RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

332 Vedlegg ne til godt foreldreskap, slik det ble vurdert både i mellom- og etterkrigstid. Offer eller problembarn? Ved omsorgsovertakelse av små barn var det omsorgssituasjonen og forholdene i hjemmet som ble vektlagt. Når barna ble større, ble deres egen atferd i større og større grad brukt som argument for å fjerne dem fra hjemmet. Dette betydde ikke at det ikke var noe å si på omsorgssituasjonen til større barn. Ofte levde de under svært problematiske hjemmeforhold. Men med økende alder ble definisjonen av hva som var problemet en annen: fokus skiftet fra omsorgssituasjonen til barnets egne handlinger. Slik er det også i dag: De såkalte «atferdsbarna» som blir plassert i institusjon på grunn av egen problematferd, har oftest en bakgrunn som gjør at de like gjerne kunne vært definert som ofre for omsorgssvikt og overgrep (Falck 2002). I saker fra 50-, 60- og 70-tallet kan denne fokuseringen på barnets egen problematferd ofte virke opprørende på en leser av i dag. En kasushistorie fra Eva Nordlands undersøkelse fra 1971 av barn plassert på spesialskoler for barn med atferdsvansker, kan tjene som illustrasjon: «Halldis (14 år) har hatt en omskiftelig tilværelse. Moren og faren oppdrog henne inntil moren døde da Haldis var seks år gammel. Moren var sykelig og ’overrenslig’. Haldis fikk for eksempel ikke være inne i leiligheten sin før hun skulle legge seg. Hun gikk ute hele dagen, også ofte etter at det var blitt mørkt for ikke å skitne til i leiligheten, heter det i papirene. Også faren var meget nøye på det, og streng overfor piken fra hun var ganske liten. Da moren døde og enda Haldis bare var seks år, kom piken til fosterforeldre i en periode. Fosterforeldrene forteller at Haldis var meget vanskelig som liten, og at hun ’måtte behandles strengt’. Hun fikk ofte korporlig avstraffelse av dem, ’fordi hun ikke ville være lydig’. Da Haldis var tolv år gammel, mente faren at han ikke hadde råd til å betale fosterforeldrene lenger, og Haldis flyttet så hjem til faren. Etter at Haldis kom tilbake til faren, fortsatte han med ’en krevende og hardhendt behandling’. Det heter således i papirene at Haldis har vært utsatt for brutal korporlig avstraffelse ikke bare av fosterforeldrene, men også av faren. Hun ble slått, så hun ofte var gul og blå. Det heter også i papirene at faren har opptrådt ’usedelig’ overfor den eldre søsteren og en hushjelp. Slektninger har også overfor barnevernsnemnda hevdet at det har vært et ’usunt erotisk forhold’ mellom faren og Haldis. Slektninger har av denne grunn anmodet om at Haldis burde fjernes fra hjemmet så snart som mulig. Fra Haldis var ganske liten, har den nærmeste familien reagert på hennes aggressive oppførsel. Fikk hun ikke sin vilje med en gang, reagerte hun med raseriutbrudd, og ved flere anledninger slo og sparket hun faren. Faren reagerte avvekslende med pryl og likegyldighet. På skolen har Haldis vist dårlige evner. Hun står svakt i alle fag og har liten konsentrasjonsevne, heter det. Hun misliker alt som har med skolen å gjøre: ’Barnet viser i det hele svært dårlig tilpasning. Når hun er på skolen, bryter hun stadig skolens reglement, ved å røyke, gå utenfor skoleområdet uten lov, ved å skulke i timene. I de siste månedene er skulkingen øket kraftig. Hun har rømt fra byen flere ganger.’ Hun er frekk, uforskammet og løgnaktig, aggressiv, sadistisk, dominerende overfor medelever, heter det i skolens papirer. Hun virker spennende på noen, og terroriserer andre. Haldis har søkt moralsk svake venninner, heter det i papirene. Skolen mener at hun har ’smittet’ flere medelever med sin ’uforskammede, upålitelige og løgnaktige oppførsel’. Haldis opptrer med en påtatt hardhet, særlig i andre elevers påhør, heter det. Et særlig problem er at hun nå viser ’seksuelle avvik’ og ’dragning mot eldre menn’.» Halldis, et offer for omsorgssvikt, mishandling og kanskje incest, ble altså plassert på en spesialskole for barn med atferdsvansker, på grunn av sin problematiske oppførsel, spesielt på skolen. Hun er ikke det eneste incestofferet som har fått denne skjebnen (se bl.a. Ericsson 1997). Grunnene som ble gitt for å plassere gutter og jenter på institusjoner for problematiske barn og unge, var noe forskjellige. For begge ble ofte skoleproblemer, skulk og brudd på skolens regelverk anført. I tillegg var kriminalitet en hyppig anbringelsesgrunn for gutter. De kriminelle handlingene behøvde ikke være særlig alvorlige målt med våre dagers målestokk. Nasking var heller ikke uvanlig som anbringelsesgrunn for jenter. Men vel så viktig var brudd på normene for hvordan en anstendig jente burde oppføre seg. «Uteflying», å være sammen med eldre gutter, å være seksuelt aktiv var forhold som kunne bidra til at ei jente havnet på institusjon. Med en spissformulering kan en si at det handlet om kriminalitet for guttenes vedkommende og seksualitet for jentenes vedkommende. Felles for begge var at de ofte kom fra vanskelige hjemforhold. Mange var nok ofre for omsorgssvikt, en del også for vold. 1 1. Nina Jon, som arbeider med en avhandling om Foldin verneskole, mener at mange av guttene som havnet der, hadde vært utsatt for vold fra fedrene sine. Personlig meddelelse.
