RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

254 Barnehjemmet Morgensol En jente som var ved barnehjemmet i årene omkring 1960, opplevde det som krenkende at hun måtte gå til styreren og be om ett og ett bind når hun hadde menstruasjonen. Det var styrer nr 2 som praktiserte dette. Den samme styreren skal også en gang ha vist jentens skitne truse frem til andre barn, noe hun opplevde som svært krenkende. Etter dette begynte hun å vaske trusen sin hver kveld, og la seg med våt truse for at den skulle være noenlunde ren. Noen har forklart at de var flere barn samtidig i badekaret, og at det ikke ble skiftet vann mellom hver gruppe barn som badet. En av jentene som var på barnehjemmet i løpet av første halvdel av 1960-tallet, har forklart at hun fikk anledning til å bade alene med låst dør, men at døren ble låst fra utsiden av de ansatte. Hun måtte banke på døren for å komme ut etterpå. Når det gjelder bad- og toalettforhold på 1970tallet, har Granskingsutvalget få opplysninger. Det har ikke kommet frem opplysninger om spesielt kritikkverdige forhold. Granskingsutvalget legger til grunn at standarden på bad- og toalettforholdene var på et normalt nivå, sammenlignet med «vanlige hjem» i første delen av den perioden utvalget har gransket. Institusjonen synes imidlertid å ha blitt hengende etter i forhold til velstandsutviklingen ellers i samfunnet i løpet av perioden. Dette skyldes mangel på opprustning av barnehjemmet. Granskingsutvalget finner videre grunnlag for å konkludere med at det var en mangel på individualisering med hensyn til barnas spesielle behov. Det var en regelstyring av baderutinene som ikke var tilpasset det enkelte barn. Dette synes i hovedsak å ha vært et problem i den første delen av perioden, frem til ca. 1970. Forholdene ble på dette punktet sannsynligvis bedre utover 1970-tallet. 14.9 Skolegang, lekselesing, fritidsaktiviteter og stimulering De fleste av barna på Morgensol gikk på Holen skole, som lå i nærheten av barnehjemmet. De gikk således på samme skole som barna i nabolaget. Noen av barna opplevde at enkelte av lærerne på skolen forskjellsbehandlet barna fra Morgensol i forhold til andre barn, og noen følte seg latterliggjort av enkeltlærere. Enkelte hadde også problemer i forhold til andre barn på skolen, fordi de kom fra barnehjemmet. Flere av barna som Granskingsutvalget har intervjuet, er kritiske til oppfølgingen barnehjemmet ga i forbindelse med lekselesingen. Dette gjelder i første rekke de som har vært ved barnehjemmet på 1960-tallet, men også barn som har vært der senere, er kritiske til barnehjemmets oppfølging. En gutt som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970-tallet, har for eksempel forklart at det ikke var avsatt tid til lekselesing, og at han selv sluntret en del unna leksearbeidet. Han skulket også ganske mye på skolen. Barnas forklaringer er nokså entydige når det gjelder barnehjemmets oppfølging på dette punktet. De kan ikke huske at det var satt av en bestemt tid til lekselesing, eller at de fikk hjelp i forbindelse med leksene. Barnehjemmet hadde ikke noe eget rom hvor det gikk an å gjøre lekser uten å bli forstyrret av andre barn. Leksene måtte eventuelt gjøres i dagligstuen, hvor det var vanskelig å få fred. En av de ansatte på midten av 1960-tallet har forklart at hun kan huske at hun hjalp barna med leksene. Rommet som barna gjorde lekser i, var til en viss grad avskjermet fra det tilstøtende lekerommet. Det var likevel litt til og fra mellom lekserommet og lekerommet, slik at det var vanskelig for barna å få fred til lekselesingen. En annen ansatt fra omtrent samme periode har opplyst at hun kan huske at de passet på at barna gjorde leksene sine, men at det generelt sett skortet noe på oppfølgingen i forhold til skolen, når det gjaldt kontakten med denne. Når det gjelder situasjonen på 1970-tallet, har Granskingsutvalget et mer begrenset informasjonsgrunnlag når det gjelder forklaringer fra barn. Ett av barna har imidlertid forklart at det var satt av tid til lekselesing om ettermiddagen, og at det var mulig å få hjelp fra de ansatte, så langt de kunne gi det. Dette samsvarer med forklaringer fra ansatte i samme periode. I siste halvdelen av 1970-tallet synes det også å ha blitt mer systematisk kontakt mellom institusjonen og skolen. Den siste av styrerene (nr 8) har gitt uttrykk for at kontakten med skolen var tilfredsstillende. Enkelte av barna har forklart at de har deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Når det gjelder organiserte fritidsaktiviteter, synes det å ha vært slik at de ansatte ikke gav noen bistand til eller oppmuntring til slik aktivitet. Barnehjemmet forholdt seg passiv til dette og stimulerte ikke barna. Det har kommet frem i flere forklaringer at det var dårlig med leker og fritidsutstyr på barnehjemmet. Dette gjelder størstedelen av den perioden utvalget har gransket. For eksempel har en jente som var ved barnehjemmet forholdsvis tidlig i den perioden utvalget har gransket, opplyst at det var minimalt med
