RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

284 Solgården barnehjem med leker og utstyr ved barnehjemmet. Det synes i den perioden også å ha vært liten aktiv stimulering fra de ansattes side, noe som må sees i sammenheng med personellsituasjonen. Barna synes også i liten grad å ha blitt tatt med de ansatte ut fra barnehjemmet. Det er sannsynlig at noen av barna har deltatt i organiserte aktiviteter utenfor barnehjemmet, men at dette ikke har vært så vanlig tidlig i den perioden utvalget har gransket. 16.10 Forholdet mellom barna De barna som er intervjuet, har stort sett beskrevet barnemiljøet på en positiv måte, men enkelte følte seg ensomme. En gutt som var ved institusjonen på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at han har lite minner om de andre barna på institusjonen. Han opplever det som at han var «et ensomt barn på institusjonen». En jente som var ved barnehjemmet på 1950tallet og frem til begynnelsen av 1960-tallet, har opplyst at hun hadde relativt lite kontakt med de andre barna på barnehjemmet. Hun hadde «ikke egentlig noen direkte bestevenninner», selv om hun «kom ganske godt ut av det» med i alle fall to av de tre jentene hun delte rom med, i den siste tiden hun var ved barnehjemmet. På den annen side kan hun heller ikke huske at hun hadde noe direkte uvennskap med noen av de andre som bodde på barnehjemmet. En jente som var ved barnehjemmet til frem mot midten av 1960-tallet, har opplyst at hun opplevde forholdet mellom barna som «godt». Det var lite krangling mellom barna, etter det denne jenten har forklart. Det var mest kontakt mellom barna på samme avdeling. På spørsmål om det var noen ledertyper eller et hierarki blant barna, har denne jenten svart «både ja og nei». Noen av barna var ledertyper, men hun kan ikke huske at det utviklet seg et klart hierarki blant barna. Forholdet mellom barna var godt, og dette ga seg noen ganger utslag i at barna trøstet hverandre. Hun husker spesielt at hun trøstet en gutt som fikk mye juling av en av de ansatte. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart at det var en sterk hierarkisk kultur mellom barna på barnehjemmet. Dette ga seg også klare utslag i forhold til seksualitet. Noen av de eldre guttene på institusjonen tok seg til rette med seksualitet i forhold til de mindre barna, i første rekke gutter, men også jenter. Den seksuelle aktiviteten bestod både i at de mindre barna måtte ona- nere de større guttene, men også i form av analt samleie, etter det gutten har forklart. Gutten ble utsatt for slike handlinger selv, og etter hvert som han ble større utførte han også slike handlinger i forhold til yngre barn. Han har videre gitt uttrykk for at slike handlinger skjedde «ganske ofte», og jevnlig over mange år. Han opplevde det som skjedde som vondt, og har skyldfølelse i forhold til hans egen aktivitet mot andre. Gutten har forklart at seksualiteten som utviklet seg, hadde sammenheng med fravær av voksne i barnemiljøet. Samtidig har han understreket at han føler seg sikker på at de voksne ved institusjonen i større eller mindre grad må ha visst om i alle fall noen av aktivitetene. Han har blant annet nevnt en konkret episode der han er av en klar oppfatning av at en av de ansatte så at en gutt ble onanert. Det ble ikke grepet inn, og heller aldri nevnt noe om episoden. I intervjuene med de ansatte har det ikke kommet frem noe negativt om barnemiljøet. Den ansatte fra 1970 har for eksempel gitt uttrykk for at hun antar at forholdet mellom barna var «noenlunde OK». Når det gjelder søsken og søskenforhold, antar hun at barna i noen grad fikk lov til å fungere som søsken. Samtidig tror hun at det ikke var direkte tilrettelagt for at søsken skulle få anledning til for eksempel å bo på samme rom. De var trolig fordelt på avdelingene etter alder. Granskingsutvalget legger til grunn at forholdet mellom barna på barnehjemmet i hovedsak var «normalt», bortsett fra den seksuelle aktivitet som er beskrevet. Det synes å ha vært tendenser til at noen av barna utmerket seg som ledertyper, men det er ikke opplysninger som tilsier at dette har gått spesielt utover andre barn. Granskingsutvalget har ikke fått beskrevet mer alvorlige tilfeller av mobbing eller slåssing. Tvert imot synes det å ha vært slik at det var et samhold mellom barna, og at de for eksempel kunne trøste hverandre. På den annen side synes det å ha vært slik at enkelte barn var ensomme og falt utenfor miljøet på barnehjemmet, og at de ansatte ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på dette. Det er imidlertid ikke holdepunkter for at det har skjedd aktiv utstøting av noen av barna, verken fra barnas eller de ansattes side. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det har foregått seksualitet fra de eldre barna rettet mot yngre barn, som har vært opplevd som krenkende for de yngre barna. Det er bare ett av barna som har fortalt om dette, men Granskingsutvalget fester lit til hans forklaring. Når det gjelder spørsmålet om, og eventuelt i hvilken utstrekning, de ansatte kjente til den seksuelle aktivite-
