RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

I sammendraget gir utvalget en kort redegjørelse
for sentrale konklusjoner i rapporten.
Utvalget vil presisere at i en slik oversiktsfremstilling
kan viktige nyanser bli borte.
1.1 Bergen kommune
og granskingsperioden
Den nåværende kommunegrensen for Bergen
kommune ble etablert med virkning fra
01.01.1972.
Kommunene Fana, Laksevåg, Arna og Åsane
ble fra denne dato en del av Bergen kommune.
Barnevernloven av 17. juli 1953, nr. 14, trådte
i kraft 1. juli 1954. Med virkning fra 01.01.1980
overtok fylkeskommunen ansvaret for barneverninstitusjoner
i fylkets kommuner.
Institusjonene som er omfattet av utvalgets
mandat, lå i perioden 1954–72 i kommunene Bergen,
Laksevåg og Haus (senere Arna). Bergens
guttehjem på Garnes, som lå i Haus og senere i
Arna kommune, var imidlertid ikke underlagt
skolestyret eller barnevernsnemnda i Haus eller
Arna. Det vises til nærmere redegjørelse omkring
dette i avsnitt 6.3.1, 10.2 og 10.3.
Forholdene ved forskjellige barnehjem ble
omtalt i media, blant annet i 1999 og 2000.
Det fremkom påstander om ureglementære
forhold ved kommunale og private barneverninstitusjoner
i Bergen. Medieomtalen, og omtale
av noen enkeltsaker, medførte politisk behandling
i bystyret i Bergen.
Det må antas at dette var hovedgrunnen til at
det ble besluttet nedsatt et granskingsutvalg.
En er ikke kjent med at det tidligere har vært
foretatt en tilsvarende gransking av forholdene
ved barneverninstitusjoner i andre kommuner i
Norge. Rammene for informasjonsinnhenting,
bearbeiding av informasjonsmaterialet og utskriving
av rapporten har derfor ikke vært preget av
erfaringsoverføring fra annet tilsvarende arbeid.
1. Sammendrag
1.2 Strukturen i rapporten
Sammendrag 11
I hvert kapittel er det gitt en fortløpende fremstilling
av de tema som behandles. Det er for de tema
hvor det er naturlig, foretatt delkonklusjoner til de
forskjellige avsnitt. Sammendraget bør derfor leses
i sammenheng med hovedfremstillingen.
I kapittel 1 og 2 gjøres det rede for opprettelse
og utnevnelse av utvalget, utvalgets kompetanse
og mandat.
Kapittel 3 gir en fremstilling av den arbeidsform
og arbeidsmetode som Granskingsutvalget
har benyttet i forbindelse med informasjonsinnhenting.
Kapittel 4 gir en fremstilling av relevante regler
og rettslige rammer. Innledningsvis blir det
redegjort for barnevernloven av 17. juli 1953 og
bakgrunnen for denne. Krav til saksbehandling,
herunder klagerett mv., og de krav til barneverninstitusjonene
som fulgte av lov, forskrifter og
rundskriv, blir belyst. Videre er bestemmelsene
om tilsyn beskrevet, og det er også gjort kort
rede for reglene om ettervern.
Granskingsutvalgets undersøkelse av om det
lå lovlige vedtak til grunn for plasseringene av
barn ved institusjonene, er beskrevet i kapittel 5.
Vurderinger av saksbehandlingen, materielle vilkår
for plassering og plassering gjort av skolevesenet
er beskrevet i dette kapittelet.
I kapittel 6 redegjøres for tilsyn og tilsynsordninger,
og om tilsynet ble utført i samsvar med
lov og forskrifter. Både barnevernsnemndenes
tilsyn, det sentrale barnevernutvalgets tilsyn,
samt overtilsynet som ble utført gjennom departementets
tilsynsvirksomhet og fylkesmannens
tilsynsvirksomhet, er gjennomgått og beskrevet
i dette kapitlet. Tilsynets materielle innhold, hyppighet,
rapportering og notoritet er vurdert.
I kapittel 7–17 gis en gjennomgang av de respektive
institusjonene utvalget har gransket.
Granskingsutvalget har funnet det naturlig i
et eget kapittel 18 å gjengi en del sammenfattende
vurderinger. Dette er observasjoner og vurderinger
som har interesse utover den enkelte institusjon,
og som etter utvalgets oppfatning, vil
være viktig å vektlegge for at utvalgets fremstillinger
og konklusjoner skal kunne gis et helhetlig
og dekkende innhold.