leker på barnehjemmet, og barnebøker eksisterte nesten ikke. Det var noen små lekebiler av tre, men ingen dukker, dukkevogner eller trehjulssykler. Et av barna, som var ved barnehjemmet i perioden hvor styrer nr 2 var der, har forklart at han en gang oppdaget et lager med «finere leker», som han i dag vurderer som mer stimulerende enn de «grovere leker» som barna fikk bruke. Han har også opplyst at det ved noen anledninger kom leker til barnehjemmet som gave, f.eks. i forbindelse med amerikanske flåtebesøk. Disse lekene ble lagret inne på bestyrerinnens kontor, og barna fikk ikke tilgang til disse. Han hadde imidlertid en privat sykkel, og denne fikk han bruke. Han husker også at han fikk en fiskestang fra moren, men denne ble tatt hånd om på en slik måte at han knapt fikk anledning til å bruke den. Ut over dette kan han i dag ikke huske at de hadde sportsutstyr e.l. En ansatt fra omkring midten av 1960-tallet har forklart at det var sparsommelig med leker på barnehjemmet, og at barna hadde få personlige leker. Hun kan i dag ikke huske at barna hadde ski eller sykler, med unntak av trehjulssykler. I en rapport datert 04.02.75, omtalt i avsnitt 14.4 ovenfor, fremgår det at det var svært lite av sysselsettingsmateriale som leker og spill, og det som var intakt var «slitt og stygt». Barnas muligheter for lek og annen aktivitet ble beskrevet som «meget dårlig», noe også betjeningen hadde gitt klart uttrykk for. På grunn av dårlig økonomi, ble lite kjøpt inn. En som var ansatt ved barnehjemmet omkring midten av 1970-tallet, har forklart at de hadde skiutstyr til alle barna i forbindelse med en vinterferietur, men at den ansatte hadde skaffet noe av dette skiutstyret gjennom venner og familie. Vedkommende som kom som styrer i 1977 (styrer nr 8) har beskrevet situasjonen som «heller dårlig» når det gjaldt leker, bøker, utstyr for ulike sportsaktiviteter m v på den tiden han kom til institusjonen. Etter hans oppfatning hadde det ikke vært så mye kultur ved institusjonen i forhold til det å legge til rette for et innhold i barnas hverdag som var orientert mot ulike former for stimulering. Han har gitt uttrykk for at dette endret seg noe i hans tid som styrer. Granskingsutvalget legger til grunn at det var et pluss at barna gikk på ordinær skole. Lærernes holdning til barnehjemsbarna var imidlertid varierende, og lærernes holdninger var viktige for den enkelte elevs skolesituasjon. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det var lite tid og rammer for lekselesing. Dette Barnehjemmet Morgensol 255 må ses i sammenheng med de fysiske forholdene ved barnehjemmet, som ga lite rom for å lese lekser i fred. Graden av individuell hjelp synes å ha variert noe, og dette må ses i sammenheng med bemanningssituasjonen i forhold til antall barn. Skolearbeidet synes ikke å ha vært noen prioritert oppgave blant personalet inntil siste halvdel av 1970-tallet. De ansattes muligheter for å gi barna tilstrekkelig hjelp synes dessuten å ha vært begrenset på 1950- og 60-tallet, da det var 12 barn og få ansatte. Situasjonen har antakelig bedret seg ut over 1970-tallet. Granskingsutvalget finner det godtgjort at stimuleringen av barna var mangelfull til langt ut på 1970-tallet. Det har vært en vedvarende mangel på leker og utstyr i store deler av den perioden utvalget har gransket. Barnehjemmet var fattigslig også på dette området, og barna synes klart å ha hatt mindre leker og utstyr enn det som var vanlig blant barn flest i deres samtid. Mangelen på personlige leker og utstyr som ski og sykler, synes å ha vært spesielt stor. Denne situasjonen synes å ha vedvart et godt stykke ut på 1970-tallet, og barnehjemmet lå således etter den alminnelige velstandsutvikling i samfunnet. Også den organisatoriske siden av stimuleringen synes å ha vært mangelfull i store deler av den perioden utvalget har gransket. Bevisst arbeid for å stimulere barna på fritiden, synes først å ha kommet i gang for alvor mot slutten av 1970-tallet. Granskingsutvalget konkluderer med at intellektuell og praktisk stimulering i forbindelse med skolegang, lekselesing og fritidsaktiviteter var mangelfull frem til omkring midten av 1970tallet. 14.10 Forholdet mellom barna Granskingsutvalget har fått noen positive beskrivelser av barnemiljøet, f.eks. når det gjelder lek og andre aktiviteter i og utenfor barnehjemmet. Leken foregikk mye ute i gaten og ved bunkersene på Hola fjellet. Det er imidlertid et påfallende fravær av forklaringer om etablerte vennskapsforhold. Særlig fra slutten av 1950-tallet og frem til begynnelsen av 1960-tallet var det en stor ubalanse i alderssammensetningen på Morgensol. Det var en klar overvekt av eldre gutter, i alderen 13– 15 år. Det var også en kjønnsmessig skjevfordeling. I 1958 var det bare en jente ved barnehjemmet, og mange av guttene var flere år eldre enn henne. Senere kom det noen flere jenter. Blant barna som har vært ved barnehjemmet på 1950- og 60-tallet, er det noen som har negati-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253: Granskingsutvalget har fått flest
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?