En kan med rette spørre om spesialskolene, med sin pedagogiske orientering, og et personale og en organisering som i liten grad var tilpasset behandlingsoppgaver, var det rette tilbudet for disse barna. For mange eller for få omsorgsovertakelser? Da Gerd Benneche (1967) gjorde sin undersøkelse av barnevernsnemndenes arbeid, sto det klart for henne at problemet var følgende: Barnevernsnemndene fjernet barn fra hjemmet uten at hjelpetiltak i tilstrekkelig grad var prøvd. Ti år etter var det imidlertid et annet spørsmål som ble reist: Prøvde barnevernet for lenge og for mye med hjelpetiltak før de innså at eneste utvei var å fjerne barnet fra foreldrene? I 1977 skrev Oslos barnevernssjef Kaare Gilhus en artikkel om tvangsvedtak i barnevernet (NB nr. 2–3). Både i barnevernloven og i det praktiske arbeidet legges det stadig mer vekt på det forebyggende arbeid, og på samarbeid med foreldre, barn og ungdommer, sier han. Barnevernstiltakene skal være et tilbud til foreldre, et tilbud som de også kan avslå. Dette har vært «en god og riktig utvikling». Likevel kan det reises spørsmål «om vi ikke er gått for langt på frivillighetens vei». Er det slik at barnevernet i mange tilfelle griper inn for sent eller helt unnlater å gripe inn når de burde ha gjort det? Vil en etterpå måtte oppsummere at «dette barnet burde vært fjernet fra sitt skadelige miljø for mange år siden, eller det burde ikke vært hjemsendt på så usikkert grunnlag?» Skal en fire av hensyn til samarbeidet med foreldrene, når det også er en tredje part i saken, nemlig barnet? En annen som var inne på samme tankebaner, var sosialminister Ruth Ryste. I 1977 innledet hun på et seminar arrangert av Norsk samband for småbarnoppfostring (gjengitt i NB nr. 6 1977). Sosialministeren mente at unnlatelsessynder fra barnevernsnemndas side kunne få like alvorlige følger som tvangsvedtak på feilaktig grunnlag. I begge tilfeller gikk det ut over barnet. Men i pressedebatten om barnevernsnemndenes virksomhet ble dette siste ofte glemt. Hun etterlyste også mer forskning om hva som skjedd med de barna som ikke fikk hjelp i tide. Videre berørte hun rettssikkerheten. Departementet ville nøye vurdere de lovbestemmelsene som gjelder samfunnets omsorgsovertakelse av barn, lovte hun. «Og i den forbindelse vil det også være nødvendig å se på barnet som et eget Vedlegg 333 rettssubjekt og vurdere dets behov for rettslig hjelp.» Hun trakk også fram en statistikk fra Europarådet som viste at i Vest-Europa «ligger Norge lavest når det gjelder omsorgsovertakelse av barn». Gerd Hagen brukte den samme statistikken i en leder i Norges Barnevern (nr. 6–7 1978). Hun stilte også spørsmålet om det var for få omsorgsovertakelser her i landet. Er det nødvendigvis slik at få omsorgsovertakelser representerer det beste barnevern, dersom en først og fremst har barnets, og ikke foreldrenes rettigheter i tankene? Loven innførte familiebehandlingsprinsippet. Den la vekt på at barnet best kan hjelpes i sitt hjemmemiljø, og ved at en hjelper familien. Det lave antallet omsorgsovertakelser i Norge sammenliknet med andre land viser at «vi er kommet langt på dette området i Norge». Men langt er kanskje egentlig kort: «Når jeg nevner disse tall, så vil jeg også tilføye at jeg ikke er overbevist om at denne utviklingen bør fortsette, eller at det på noen måte er kriteriet på at en har nådd langt i å vareta barns omsorgsbehov.» I boka si kommenterte også Svensson (1980) problemstillinga foreldrevern/barnevern. Generelt sett mente han at det var «lite tvil om at det drives mer foreldrevern enn barnevern» (s. 79). Dette satte han i sammenheng med «den sterke foreldreretten.» Både den sterke foreldreretten og ønsket om å unngå å splitte familier, førte til at sosialarbeiderne strakte seg langt for at foreldrene skulle få beholde barna. Svensson kommenterte også antall barn under omsorg. I hovedsak var det positivt at vi hadde få barn under omsorg her i landet. Men det var neppe entydig positivt. «Tallene bekrefter jo bl.a. også hvor sterkt foreldreretten står.» Mye tydet på at det var flere barn som burde ha vært under omsorg. At barn ikke ble tatt under omsorg når sterke grunner talte for det, var et mer utbredt problem enn at barn ble tatt under omsorg når en kunne greid seg med andre tiltak, mente Svensson. Det kom flere bøker som støttet opp under den måten å formulere problemene på som hadde utkrystallisert seg, nemlig foreldrevern eller barnevern. I 1981 kom Barnevern – barnets vern? av Ellen Seip Flaatten og Mona Sandbæk – en undersøkelse av skjebnene til 233 barnevernsklienter i Oslo. Forfatterne intervjues i Norges Barnevern (nr. 4 1981), der de blant annet sier at institusjonsplassering som regel blir tiltaket når en familie i krise henvender seg og ber barnevernet ta hånd om ungen. Det er foreldrenes krise det reageres på, mens en rekke slike kriseplasseringer er i strid med barnas behov. Foreldrenes problem blir imidlertid løst. «Som
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331: ling for den minste ting, og hun m
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?