RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

296 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter ning og praksis samt uttalelser ellers, fant å kunne gi styreren midlertidig godkjenning. I et udatert notat fra departementets barneverninspektør, sannsynligvis skrevet omkring 1979/80, fremgår det at styreren bare var midlertidig godkjent, men at departementet ikke hadde gitt noen tidsbegrensing eller stilt noen betingelser «da hele godkjenningen var midlertidig». Det fremgår videre av notatet at dette burde det også tas stilling til i forbindelse med fortsatt godkjenning av institusjonen. Saken ble imidlertid ikke ferdigbehandlet i løpet av den perioden utvalget har gransket. Av den tidligere nevnte innstillingen av 13.06.77, fra sosialsjefen til det sentrale barnevernsutvalg, fremgår det at antallet stillinger i løpet av 1976/77 hadde variert noe, men det hadde for det meste vært en styrer, to miljøarbeidere, en praktikant og en hushjelp. Den ene av miljøarbeiderne som var ansatt på denne tiden, var utdannet fritidspedagog (toårig distriktshøyskole etter artium), den andre miljøarbeideren hadde teologisk utdannelse. Praktikanten og hushjelpen opparbeidet praksis for videre sosialutdannelse. Styreren hadde, ifølge den nevnte innstillingen, det øverste ansvaret for administrasjonen og miljøarbeidet samt driften av Sætregården. Den ene miljøarbeideren hadde spesielt ansvar for fritidssysler. Den andre miljøarbeideren var styrerens stedfortreder og ellers med spesielt ansvar for gårdsdriften. Praktikanten opparbeidet vanlig miljøpraksis og hadde ellers spesielt ansvar for hester og ridning osv. Hushjelpen opparbeidet vanlig miljøpraksis med spesielt ansvar for kjøkkendriften. Beskrivelsen av bemanningen i denne innstillingen refererer seg til et gitt tidspunkt, og er antakelig ikke dekkende for hele den perioden utvalget har gransket. Styreren for institusjon har forklart til Granskingsutvalget at det til enhver tid var 4–5 ansatte der. Som oftest var en av disse sivilarbeider. Ansettelsesperioden til den enkelte kunne variere. De fleste som var ansatt, innehadde stillingene i 1–2 år. Ved ansettelse la styreren vekt på personlig egnethet, dvs at de hadde idealisme og var fleksible. Særlig i begynnelsen var man avhengige av at de ansatte var villige til å strekke arbeidstiden for å få hjulene til å gå rundt. Videre la han vekt på at de ansatte var flinke med barn og unge, og hadde interesse for denne type arbeid. I følge styreren hadde de ansatte ukentlige personalmøter. Her ble blant annet situasjonen for barna drøftet. Blant annet ble grensesetting mye diskutert. Granskingsutvalget legger til grunn at ingen av de ansatte hadde barnevernfaglig utdanning. Sty- reren hadde midlertidig godkjenning fra årsskiftet 1975/76, men tilfredsstilte ikke barnehjemforskriftens kvalifikasjonskrav. Etter Granskingsutvalgets oppfatning var det en vesentlig mangel ved institusjonen at den ikke hadde noen barnevernfaglig ansatte, til tross for at tilgangen på personell med slik utdanning ble stadig bedre utover på 1970-tallet. Det var ikke så mange ungdommer ved institusjonen, men utvalget legger til grunn at i alle fall noen av disse hadde behov for oppfølging av personer med faglige forutsetninger for å arbeide med barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon. 17.6 Mat og måltider Styreren for institusjonen har beskrevet maten som «god norsk kost». Det var flinke personer på kjøkkenet, etter det han har forklart. Han la vekt på at kjøkkenet var et viktig sted for barna, både i forbindelse med mat og måltider, men også som et sted de kunne ha samtaler og dialog. Økonomien var ikke til hinder for at de kunne kjøpe inn godt råstoff til mat. De fikk også noen gaver fra næringsdrivende. Styreren forfektet at barna måtte spise opp den maten som ble servert, etter det han har forklart. Dersom de ikke klarte å spise opp middagsmaten, så ble denne også servert til kvelds. Regelen om at de skulle spise opp maten endret seg, i følge styreren, noe etter hvert. Det var ingen sanksjoner mot barna som ikke klarte å spise opp maten. En gutt har forklart at han husker at det var mye gammel frukt og gammelt brød ved institusjonen. Han reagerte ofte på at maten var gammel. Melken var nedfrosset, og denne skilte seg når den ble tint opp. Det var for øvrig nok mat, og han sultet ikke. Han fikk for eksempel matpakke med på skolen. En annen gutt har gitt uttrykk for at matstellet på Sætregården var sterkt preget av at styreren ville spare penger. Det var i og for seg nok mat, men det var mye gammelt brød. De «fikk den samme maten som hestene». Gammelt brød kom fra en bakerfirma i store sekker. Han oppfattet det også slik at middagsmaten var «gått ut på dato». Også en tredje gutt har en negativ oppfatning av frukten og brødvarene. De var hos en fruktgrossist hvor de kunne hente frukt som var blitt gammel, og hos et bakeri hentet de brød som var myglet. I utgangspunktet var dette noe som skulle gis til dyrene, men guttene fikk ofte i oppgave å plukke ut det som var minst beskadiget og myglet, for å kunne spise dette selv. Matstellet var på denne måten mangelfullt og ofte dårlig. Nivået
