RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

150 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif «behandlingshjemsrammer» de ble tilbudt. Ungdommene – i alle fall noen av dem – skulle således vært plassert et annet sted. Granskingsutvalget finner det vanskelig å bruke begrepet «omsorgssvikt» på en institusjon som ikke hadde hjemmel for å sette fastere rammer eller reagere med andre sanksjoner enn det de ansatte faktisk gjorde. Det er mer treffende å si at noen av ungdommene var feilplassert ved institusjonen. Granskingsutvalget stiller seg noe kritisk til den beskrevne praksisen med utskriving av ungdommer. Utskriving synes å ha skjedd dels når institusjonen ikke maktet å ta seg av den enkelte ungdom, eller den hadde klart negativ innflytelse på andre ungdommer. Utskriving synes også å ha vært benyttet som et adferdsregulerende tiltak – som sanksjon mot brudd på regler. Det går frem av intervju- og arkivmateriale at ungdommer for eksempel kunne bli utskrevet dersom de gjentatte ganger brøt avtaler. Disse utskrivningene synes å ha skjedd i samarbeid og forståelse med sosialkontoret. Det kan likevel stilles spørsmålstegn ved de formelle og rettssikkerhetsmessige sidene ved disse utskrivningene. Kompetansen til å skrive ut ungdommer fra ungdomshjemmet lå etter barnevernloven § 27 første ledd, til barnevernsnemnda. Barnevernsnemnda synes imidlertid å ha vært inne i bildet først etter at utskrivningen hadde funnet sted. Institusjonen synes å ha praktisert en form for asylsuverenitet, som bl. a. gikk ut på at institusjonen selv avgjorde saker om utskriving. Hjemmelen for denne praksisen er tvilsom. Vedtak om utskrivning måtte for øvrig anses som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det var således blant annet et krav om forhåndsvarsling og rett til å uttale seg før vedtak ble fattet, se forvaltningsloven § 16. Granskingsutvalget har ikke funnet noen holdepunkter for at reglene om forhåndsvarsling ble fulgt. Det synes snarere å ha vært slik at vedtaket ble effektuert før det ble fattet. Uavhengig av disse mer formelle sidene, finner Granskingsutvalget at de nødløsningene som noen ganger ble valgt i forbindelse med slike utskrivninger, ikke var tilstrekkelig betryggende. Det er grunn til å være kritisk til at utvisninger synes å ha skjedd uten at de ansatte har hatt klare forestillinger om hva ungdommene ble utskrevet til. Det forekom at ungdommene kom tilbake til de samme forhold som de i sin tid var tatt ut av ved barnevernsnemndas omsorgsovertakelse. Det harmonerer ikke så godt med barnevernlovens intensjoner at ungdommer ble tilbakeført som reaksjon mot uønsket adferd. Granskingsutvalget finner også at det forekom, men antakelig ikke så ofte, at ungdommene nærmest ble satt på gaten uten noe tilbud. Granskingsutvalget legger videre til grunn at institusjonen neppe hadde hjemmel for å beslaglegge gjenstander fra ungdommene i den utstrekning som er beskrevet ovenfor. En sikter da til praksisen om at gjenstander ble beslaglagt med mindre ungdommene kunne bevise at de ikke var stjålet. Det synes således å ha vært praktisert en form for «omvendt bevisbyrde» som institusjonen neppe hadde hjemmel for. 9.13 Seksuelle overgrep Granskingsutvalget har ikke fått opplysninger om klare seksuelle overgrep fra ansatte mot ungdommer på ungdomshjemmet. En jente har imidlertid nevnt at hun var i ferd med å innlede et kjæresteforhold med en mannlig ansatt som var nærmere 30 år gammel. Dette var i ferd med å føre til seksuelle handlinger, men en annen ansatt satte en stopper for at dette utviklet seg. Etter intervjuet med styreren i denne perioden, har Granskingsutvalget grunn til å tro at den som gjorde tilnærmelser måtte slutte i stillingen på grunn av uryddige forhold. Den ansatte hadde ikke sosial- eller barnevernfaglig utdanning. En annen jente har forklart at hun hadde seksuell omgang med en av de ansatte, men at hun ikke husker om dette skjedde før eller etter at hun selv hadde forlatt ungdomshjemmet, eventuelt etter at den ansatte hadde sluttet der. Uansett mener hun i dag at det var kritikkverdig at en ansatt involverte seg med henne, siden han var voksen og kjente til hennes vanskelige bakgrunn. Etter det Granskingsutvalget har grunn til å tro, var heller ikke denne ansatte blant de barnevernutdannete. En gutt har forklart at en rekke av jentene var nokså seksuelt opptatt av de yngre mannlige ansatte. Han mener at flere av jentene var på byen sammen med ansatte. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har forekommet seksuelle overgrep fra ansatte mot ungdommer på ungdomshjemmet. Forklaringene fra de to jentene som er beskrevet ovenfor, viser imidlertid at det har forekommet uakseptable overskridelser av normer og krav for ansattes relasjoner til ungdommene.
