RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

198 Institusjonen Kofoedskolen Bergen. Rekvisisjonssystemet, i stedet for bruk av kontanter, kunne noen ganger være nødvendig for å sikre at guttene ikke kjøpte andre ting enn klær. Ordningen kunne imidlertid etter Granskingsutvalgets oppfatning virke stigmatiserende, og la også begrensninger på mulighetene for ungdommenes sosiale trening. 12.8 Hygiene, bad og toalettforhold Granskingsutvalget har relativt få detaljopplysninger om de sanitære forholdene ved institusjonen. En gutt som var der tidlig på 1970-tallet har forklart at det var to eller tre dusjer i et stort rom. Etter det han kan huske i dag, var det to faste dusjedager i uken. En av dagene fikk de to sett med rene klær. Dessuten dusjet de i Sentralbadet når de var der og svømte. Slik han husker det i dag, var det begrenset med tid og begrenset med vann, fordi det var mange gutter på institusjonen. Vannet var imidlertid varmt så lenge dusjingen varte. Det var også ofte slik at det var noe de skulle etterpå. Det hendte derfor at de ansatte purret på dem mens de stod i dusjen. En annen gutt som var ved institusjonen omtrent i samme periode, har opplyst at de fikk dusje så ofte de ville, og at han ikke har noe å si på de sanitære forholdene ved institusjonen. En gutt som var ved institusjonen en periode i løpet av første halvdel av 1970-tallet har forklart at det var felles bad og vask. Det var to dusjer som alle måtte benytte. Det var felles dusjing. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har vært spesielle mangler ved de sanitære forholdene ved institusjonen. De som er intervjuet har ikke kommet med spesifikke kritiske bemerkninger. 12.9 Skolegang og lekselesing Til tross for navnet, var Kofoedskolen i utgangspunktet ingen undervisningsinstitusjon. Utgangspunktet var at de ungdommene som var i skolepliktig alder skulle gå i vanlig skole. Hovedregelen synes å ha vært at ungdommene gikk på Nygård skole, som var den skolekretsen institusjonen soknet til. I 1965 ble det ansatt en lærer som skulle ha støtteundervisning ved institusjonen. Fra 1968 ble det gjennomført skoleundervisning ved institusjonen. Bakgrunnen for dette var at det var vanskelig å få elevene til å gå på den skolen de hørte til, og ofte fordi de var utviste. Utgangspunktet var fortsatt at de unge skulle hjelpes til å gå i nor- malskole, men erfaringen var at det var en liten gruppe på 4–5 gutter som ikke klarte dette. I 1969 var det seks forskjellige lærere som underviste ved institusjonen. Et utvalg som avga sin innstilling i juni 1969, påpekte det pedagogisk uriktige med så mange lærere, og foreslo at det ble gjort en henvendelse til skolemyndighetene om tilsetting av en lærer i full post ved institusjonen. En lærer ble senere, i 1972, ansatt ved institusjonen. I årsmeldingen for 1970 fremgår det at institusjonen periodevis hadde hatt grupper på 2– 3 gutter som hadde fått undervisning ved institusjonen. I følge årsmeldingen hadde institusjonen hatt relativt gode erfaringer med at gutter som i lengre perioder hadde skulket skolen, under opphold på institusjonen stabiliserte seg bra i skolesituasjonen. De så tilbakefall, men i følge årsmeldingen var det viktig at de ansatte forsøkte snarest mulig å finne frem til årsakene. Dette skjedde da i nært samarbeid med de respektive skolene. Det hadde utviklet seg en velvilje ved skolene når det gjaldt å takle disse problemene. Det var kompliserte problemer de arbeidet med, men i følge årseldingen hadde de kommet langt med det samarbeidet som på dette tidspunktet var etablert. Det går videre frem av årsmeldingen at av den gruppen som institusjonen arbeidet med, «var mange allerede på et meget tidlig tidspunkt i livet tapere». Dette gjaldt også når de skulle ut i arbeidslivet. Sosialt funksjonshemmede var lite ettertraktet arbeidskraft. En del arbeidsgivere viste stor forståelse og toleranse for institusjonens problemer, men mye gjenstod på dette feltet. Få av ungdommene ble hjulpet gjennom arbeidsformidlingen. Institusjonen måtte selv finne frem til interesserte arbeidsgivere. I 1970 tok institusjonen opp, overfor Bergen skolestyre, spørsmålet om yrkesskoleplasser for unge med sosiale funksjonsvansker. Forslaget fikk imidlertid negativt utfall på grunn av plassvansker ved yrkesskolene. I årsmeldingen for 1977 fremgår det at etter at institusjonen fikk en egen undervisningsgruppe, hadde de lykkes med å gi en del av elevene et mer tilpasset skoletilbud. Noen av elevene var utviste fra vanlig ungdomsskole, og noen av dem hadde dessuten langvarige fravær fra den obligatoriske utdanning. I følge årsmeldingen var de fleste elevene allikevel motiverte til å avslutte niårig skole når forholdene ble lagt til rette for dem. Gruppens størrelse gav rom for sosial kontakt med læreren, som i følge årsmeldingen bevisst prøvde å følge opp intensjonene i den nye mønsterplanen. Gruppen var på dette tidspunktet satt opp med 4 elever. Noen av elevene hadde fortsatt undervisningen i de respektive ungdomsskolene hvor de hørte hjemme, og i disse
