RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
330 Vedlegg<br />
om hvorvidt nemndenes <strong>for</strong>ebyggende innsats<br />
er blitt slik som lovgiverne hadde tenkt seg.»<br />
På denne bakgrunnen er det <strong>for</strong>ståelig at<br />
Benneche er tilhenger av familiebehandlingsprinsippet.<br />
Hvis en masse barn blir fjernet <strong>fra</strong><br />
hjemmene sine <strong>for</strong>di <strong>for</strong>eldrene er fattige, gir det<br />
liten mening å behandle barna som et barnevernsproblem<br />
og familiens fattigdom som et sosialhjelpsproblem.<br />
«Kasuistikken og de øvrige<br />
saker som er referert i dette arbeid, synes på en<br />
måte som ihvertfall har overbevist meg, og gjøre<br />
det klart at det bare unntaksvis vil finnes barnevernssaker<br />
som ikke krever en gjennomført 'familiebehandling',»<br />
sier Benneche (s. 283).<br />
Forholdet mellom omsorgsovertakelser og<br />
<strong>for</strong>ebyggende tiltak skulle imidlertid endre seg.<br />
Antall barn under omsorg holdt seg på omtrent<br />
samme nivå, mens kurven <strong>for</strong> antall barn under<br />
<strong>for</strong>ebyggende tiltak klatret oppover, først langsomt,<br />
men etter hvert som en veritabel eksplosjon.<br />
«Omsorgsovertakelse utgjør en liten andel av<br />
barnevernets og sosialtjenestens arbeid, likevel<br />
har diskusjonene om barnevernet i stor grad blitt<br />
knyttet til omsorgsovertakelsene,» sa Turid Vogt<br />
Grinde i sitt <strong>for</strong>edrag på den 16. nordiske barnevernskongressen<br />
i 1985 (NB nr. 4 1985). Og hun<br />
illustrerte påstanden med en figur som viste utviklinga<br />
<strong>fra</strong> 1965 til 1983 når det gjaldt nye tilfeller av<br />
barn og ungdom under vernetiltak etter arten av<br />
første tiltak. Her <strong>fra</strong>mgikk det at de <strong>for</strong>ebyggende<br />
tiltakene passerte omsorgsovertakelsene som første<br />
tiltak midt på 70-tallet. Og der<strong>fra</strong> økte <strong>for</strong>spranget.<br />
I stigende utstrekning prøvde altså barnevernet<br />
andre tiltak enn omsorgsovertakelse først. Og<br />
de grep inn med <strong>for</strong>ebyggende tiltak over<strong>for</strong> stadig<br />
nye barn. Det var der<strong>for</strong> riktig at omsorgsovertakelsene<br />
etter hvert utgjorde en mindre og<br />
mindre del av barnevernets arbeid. Men det betydde<br />
ikke at antall barn under omsorg uten<strong>for</strong> hjemmet<br />
ble færre. Det betydde <strong>for</strong> det første at barnevernet<br />
endret sin arbeidsmåte, og opptrådte mer i<br />
lovens ånd. For det andre betydde det at stadig flere<br />
barn ble «rekruttert» som barnevernsklienter.<br />
Benneche tegnet et bilde av et barnevern som<br />
rutinemessig fjernet barna <strong>fra</strong> hjemmet <strong>for</strong>di <strong>for</strong>eldrene<br />
var fattige, mens det ytterst sjelden ble<br />
gjort noe <strong>for</strong> å hjelpe så det monnet med de økonomiske<br />
problemene. Etter hvert ble imidlertid<br />
<strong>for</strong>ebyggende tiltak en større del av barnevernets<br />
arbeid.<br />
Samme problemer – ulike definisjoner?<br />
En skulle kanskje ha ventet at det absolutte antallet<br />
omsorgsovertakelser ville synke kraftig når<br />
det <strong>for</strong>ebyggende arbeidet tiltok, særlig dersom<br />
hovedgrunnen til mange omsorgsovertakelser<br />
tidligere var økonomiske problemer. Men så har<br />
ikke skjedd. Det kan ha flere årsaker. Kanskje<br />
har problemene <strong>for</strong>andret seg. Turid Vogt Grinde<br />
(1985) mener at det har skjedd en <strong>for</strong>skyvning<br />
i årsakene til at barnevernet griper inn med<br />
omsorgsovertakelser. Tidligere var det gjerne<br />
problemer knyttet til «ytre» <strong>for</strong>hold som økonomi,<br />
bolig og praktiske vansker. Nå handler det<br />
langt oftere om personlige problemer hos <strong>for</strong>eldrene.<br />
Ofte har <strong>for</strong>eldrene hatt kontakt med helseeller<br />
sosialtjenesten <strong>for</strong> behandling eller støtte<br />
gjennom mange år, sier hun. Barna som tas under<br />
omsorg, kommer der<strong>for</strong> gjerne <strong>fra</strong> familier<br />
med mer omfattende problemer, og hvor hjelpetiltak<br />
i åpen omsorg ikke har vært tilstrekkelig.<br />
Men kanskje er det like mye definisjonen av<br />
problemene som har endret seg, som problemene<br />
sjøl? Også i dag er det mye som tyder på at fattigdomsproblemer<br />
er utbredt blant familier som<br />
kommer i kontakt med barnevernet. I en undersøkelse<br />
av 109 barn som av barnevernet ble plassert<br />
uten<strong>for</strong> hjemmet, fant Andenæs og medarbeidere<br />
(2002) at et hovedinntrykk av barnas familier<br />
(i hovedsak familier ledet av en alenemor)<br />
var at de <strong>fra</strong>msto som «underskuddsbedrifter»,<br />
med manglende materielle ressurser, lite sosial<br />
støtte og opplevelse av små muligheter til å påvirke<br />
egne livsbetingelser. Den absolutte nøden er<br />
kanskje ikke den samme som på 50-tallet, men<br />
den relative fattigdommen behøver ikke være<br />
mindre. Even Flaaten (1983) gjorde en undersøkelse<br />
av barnevernsklientenes sosiale bakgrunn<br />
i 1978. Den viste at andelen barnevernsklienter<br />
steg brått når en kom under et visst inntektsnivå<br />
– et slags kritisk punkt på inntektsskalaen. Benneche<br />
antyder dessuten at bakgrunnen <strong>for</strong> nemndenes<br />
omsorgsovertakelser også tidligere var<br />
mer broket enn det som kommer <strong>fra</strong>m i vedtakene.<br />
Studier av enkeltsaker <strong>fra</strong> 50- og 60-tallet tyder<br />
da også på at barnevernet som regel fant flere<br />
ting å utsette på hjemmet til de barna de tok under<br />
omsorg med den begrunnelsen at de bodde<br />
<strong>for</strong> trangt eller far var uten arbeid. I dokumentene<br />
kan en finne at barnevernet har notert seg at far<br />
drakk, mor stelte ikke huset skikkelig, det var<br />
krangel og ufred i hjemmet. «Ellens» familie, som<br />
Larsen (2002) skildrer i møtet med barnevernet<br />
på 50-tallet, ville i dag opplagt blitt definert som<br />
en multiproblem-familie: Naboene klager over<br />
bråk og fyll i hjemmet, faren drikker, moren har<br />
flere ganger vært nødt til å få politiet til å ta han<br />
med seg, det er stadige krangler i hjemmet, de er<br />
på <strong>for</strong>sorgen i perioder, Ellen sier hun vil på barnehjem<br />
<strong>for</strong>di «faderen er så streng», gir henne ju-