RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

124 Barnehjemmet i Sandviken
En jente som var ved barnehjemmet på siste
halvdelen av 1950-tallet og frem til begynnelsen
av 1960-tallet, har opplyst at institusjonen hadde
et fint bad med flere vasker.
En annen jente fra omtrent samme periode
har opplyst at det var fire toaletter som jentene
kunne bruke. Det var to i hver etasje. I andre etasje
var det et bad med tre vasker og et badekar.
Det var bading en gang i uken, og da var det to
jenter om gangen oppi badekaret. Hun tror hun
måtte bade sammen med andre helt til hun var 17
år. Det var vaskekluter og såpe som de kunne vaske
seg med. De hadde tannbørster og tannkrem.
Hun har videre opplyst at styreren la vekt på at
barna skulle være vasket, ordentlige og stelte.
En jente som var ved institusjonen det meste
av 1960-tallet og frem til institusjonen ble nedlagt,
har opplyst at badet lå innenfor et av soverommene.
To jenter badet om gangen i badekaret
og det var flere par som badet mellom hver
gang vannet ble skiftet. Hun er usikker på hvor
ofte vannet ble skiftet.
En ansatt fra slutten av 1950-tallet, som hadde
ansvaret for syv små barn, har forklart at badingen
var greit organisert. Hun husker også at de
eldste jentene fikk være i fred på badet, uten at de
ble forstyrret av mindre barn eller av de ansatte.
En ansatt på slutten av 1960-tallet har opplyst
til Granskingsutvalget at badefasilitetene var
gamle og slitte. Til intervjuet hadde hun med seg
et bilde fra badet. Dette viser en jente som bader
i badekaret. Etter Granskingsutvalgets oppfatning
bekrefter bilde forklaringen til den ansatte.
Bildet gir et grått og trist inntrykk av badet. Det
ser ut til å ikke ha vært oppusset på noen år.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke
har vært alvorlige mangler ved de hygieniske forhold
ved barnehjemmet. Barna synes å ha hatt tilstrekkelige
muligheter til å holde seg rene. Kapasiteten
på badet synes imidlertid å ha vært liten i
forhold til antall barn. Med inntil 20 barn, synes
ett bad med ett badekar å ha vært lite. Det synes
å ha vært tilstrekkelig med såpe og tannkrem.
Helserådets rapporter viser også at det har
vært en del hygieniske mangler i tilknytning til
kjøkkenet. Etter Granskingsutvalgets oppfatning
viser dette at det fattigslige preget ved barnehjemmet
gikk utover de hygieniske forhold.
Granskingsutvalget har imidlertid ikke mottatt
opplysninger som tilsier at noen av barna ble
matforgiftet på grunn av manglende hygiene på
kjøkkenet. Det er også utvalgets inntrykk at den
ansatte på kjøkkenet la stor vekt på hygiene, og
at hun holdt kjøkkenet så rent hun kunne, til
tross for at de fysiske forutsetningene for god hygiene
synes å ha vært noe mangelfulle.
8.9 Skolegang, lekselesing,
fritidsaktiviteter og stimulering
Barna på barnehjemmet gikk på samme skole
som barna i nabolaget, d.v.s. Sandviken skole på
barnetrinnet og Rothaugen skole på ungdomstrinnet.
De barna som Granskingsutvalget har intervjuet,
har ikke hatt spesielle problemer på skolen
fordi om de kom fra barnehjem. En jente som var
der fra siste halvdel av 1950-tallet, har opplyst at
hun var godt integrert i klassen og at hun ikke kan
huske at hun ble mobbet eller ertet fordi om hun
bodde på barnehjem. Hun ble også godt behandlet
av læreren. En jente som var der noe senere,
har imidlertid opplyst at hun hadde noen problemer
på skolen. Dette knytter hun imidlertid i første
rekke til leksearbeidet på barnehjemmet.
Som det fremgår av tilsynsrapporten av
23.02.65, påpekte helserådet at det ikke fantes et
sted hvor barna kunne sitte uforstyrret med leksene.
Etter det Granskingsutvalget har fått opplyst i
intervjuene, foregikk lekselesingen i dagligstuen.
Barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har
opplyst at det var avsatt tid til lekselesing på barnehjemmet.
En jente som var ved barnehjemmet på midten
av 1960-tallet, har forklart at hun klarte seg
bra på Rothaugen skole hvor hun gikk på ungdomsskolen.
Det var avsatt tid til lekselesing.
Styreren passet på, men ifølge jenten ga hun ikke
barna hjelp eller rettledning.
En jente som var der på siste halvdel av 1950tallet
har opplyst at det var fastsatt tid til lekselesing
etter middag. Styreren krevde at barna skulle
gjøre leksene. Hun hjalp de minste barna, mens
de større barna klarte seg selv, i følge jenten. Det
var ikke spørsmål om kontroll eller oppfølging av
leksene som ble gjort av de eldste barna. Denne
jenten gikk på realskolen ved Tanks skole. Det
var en av lærerne ved Sandviken skole som anbefalte
henne å søke realskolen. Da hun gikk på
realskolen, hadde hun ikke noe særskilt rom til å
sitte i fred med leksearbeidet. Hun kunne benytte
bestestuen, men det var ofte ikke aktuelt fordi det
var så kaldt der. Hun fikk ikke konsentrert seg
skikkelig om lekselesingen, fordi det alltid var
støy på det rommet hvor hun gjorde leksene.
En annen jente fra omtrent samme periode,
har opplyst at hun hadde litt problemer med regning.
Styreren forsøkte å hjelpe henne med leksene.
Siden det var ca. ti barn ved barnehjemmet
som gikk på skole, så var det imidlertid svært liten
tid til oppfølging av leksearbeidet fra styrerens
side.