tilfellene hadde institusjonen hatt et fint samarbeid med skolene. I årsmeldingen for 1978 fremgår det at institusjonen på bakgrunn av at de hadde hatt flere elever enn de 4 undervisningsgruppen var oppsatt med, hadde kontaktet skoleinspektøren og bedt om å få en lærerstilling nummer to, slik at de kunne få drive undervisning i to grupper. Skoleinspektøren sluttet seg til dette forslaget, og fra nyttår i 1978 startet de opp med 8 elever fordelt på to grupper. Granskingsutvalget har ikke intervjuet noen av lærerne ved institusjonen. Noen av de øvrige ansatte har gitt noen opplysninger om undervisningen, men disse har ikke hatt nærmere kjennskap til den skolemessige oppfølging på institusjonen, siden dette lå til lærerne. Styrer nr. 1 har opplyst at han i dag ikke kan huske om noen av ungdommene var i skolealder, men det siste året han var ved institusjonen kan han huske at en sosiallærer ved Nygård skole hjalp til med noe undervisning. Han kom da til Kofoedskolen og underviste. Styreren har videre forklart at noen av ungdommene hadde forutsetninger for å begynne på yrkesskole, men disse ble avvist når skolene fikk opplyst at de bodde ved Kofoedskolen. Det skjedde i alle fall svært ofte. Institusjonen arbeidet også for å få ungdommene ut i yrkeslivet. Det var imidlertid veldig vanskelig å få til. En ansatt som var ved institusjonen store deler av 1970-tallet har opplyst at de fleste guttene ved Kofoedskolen var i skolealder. Disse gikk på ungdomstrinnet. Guttene gikk i utgangspunktet på Nygård skole, som lå i nærheten av institusjonen. Utgangspunktet var at de ansatte forsøkte å motivere guttene til å gå på skolen. Denne ansatte mener at guttene fikk god oppfølging i forhold til dette, langt bedre enn det de ville fått i de hjemmene de kom fra. Institusjonen hadde i følge denne ansatte god kontakt med Nygård skole. De av elevene som droppet ut fra Nygård skole, fikk undervisning på selve institusjonen. Det var lærerne som stod for dette, og de øvrige ansatte deltok ikke i undervisningen. Det var satt av tid til lekselesing om ettermiddagen, og instruktørene passet da på at guttene gjorde leksene sine, og hjalp dem. Denne ansatte har vanskelig for å si om oppfølgingen i forhold til skolegangen var tilstrekkelig, men han tror det. Han kjenner ikke detaljene omkring dette, og henviser til lærerne. Han vil tro at ungdommene hadde spesielle behov, og sett i forhold til de spesielle behov de antagelig hadde, mener den ansatte at oppfølgingen for noen kan ha vært mangelfull. Det tilbudet som Institusjonen Kofoedskolen 199 ble gitt, må etter den ansattes oppfatning imidlertid ses i lys av tiden. En gutt som var ved institusjonen tidlig på 1970-tallet, har forklart at oppfølgingen i forhold til skolegangen på mange måter var tilpasset hans situasjon, i den tiden han var ved Kofoedskolen. Han følte kanskje for første gang at han virkelig hadde utbytte av opplæringen. Gutten mener at han dels gikk på Årstad skole og fikk undervisning der, og dels fikk individuell undervisning av en lærer på Kofoedskolen. En annen gutt fra omtrent samme periode har opplyst at han savnet individuell undervisning. Han gikk selv på Nygård skole, men han kuttet etter hvert helt ut skolen. I følge gutten ble det da ikke gjort noe for å få han til å begynne på skolen igjen. En gutt som var ved institusjonen senere på 1970-tallet, har opplyst at det ble gjort lite fra de ansattes side når det gjaldt oppfølging i forhold til skolearbeid og lekselesing. Han kan ikke huske at han noen gang ble stimulert eller kontrollert når det gjaldt skolearbeidet. Granskingsutvalget legger til grunn at institusjonen la vekt på å følge ungdommene opp i forhold til skolegang eller å få dem i arbeid. Innsatsen de første årene synes imidlertid å ha vært noe beskjeden, og de ansatte hadde en del problemer med å lykkes. Dette hadde trolig sammenheng med at ungdommene var i en svært vanskelig livssituasjon, og at de derfor blant annet hadde store problemer i forhold til skolegang og arbeid. Oppfølgingen i forhold til skolegang mv. synes å ha blitt vesentlig bedre etter at det ble etablert en undervisningsgruppe ved institusjonen på slutten av 1960-tallet. Dette var en forholdsvis liten gruppe, og selv om utvalget ikke kjenner detaljene, er det nærliggende å tro at ungdommene fikk en individuell oppfølging i en så liten gruppe. Mot slutten av den perioden utvalget har gransket, ble det opprettet en liten gruppe til. Undervisningen ved institusjonen synes å ha hatt positive resultater totalt sett for flere av guttene. Enkelte av ungdommene som ikke fikk denne formen for undervisning, synes å ha fått utilstrekkelig oppfølging. 12.10 Fritidsaktiviteter og stimulering Den første perioden institusjonen ble drevet, synes å ha vært preget av Kofoedskolens ide om «hjelp til selvhjelp». Styrer nr. 1 har imidlertid forklart at de mot slutten av den perioden hvor han var styrer ved
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?