RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

196 Institusjonen Kofoedskolen personell. Institusjonen tok imot gutter/ungdommer, med vanskelig bakgrunn, adferdsproblemer og kriminalitet. Det var således et stort behov for ansatte med fagbakgrunn. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det har vært for få ansatte ved institusjonen. Særlig i en tidlig fase var bemanningssituasjonen vanskelig. Mot slutten av 1960-tallet ble det betydelig bedre, i alle fall sammenlignet med det som ellers var vanlig i mange institusjoner på den tiden. Sett i forhold til det tunge klientellet og antallet ungdommer som var ved institusjonen, var det etter utvalgets oppfatning også da for få ansatte. 12.6 Mat og måltider Som nevnt ovenfor var det ansatt en egen husmor for å ta seg av matlagingen. I tillegg var det en husmorassistent og en kjøkkenhjelp. Frokosten ble servert kl. 07.35. Det var formiddagsmat for de som var på huset, og kl. 14.00 var det middag. Kl. 16.30 var det kaffikos, mens kveldsmåltidet ble inntatt en gang mellom kl. 19.30 og kl. 21.00. Dette synes i alle fall å ha vært rutinen i store deler av den perioden utvalget har gransket. Styreren i første del av perioden har opplyst at de hadde frokost, middag og kvelds. Han har beskrevet maten som standard mat etter det som var gjennomsnittlig for norske hustander på den tiden, og at maten var grei nok. De hadde faste ordnede måltider og de av ungdommene som ikke møtte til måltidene, fikk ikke mat. Det var en del av oppdragelsen. Styreren har videre opplyst at det var nok mat. All mat var gaver i den første tiden institusjonen var i drift. Matstellet var for øvrig lagt opp etter det militære kostregulativ. Kjøkkenet var avstengt og ungdommene hentet maten fra en luke i veggen. Bordskikken har han beskrevet som «et vanlig norsk opplegg». Det fungerte i følge styreren som et vanlig hjem på den tiden. Styreren har videre forklart at de ved institusjonen i den første tiden hadde et klippekortsystem etter mønster fra Kofoedskolen i København. Systemet gikk ut på at ungdommene fikk poeng for god atferd. Poengene ble samlet opp, og som belønning fikk ungdommene penger og mat. På spørsmål om noen av guttene ikke hadde nok poeng til å delta i måltidene, har styreren opplyst at han ikke kan svare «ja» eller «nei» på det. Det hendte nok ofte at gutter fikk mat selv om «de ikke fortjente det». Styreren var ettergivende i forhold til den måten poengsystemet ble gjennomført på ved Kofoedskolen i København. En som var ansatt fra midten av 1960-tallet har opplyst at kostholdet var godt og næringsrikt, og lagt opp etter forsvarets kostregulativ, noe som skulle garantere for at ungdommene fikk nok kalorier, vitaminer og mineraler. De fleste av ungdommene la på seg etter å ha vært en tid ved institusjonen. Han har videre opplyst at ungdommene på omgang var «kjøkkengutt», og dekket da på bordene og ryddet etter måltidene. Ungdommene deltok på kjøkkenkurs hvor de lærte om matlaging. En som var ansatt store deler av 1970-tallet har beskrevet maten ved institusjonen som «helt topp». Det var godt utvalg og variert kost. På spørsmål om guttene hadde anledning til å gå på kjøkkenet for å lage mat selv, har den ansatte opplyst at de ikke hadde det. De kunne imidlertid være med på matlaging dersom de ønsket det. Han tror allikevel ikke at det var så mange som var interessert i det. En annen ansatt fra 1970-tallet har forklart at måltidene var en sentral del av Kofoedskolens opplegg. Det ble lagt vesentlig vekt på at det skulle være god mat, og at maten skulle inntas i fellesskap mellom ungdommene og de ansatte. Han har videre beskrevet kjøkkenet som godt bemannet, og at det var «skikkelig dekkede bord». I årsmeldingen for 1977 er det opplyst at kjøkkenet spilte en viktig rolle i trivselsprosessen. Kjøkkenet sørget for god og nærende mat. Til vanlig ble maten servert etter et kafeteriasystem, men i følge årsmelding ble det ofte dekket festlige bord, hvor elever og personale kunne samles til fødselsdager, hyggekvelder, ettervernsamlinger og lignende. Granskingsutvalget har også mottatt noen opplysninger om matstellet fra ungdommene som har vært til intervju. En ungdom som var der omkring 1970 har opplyst at det var «ganske bra mat» ved institusjonen. En ungdom som var der på begynnelsen av 1970-tallet har opplyst at maten var «god». Han kunne velge mellom flere ulike typer mat, og kunne spise så mye han ville, det siste rett nok litt avhengig av hvem som var på vakt. Han har videre forklart at de måtte spise maten i fellesskap, noe han ikke uten videre var glad for, men som han vel kanskje oppfatter at det kunne virke positivt på han. Han hadde også en veldig positiv opplevelse av husmoren ved institusjonen. En annen ungdom som var der omtrent på samme tid, har opplyst at han ikke har noe å si på maten de fikk ved institusjonen. Det samme gjelder to andre gutter som var ved institusjonen i forskjellige perioder på 1970-tallet. En av disse,
