RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

242 Barnehjemmet Morgensol
14.1 Granskingsutvalgets
grunnlag for vurderingen
Granskingsutvalget har gått igjennom materiale
vedrørende Morgensol ved Bergen byarkiv, Hordaland
fylkesarkiv, Statsarkivet i Bergen, Riksarkivet
og Sosialdepartementets arkiv.
Laksevåg barnevernsnemnds møteprotokoller
er komplette frem til kommunesammenslutningen
i 1972. Granskingsutvalget har gjennomgått disse.
Granskingsutvalget har også gjennomgått
protokollene til styret for barnehjemmet. Protokollene
er komplette frem til og med 1964. Styret
for barnehjemmet synes å ha blitt avviklet
31.12.64, i forbindelse med at det ble etablert et
sosialstyre fra 01.01.65.
Videre har Granskingsutvalget fått tilgang til
en del korrespondanse, innstillinger, vedtak og
andre dokumenter. Det meste av materialet
stammer fra perioden 1963–1980.
Granskingsutvalget har intervjuet atten barn
og seks ansatte ved barnehjemmet. Barna som
er intervjuet har vært ved institusjonen i forskjellige
perioder, innenfor tidsrommet 1954–76. Enkelte
har vært forholdsvis kort tid ved institusjonen,
men de fleste har vært der over flere år. De
ansatte som er intervjuet har vært ved institusjonen
dels i årene omkring midten av 1960-tallet,
og dels i forskjellige perioder på 1970-tallet. I tillegg
har Granskingsutvalget intervjuet en sosialsjef
og en rådmann, begge fra perioden før kommunesammenslutningen
i 1972.
Granskingsutvalget mener å ha et tilstrekkelig
grunnlag for å besvare mandatet, på bakgrunn
av opplysningene som har kommet frem
ved gjennomgang av arkivmaterialet og gjennom
intervjuene.
14.2 Historikk
I et møte 2. oktober 1914 behandlet Laksevåg
sognestyre et tilbud fra en kjøpmann om å gi en
del av sin eiendom Kringsjå til kommunen, til
bruk som barnehjem. I tilbudet heter det at
hjemmet skulle være for foreldreløse barn eller
barn fra hjem som var i slik tilstand at de ikke
hadde det godt. Gaven omfattet en parsell med
14. Barnehjemmet Morgensol
våningshus og et uthus. Opprinnelig var våningshuset
en utlodningshytte.
Forutsetningen for gaven var at Laksevåg
sognestyre forpliktet seg til å opprette og drive
barnehjem, og aldri anvende eiendommen til annet
formål. Sognestyret besluttet å motta gaven
på de nevnte vilkår, og at barnehjemmet skulle
opprettes fra påske 1915.
Barnehjemmet ble satt i drift i august 1915,
med 12 barn. I statuttene heter det bl.a. at:
«barnehjemmet har til formaal at antage til opfostring
barn, der enten er far- eller moderløse eller
hvis foreldres forhold og manglende evne til at
tage sig av dem gjør dette nødvendig. Maalet er at
give slike barn en god og kristelig opdragelse».
I 1926 ble barnehjemmet påbygd og utvidet, og
en mindre utvidelse ble gjort i 1937. Etter denne
utvidelsen skal det ha vært plass til 23 barn ved
hjemmet. Det ble i første rekke opptatt foreldreløse
barn, både gutter og jenter, i alderen fra 2 år
og oppover.
Barnehjemmet ble sterkt skadet ved bombingen
av Laksevåg 4. oktober 1944, men både barn
og betjening kom fra bombingen med livet i behold.
Etter dette ble barna evakuert til Alversund,
hvor de bodde ved Bergen Menighetspleies
feriekoloni, «Heimen».
Etter at krigen var slutt, startet arbeidet med å
sette i stand barnehjemmet. Morgensol kom i
drift igjen i august 1945, og var da oppusset fra loft
til kjeller. Laksevåg kommune var etter krigen
preget av bombingen, ved at mange hus var ubeboelige
og bolignøden derfor var stor. På 1960-tallet
ble det bygget mange nye boliger i Loddefjordområdet,
og folketallet i kommunen økte sterkt.
Fra 1954 og utover på 1960-tallet synes det
jevnt over å ha vært inntil 12 barn ved barnehjemmet.
De fleste av barna var fra Laksevåg
kommune, men det var også barn fra andre kommuner,
bl.a. Bergen. Etter kommunesammenslutningen
i 1972, ble institusjonen overtatt av
nye Bergen kommune.
I 1970 var det 9 barn ved Morgensol. Etter
dette ble barnetallet redusert bl.a. på grunn av
personellsituasjonen og de fysiske forholdene
ved institusjonen. I perioden frem til 1980 synes
det å ha vært 6–8 barn der.