RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

224 Jacob R. Olsens barnehjem I følge gutten hadde styrer nr. 1 tilsynet med barna under lekselesingen. Styreren kunne da ofte ta tak i øret hans og dra han inn til rommet hvor de skulle ha lekselesing. Styreren satt da ved siden av og kontrollerte leksearbeidet. Dersom han hadde problemer med å forstå eller å gjennomføre leksearbeidet, så skjedde det ofte at styreren tok en nål som hun stakk i armen hans. Nålen som hun benyttet var en nål på baksiden av navneskiltet eller diakonisseskiltet, som hun hadde på sin uniform/drakt. Det kan ha vært 5– 6 barn som gjorde lekser sammen, både gutter og jenter. Han vet ikke om styreren stakk nålen i de andre barna. Hun gikk fra barn til barn i forbindelse med leksearbeidet. Han tror for øvrig at styrer nr. 1 var på foreldremøter på skolen. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1950-tallet, har forklart at hun har lite positive minner fra skolen, og oppfattet det slik at klasseforstanderen hennes mobbet henne. Også denne jenten har forklart seg om et eget lekserom på barnehjemmet. Der satt barna når de skulle gjøre leksene, mens styrer nr. 1 satt i en lenestol og leste en avis og drakk kaffe. Styreren forlangte at det skulle være stille under lekselesingen, slik at barna ikke hadde muligheter til å be hverandre om hjelp. Man kunne heller ikke spørre styreren om hjelp til leksene. En annen jente som var ved barnehjemmet tidlig i perioden, har opplyst at det gikk dårlig på skolen og at hun fikk høre av læreren at hun «ikke dugde til noe». Lekselesingen på barnehjemmet var strukturert på den måten at det var faste tider. Hun tror at det var en «tante» tilstede hele tiden, men hun tror ikke at vedkommende hjalp barna med leksene. Hun husker ikke noe spesielt i forbindelse med lekselesingen. Lærerne sa at leksearbeidet hennes var dårlig utført, så hun vil tro at hun ikke fikk hjelp til dette. En jente som var ved barnehjemmet i siste halvdel av 1960-tallet, har beskrevet klasseforstanderen hennes ved Sandviken skole som en «god og real lærer». Hun ble ikke forskjellsbehandlet. Hun klarte seg godt på skolen, og fikk gode karakterer. Styrer nr. 1 hadde ansvaret for lekselesingen om ettermiddagen. Jenten har forklart at hun fikk god hjelp til skolearbeidet dersom det var behov for det. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet og hele 1960-tallet, har forklart at hun fikk problemer i skolesituasjonen ved Sandviken skole. Dette skyldtes hennes hørselshemming. Jenten føler at de lærerne hun hadde ikke behandlet henne annerledes enn andre barn i klassen. Hun lærte imidlertid lite på skolen på grunn av hørselsproblemene. Jenten har videre forklart at styrer nr. 1 eller en annen «søster» hadde tilsynet med lekselesingen. De ca. 10 barna som gikk på skolen ble samlet til leksearbeid. Jenten husker at hun selv og også de andre barna ble slått over fingrene med linjal, dersom de ikke klarte å gjøre leksene sine på en tilfredsstillende måte. Det skjedde også ofte at hun ble pikket i fingrene med noe spisst. Dette kan ha vært en syl eller en nål, men hun vet ikke sikkert. Denne stikkingen medførte at hun begynte å blø på fingrene. Jenten ble også fortalt fra styrer nr. 1 og den andre som hadde tilsyn med lekselesingen, at hun «ikke hadde noe i hodet». Hun husker at hun var hos psykolog, og tror at hun muligens kan ha blitt testet der. Hun vet ikke om det var hos skolepsykologen hun var. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig på 1960-tallet, har forklart at han hadde en flink lærerinne ved Sandviken skole. Ved lekselesingen ble alle barna som gikk på skolen samlet i dagligstuen. Styrer nr. 1 hadde tilsynet med barna under lekselesingen. Gutten husker lekselesingen med angst og frykt. Han føler at han ikke fikk noen individuell oppfølging i forhold til leksearbeidet. Han husker for eksempel at han en gang ble «tatt hardt» av styrer nr. 1, en gang han ikke forstod hva hun mente med «skriv jodd!». Hun brukte ordet jodd for bokstaven j. For øvrig føler gutten at han hadde godt anlegg for skolearbeidet, og at han lærte å lese og skrive, og også å regne på en tilfredsstillende måte. En jente som har vært ved barnehjemmet store deler av den perioden utvalget har gransket, har forklart at læreren ved Sandviken skole ikke gjorde noen forskjell på henne og andre barn. Hun hadde ikke særlig lett for skolearbeidet, og i visse perioder hadde hun støtteundervisning. Når det gjelder leksearbeid, er hun av den oppfatning at det var liten stimulering og hjelp å få i forbindelse med dette. Barna måtte sitte for seg selv å gjøre leksene, men kunne trolig ha noen å spørre dersom de aktivt gjorde det. Hun mener at hun i stor grad forsømte leksene. Som et «strålende unntak» fra dette, har hun nevnt at da hun i syvende klasse skulle skrive særoppgave, så fikk hun betydelig hjelp fra en av de ansatte. På ungdomsskoletrinnet gikk denne jenten ved Rothaugen skole. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet, har forklart at det gikk tålelig bra med han ved Sandviken skole. Han føler ikke at han ble forskjellsbehandlet på grunn av at han kom fra barnehjemmet. I tredjeklasse kom han til Krohnengen skole, der han gikk i en liten spesialklasse hvor de var 3–4 elever. Han tror at grunnen til at han kom dit, var at han ikke var så skoleflink, og at han kanskje var litt urolig i klassen.