var vesentlig dårligere enn det han hadde opplevd ved Eliasmarken ungdomshjem og Kofoedskolen, hvor han også hadde bodd. Men det var tilstrekkelig med mat, og han fikk spise seg mett. En tilsvarende beskrivelse av matstellet er gitt av en fjerde gutt. Styreren skaffet brød, grønnsaker og andre matvarer som var for gamle til å selges. Maten de på denne måten fikk, ble først brukt som mat til gutten, og når den var dårlig til det, så ble den gitt til dyrene. En gutt har beskrevet maten som «vanlig husmannskost». Det var alltid nok mat, og han gikk aldri sulten. Institusjonen hadde avtale med en leverandør av bakervarer og en fruktleverandør, slik at det var god tilgang på slike varer. Dette var imidlertid ikke alltid ferske varer, men varer som ikke kunne selges i butikkene. Noe gikk til dyrefor og noe spiste de selv. Blant de barna som Granskingsutvalget har intervjuet, er det ingen som har gitt uttrykk for negative opplevelser når det gjelder plikt til å spise opp maten. I noen dagsrapporter som Granskingsutvalget har funnet i arkivmaterialet som er avgitt fra institusjonen, er det beskrevet enkelte episoder og reaksjoner i forbindelse med måltidene. Et eksempel fra 1975, er at en gutt ble satt til oppvasken pga. «uro ved bordet». Gutten skal ha gitt uttrykk for at han «skjønte at vi måtte reagere.» Et annet eksempel fra samme år, er at en gutt ble «lempet fra middagsbordet pga. kraftig munnbruk». Den samme gutten måtte ved en annen anledning gå til køys ca. kl. 20.00 fordi han var «urolig ved middagsbordet». Ved en anledning i 1976 medførte uro og fleip ved kveldsmåltidet at styreren nektet gutten å spise kvelds med de andre de resterende dagene den uken. Denne beslutningen ble omgjort dagen etter, slik at gutten likevel fikk spise med de andre. I de nevnte dagsrapportene er det ikke funnet beskrivelser knyttet til plikt til å spise opp maten eller reaksjoner i den forbindelse. Granskingsutvalget legger til grunn at maten i utgangspunktet holdt et akseptabelt nivå, men at brødmat og frukt var under den standard ungdommene burde kunne forvente ved en barneverninstitusjon. Det er etter utvalgets oppfatning kritikkverdig at barna fikk servert brød og frukt som ikke var salgbar, og som ble sortert ut blant det som skulle gå til dyrefor. Matstellet synes å ha båret preg av at institusjonen måtte holde et stramt matbudsjett. De sosiale rammene omkring måltidene synes stort sett å ha vært akseptable. Det har ikke kommet frem opplysninger om uakseptable metoder for å håndheve plikt til å spise opp maten. Sætregården Ungdoms- og Ridesenter 297 Som det fremgår av dagsrapportene referert ovenfor, forekom det enkelte ganger at det ble reagert mot uro ved bordet. Beskrivelsene i dagsrapportene er kortfattede, og Granskingsutvalget finner derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å trekke klare konklusjoner med hensyn til om det ble overreagert fra de ansattes side. 17.7 Klær og fottøy Styreren har forklart at han var veldig opptatt av at ungdommene ikke skulle skille seg ut fra andre barn. De hadde egne skoleklær som de gikk på skolen i. Dette innebar ikke at de var «uniformerte», men at de skiftet tøy når de kom hjem. Økonomien var ikke til hinder for en god og tilfredsstillende klesstandard, ifølge styreren. En gutt har forklart at han hadde sine egne klær og at han i hovedsak ikke skilte seg ut fra andre barn. De fikk skifte klær etter behov og hadde klærne i et eget skap. En annen gutt har forklart at han hadde skoleklær og stallklær. Disse ble vasket ved et vaskeri på Danmarksplass. Han tror de fikk skifte klær etter behov. En gutt har opplyst at guttene hadde egne klær merket med navn. De hadde hensiktsmessig tøy og fikk skifte når de ville. Til konfirmasjoner og andre spesielle anledninger hadde de finklær, og de hadde stallklær til arbeidet i stallen. Mer kritisk er en gutt som har forklart at guttene hadde dårlige klær. Tøyet var lappet, og han husker at han nærmest konstant gikk i en gammel bukse med hull i. Når han skulle til byen, var det problemer med å finne klær som han kunne bruke til dette. Gutten har også forklart at han hadde regntøy og sjøstøvler. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke var kritikkverdige forhold knyttet til guttenes klær og sko. Ikke alle guttene var like tilfredse med klærne, men hovedinntrykket er at klærne var tilfredsstillende. 17.8 Hygiene, bad og toalettforhold Som det fremgår ovenfor, var det svært enkle sanitære forhold i «gamlehuset». Forholdene synes først å ha kommet opp på et akseptabelt nivå omkring midten av 1970-tallet. Styreren har forklart til Granskingsutvalget at han var nøye med hygieniske forhold og renhold. Noen av guttene som kom til Sætregården hadde, etter styrerens oppfatning, dårlig hygiene, og det var derfor nødvendig å passe på at de vasket seg.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?