ten, har utvalget imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. På den annen side synes det høye barnetallet, størrelsen på institusjonen og den relativt lave bemanningen, å ha vært en medvirkende årsak til at det utviklet seg krenkende seksuell aktivitet mellom barna. 16.11 Forholdet til nabolaget og andre barn I intervjuene er det gitt varierende beskrivelser av hvilken kontakt barna hadde med nærmiljøet og barn som de gikk i klasse med. En jente som var ved barnehjemmet frem til begynnelsen av 1960-tallet, har forklart at hun hadde nærmest ingenting med de andre elevene i klassen å gjøre, bortsett fra to klassevenninner. Hun holdt seg sammen med disse to, og husker at dersom de begge var vekke fra skolen, tilbrakte hun friminuttene på toalettet. Hun mener at hun også noen ganger var hjemme hos disse to venninnene, men kan ikke huske konkret hvor ofte. Hun mener ellers at barna ved barnehjemmet i noen grad var ute i et gatemiljø, og at de også var oppe på Klosteret og lekte med andre barn der. Hun gikk også ærender for en del av de eldre som bodde i det nærmeste nabolaget. Det var flere av barna på barnehjemmet som gikk ærender for de eldre. Dette var den eneste måten de kunne tjene penger på, og i følge jenten var det vanlig på den tiden. En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har opplyst at hun fikk en klassevenninne som også var nabo til barnehjemmet i Skottegaten. Den ansatte som var ved barnehjemmet i flere perioder, har opplyst at barna deltok i fritidsaktiviteter sammen med barn som ikke bodde ved barnehjemmet. Mot slutten av perioden, hvor det ble vesentlig færre barn ved barnehjemmet, hendte det også at barna som bodde der fikk ta med venner hjem til barnehjemmet. Det var ingen spesielle restriksjoner med hensyn til omgang med barn utenfor barnehjemmet, og det var heller ingen restriksjoner når det gjaldt hvem barna fikk ta med seg hjem til barnehjemmet. I hvert fall i den siste perioden fikk barna også invitere klassekamerater og andre hjem til fødselsdagsfeiring på barnehjemmet. Hun har videre forklart at de ansatte ønsket at barna skulle være så integrert og inkludert i nærmiljøet og nabolaget som mulig. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart at han knytter tiden før skolealderen til bak- Solgården barnehjem 285 gården ved barnehjemmet. Overgangen til å gå på skole ble derfor «en sterk frihetsopplevelse». Han kom da i kontakt med barn utenfor institusjonen, og opplevde det veldig klart at han i klassen og i gatemiljøet ble godt akseptert. Han var en naturlig del av dette miljøet, etter det han har forklart. Han var inne hos kamerater og lekte der, og han har ingen erindring om at han i noen av hjemmene ble karakterisert som barnehjemsbarn eller lignende. På den annen side kunne hans venner ikke komme inn på Solgården. Han var i fødselsdagsbesøk hos klassekamerater, men feiret selv aldri fødselsdagen slik at andre kom inn og besøkte han. En ansatt fra 1970 har forklart at hun ikke kan huske at barna hadde noe særlig kontakt med barn i nabolaget, eller at de hadde noen kontakt med skolekamerater eller lignende. Hun kan ikke huske at det var andre barn som var på besøk på barnehjemmet. Granskingsutvalget legger til grunn at barna ved barnehjemmet i noen grad etablerte kontakt med barn som de gikk i klasse med, og med andre barn i nabolaget. Noen gled også naturlig inn i nabomiljøet. Fra barnehjemmets side synes det ikke å ha vært lagt hindringer i veien for slik kontakt. Det synes sjelden å ha vært barn inne på selve barnehjemmet, i alle fall på 1950- og 60-tallet. Om det var et direkte forbud mot dette, eller om det var andre grunner til at det var lite besøk, er noe uklart. Det synes imidlertid å ha vært gjort lite fra barnehjemmets side for at barna skulle kunne ta med seg barn inn på barnehjemmet. Det er nærliggende å tro at det høye barnetallet de første årene av perioden også var et praktisk hinder for å ta imot besøk av andre barn. Granskingsutvalget har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere om hyppigheten av besøk var mindre enn det som var normalt blant barn på den tiden. Kontakten med barna i nabolaget synes å ha blitt bedre utover 1970-tallet, da barnetallet på barnehjemmet ble betydelig redusert i forhold til tidligere perioder. I denne siste perioden synes det å ha vært mer kontakt med nabolaget, også på den måten at barna kunne ta med seg «hjem» andre barn. Således ble forholdet til nabolaget mer normalisert i løpet av 1970-tallet. 16.12 Adferdsregulering og straffereaksjoner I intervjuene med bana har det kommet frem opplysninger om flere ulike typer straffereaksjoner. En jente som var ved barnehjemmet frem til begynnelsen av 1960-tallet, har forklart at hun
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?