Gutten har videre forklart at det var avsatt tid til lekselesing på barnehjemmet, men at det ikke var tid til individuell oppfølging. Det var få ansatte og en stor ungeflokk. I forhold til skole og leksearbeid, ble han og de andre barna overlatt mye til seg selv. Slik han vurderer det i dag, fikk han ikke noen individuell oppfølging i forhold til skolearbeidet, slik han egentlig hadde behov for. En gutt som var ved barnehjemmet omkring 1970, har forklart at han hadde noen problemer med å innordne seg på skolen, og at han nok var litt «vill». Det var avsatt tid til lekselesingen ved barnehjemmet. Noen ganger fikk de hjelp til leksene, men andre ganger fikk de ikke hjelp. Han tror de ansatte ikke hadde tid til å hjelpe barna fast hver dag. En ansatt fra midten av 1950-tallet, har forklart at det var styrer nr. 1 som hadde ansvaret for å følge opp leksearbeidet, men at hun ikke vet noe nærmere om innholdet i leksearbeidet, kontakt med skole mv. En ansatt fra siste halvdel av 1950-tallet har opplyst at styrer nr. 1 hadde kontakt med skolen. Hun vet imidlertid ikke hvilken kontakt, og i hvilket omfang styreren hadde kontakt med skolen. Om ettermiddagen var det avsatt tid til lekselesing for de barna som gikk på skolen. Denne ansatte hadde et av årene ansvaret for oppfølgingen av leksearbeidet, men for øvrig var det styrer nr. 1 som hadde denne oppgaven. Den ansatte føler at barna, etter forholdene, fikk en bra oppfølging i forhold til skolegangen. En ansatt fra første halvdel av 1960-tallet, har opplyst at barna gikk på Sandviken skole på barnetrinnet, mens de på ungdomstrinnet gikk på Rothaugen skole. Dessuten var det et av barna som gikk på realskole. Første skoledag ble markert som en spesiell dag, blant annet med kafébesøk. Det var styrer nr. 1 som møtte på foreldremøter. Barnehjemmet hadde en del kontakt med skolen. De hadde spesielt god kontakt med en idrettslærer der. Denne ansatte har videre forklart at hun vil tro at barna hadde noen problemer på skolen, fordi de kom fra barnehjem. Det er imidlertid vanskelig å si noe konkret om dette. Det er dessuten vanskelig å si hvilke problemer som skyldtes at de bodde på barnehjem, og hvilke som skyldtes at de hadde en vanskelig familiesituasjon. Hun følte imidlertid at det var lavstatus å være barnehjemsbarn. Denne ansatte kan ikke huske at barna hadde spesielle læringsvansker sammenlignet med barn flest. I forbindelse med lekselesingen var det alltid en voksen tilstede og hjalp barna. Noen av barna trengte mer hjelp enn andre, men hun Jacob R. Olsens barnehjem 225 kan ikke huske om noen av barna ble sendt til PP-kontoret eller til barnepsykiatrisk avdeling. Et barn som hadde hørselsproblem fikk adekvat tilbud for dette. Hun kan også huske at de gikk til logoped med et barn som var sen med å snakke. En ansatt fra omkring 1970 hadde kort tid før dette vært ansatt ved Sandviken barnehjem. Hun var kritisk til måten lekselesingen foregikk på ved Sandviken barnehjem. Dette blant annet fordi alle skolebarna der leste leksene samtidig, og fordi styreren der blant annet kjeftet mye i forbindelse med lekselesingen. I følge denne ansatte foregikk lekselesingen ved Jacob R. Olsens barnehjem veldig forskjellig i forhold til Sandviken barnehjem. Barna hadde leksepulter på rommene. Hun tror at barna hadde hver sin leksepult, men er litt usikker på dette. De ansatte som var på vakt, hjalp til med leksearbeidet. Hun mener at barna fikk tilstrekkelig individuell oppfølging med leksearbeidet, hun kan i alle fall ikke huske noe annet. Dette er den ansatte som en av jentene har beskrevet som «et strålende unntak» når det gjaldt hjelp til skolearbeidet. En styrer fra første halvdel av 1970-tallet har opplyst at det var avsatt tid til lekselesing, og at de ansatte prøvde å følge opp barnas skolegang. Det var normalt avdelingslederen som hadde kontakten med skolen. En styrer fra siste halvdel av 1970-tallet, har forklart at noen av barna hadde lærevansker. De ansatte, kanskje først og fremst avdelingslederne, forsøkte å ha kontakt med skolen så godt de kunne. Hun tror at avdelingslederne møtte på foreldremøter, men er noe usikker på dette. De som var på vakt til enhver tid, fulgte opp lekselesingen så godt de kunne. Det var fast tid for lekselesing hver ettermiddag, og barna hadde leksepulter på rommene. Det kunne imidlertid være vanskelig å følge opp leksearbeidet til så mange barn. Hun vurderer det slik at barna ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, på grunn av at de var for få voksne i forhold til antallet barn, men de ansatte gjorde så godt de kunne ut fra den bemanningssituasjonen som var. Granskingsutvalget legger til grunn at barnehjemmets oppfølging i forhold til skolegangen har vært mangelfull. Noen av barna hadde store lærevansker, men ble ikke tilstrekkelig ivaretatt. Etter de opplysningene som har kommet frem i intervjuene, var det avsatt tid til lekselesing i hele den perioden utvalget har gransket. De ansattes oppfølging av barna synes imidlertid å ha vært utilstrekkelig i store deler av perioden før ombygningen av barnehjemmet. I den perioden var alle skolebarna samlet til lekselesing, og Granskings-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?