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning Som nærmere beskrevet i avsnitt 9.5 var det i perioder en betydelig gjennomtrekk blant de ansatte ved institusjonen. I årsmeldingen for 1972 er konsekvensene av den store gjennomtrekken blant personalet vurdert slik av styreren ved institusjonen: «På grunn av den store sirkulasjonen blant personalet er det vedvarende vanskelig for ungdomsklientellet å knytte kontakt med de ansatte. Erfaringen har vist ungdommene at det er farlig å knytte kontakter fordi den kontakten som er knyttet og det håpet som er bygget opp uvilkårlig rives i stykker etter kort tid ved at vedkommende kontakt i personalgruppen snart slutter. Dette oppleves av klientene som en avvisning. Isteden for å knytte kontakter med personalet, er elevene tilbøyelige til å avvise kontaktforsøk fra personalets side». Personalet ble, som beskrevet ovenfor, mer stabilt etter 1975. Det fremgår dessuten av arkiv- og intervjumaterialet at det i perioden 1975–80 var etablert en ordning med at hver enkelt ungdom hadde sin primærkontakt blant de ansatte. For uten å være den som hadde hovedkontakten og samtaler med den enkelte ungdom, skulle primærkontaktene ha samarbeid med foreldrene, innsøkende instans og skole. De skrev også rapporter til innsøkende instans. Det fremgår av arkiv- og intervjumaterialet at institusjonen la stor vekt på samtaler med ungdommene. En jente har imidlertid forklart at de ansatte etter hennes oppfatning ikke klarte å kommunisere med henne, å få henne til å åpne seg og å skape tiltro. Hun var ved institusjonen en kort periode. Av en rapport for perioden 12.05.1975 til 01.07.1976 fremgår det at de fleste ungdommene hadde en «temmelig vanskelig» familiesituasjon. Foreldrene hadde ofte de samme problemene som ungdommene. De fleste av ungdommene kom fra ufullstendige familier, der faren ofte var helt ute av bilde. Hjemmene hadde som oftest manglende struktur. I følge rapporten manglet den basale trygghet som er nødvendig i oppvekstperioden. Det fremgår videre at institusjonen samarbeidet med distriktssosialkontorene for å forsøke å ha kontakt med foreldrene. Dette var vanskelig i de fleste tilfeller, fordi familien ønsket liten kontakt med ungdommen etter at han var blitt plassert. De ansatte mente imidlertid at det var viktig for ungdommen å holde en viss kontakt med familien. De hadde derfor forsøkt å gjennomføre helgebesøk i Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 151 hjemmet en gang per måned. I følge rapporten hadde dette sjelden vært enkelt å få gjennomført. Styreren i den første perioden etter 1975 har forklart til Granskingsutvalget at institusjonen la vekt på at ungdommene skulle kunne ha kontakt med familiene. De var på besøk hjemme, eventuelt med følge av noen av de ansatte. Familiemedlemmer kunne også besøke ungdommene på institusjonen. Det var ingen restriksjoner i forhold til dette. For ungdommer som ikke hadde familie, besluttet institusjonen å få oppnevnt støttekontakter eller weekendhjem. En jente har gitt uttrykk for at hun fikk tak over hode, men ellers ingen omsorg i den tiden hun var ved ungdomshjemmet. Etter hennes oppfatning hadde ikke personalet kompetanse til å sette grenser for henne. Hun mener at hun burde ha vært ved en institusjon med mer tvang. Det var for fritt på ungdomshjemmet for henne. Hun har imidlertid understreket overfor utvalget at institusjonen kunne være et brukbart tilbud for ungdommer med mindre adferdsproblemer enn henne selv. Uansett kunne de aktivisert ungdommene mer. Hun nevner at de burde ha fått mer opplæring og blitt forberedt bedre på at de skulle ut i samfunnet. Institusjonen fungerte, etter hennes oppfatning, som en form for oppbevaring. En annen jente har forklart til Granskingsutvalget at hun følte seg tvunget til å ta abort. Da ungdomshjemmet fikk vite at hun var blitt gravid, resulterte dette i at hennes primærkontakt «rådet henne/tvang henne til å ta abort», ifølge jentens forklaring. Primærkontakten skal ha fortalt henne, at dersom hun ikke tok abort ville hun bli kastet ut av ungdomshjemmet. Abortinngrepet ble gjennomført da fosteret var fire måneder, og ble gjennomført som en fremskynding av en fødsel. Jenten ga overfor Granskingsutvalget klart uttrykk for at aborten, sett fra hennes side, var svært uønsket, og at hun opplever det som at hun ble tvunget til å ta abort. Det fremkommer noen opplysninger om denne aborten i jentens mappe fra ungdomshjemmet. I en utskrivingsrapport datert 12.07.79 fremgår det at det 16.10.78 ble konstatert at jenten var gravid. I rapporten heter det bl.a.: «Etter å ha gått nærmere inn på [jentens] situasjon nå og i tiden som skulle komme, bestemte [jenten] seg til å søke om abort. Da var hun allerede over 3 mnd i svangerskapet. Bakgrunnen for dette var at i samtale med [jenten] kom det frem at hun mente at barnet skulle hjelpe henne i den vanskelige situasjonen som [jenten] er i nå til å få det bedre. Hun mente hun ville få det godt økonomisk, sosialkontoret ville skaffe henne leilighet, og Ungdomshjemmet og
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?