker det i dag,
hadde guttene få jentebekjentskaper. Han tror at
institusjonen ga lite rom for privatliv i den forstand
at guttene kunne ha jentebesøk på rommet.
Granskingsutvalget legger til grunn at det var
visse restriksjoner med hensyn til kontakt med
andre ungdommer. I noen grad var dette nødvendig
bl.a. for å hindre at det kom personer med
narkotika eller andre rusmidler inn på institusjonen.
Spørsmålet om lovligheten av å låse døren,
behandles nærmere i neste avsnitt.
12.13 Atferdsregulering
og straffereaksjoner
Det fremgår av arkiv- og intervjumaterialet at institusjonen
tok imot ungdommer med adferdsvansker.
Guttenes hovedproblem var kriminalitet,
skoleskulk og vansker i hjemmesituasjonen.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan institusjonen
møtte disse adferdsvanskene, omtaler
årsmeldingene de sosialpedagogiske tiltak som
er beskrevet ovenfor. Straffereaksjoner eller andre
adferdsregulerende tiltak er ikke nevnt i årsmeldingene.
Styrer nr. 1, har forklart at det noen ganger
var vanskelige situasjoner med ungdommene,
for eksempel ved at de kunne opptre truende el-