som før 1973 hadde vært ved Morgensol, har forklart at det var «mye bedre mat» ved Kofoedskolen enn ved Morgensol. På Kofoedskolen fikk de blant annet selv velge pålegg. Granskingsutvalget legger til grunn at matstellet ved institusjonen var tilfredsstillende. Det er ikke kommet frem noen negative opplysninger om maten. Utvalgets hovedinntrykk er tvert imot at det har vært god og tilstrekkelig mat. Det synes å ha vært et krav at ungdommene måtte være presis til måltidene, og i alle fall i første del av perioden ble de nektet mat dersom de kom for sent. Det er imidlertid ikke kommet frem noen opplysninger om at det har vært noen plikt eller tvang knyttet til det å spise opp maten. Granskingsutvalget legger videre til grunn at kjøkkenet ved institusjonen hadde et institusjonspreg. Det er mulig at dette har vært mest utpreget i første delen av den perioden som utvalget har gransket, men også senere synes det å ha vært slik at ungdommene i begrenset utstrekning har deltatt i tillagingen av måltidene eller i arbeid ellers på kjøkkenet. På den annen side har det, i alle fall i en periode, vært en kjøkkenguttordning som antakelig har vært positiv for guttenes sosiale trening. 12.7 Klær og fottøy Styreren i den første perioden har opplyst at mange av ungdommene var i dårlig forfatning med hensyn til klær da de kom til institusjonen. Han har videre forklart at institusjonen hadde et godt samarbeid med vernelaget og barnevernet, og at de hadde et rekvisisjonsopplegg. De gikk i bestemte forretninger som hadde avtale med kommunen. Styreren eller noen av de øvrige ansatte var som regel med ungdommene ved innkjøp av klær. Dette var for at klærne skulle tilpasses den enkelte og for å hindre at rekvisisjonene ble solgt istedenfor å bli brukt til å kjøpe klær. Det tidligere nevnte klippekortsystemet gjaldt også med hensyn til klær. De som hadde nok klipp i henhold til avtalen, fikk de klærne de hadde krav på. Når det gjaldt de som ikke hadde nok klipp, var det opp til styreren å vurdere hvem som fortjente for eksempel en jakke, og hvem som måtte vente til en senere anledning for å få jakke. Styreren har videre forklart at hver av ungdommene hadde sine egne klær og sine egne klesskap. Den enkelte gutt hadde ansvaret for å sørge for at klærne ble vasket, ved å legge dem i en skittentøykurv. Det var egne ansatte ved institusjonen som tok seg av klessvasken. Institusjonen Kofoedskolen 197 En som var ansatt store deler av 1970-tallet har forklart at styreren og de øvrige ansatte la vekt på at guttene skulle ha skikkelige klær og godt med utstyr for sport og fritidsaktiviteter. Denne ansatte tror Kofoedskolen lå over de fleste barnehjem på dette området. Styreren fikk rekvisisjoner fra sosialkontoret. Slik den ansatte husker det, gikk de i faste butikker. Han så ikke dette som noe problem siden disse butikkene hadde tilstrekkelig utvalg. Instruktørene var med guttene for å kjøpe klær og utstyr. Denne ansatte opplevde det ikke som noe problem at de brukte rekvisisjoner istedenfor penger. Han tror heller ikke at guttene reagerte på det. I butikkene ble de tatt imot av betjeningen på en skikkelig måte. Denne ansatte har videre forklart at guttene ikke skilte seg ut i forhold til andre ungdommer i klesveien. Granskingsutvalget har fått enkelte opplysninger om klærne fra ungdommene ved institusjonen som er intervjuet. En gutt som var der tidlig på 1970-tallet har beskrevet klærne som gode. En annen gutt fra omtrent samme periode har opplyst at han ikke har noe negativt å si om klærne. Det samme gjelder en gutt som var ved institusjonen i perioder på 1970-tallet. En gutt som var ved institusjonen en periode i løpet av første halvdel av 1970-tallet har gitt en negativ beskrivelse av klesstellet. Han har forklart at han fikk utdelt klær av husmoren, og at det var hun som bestemte hvilke klær guttene skulle ha på seg. Generelt skilte han seg ut fra andre ungdommer i klessveien, og det var flaut å gå med dem. Han har videre forklart at han fikk rekvisisjoner til bruk i en bestemt forretning. Han fikk ikke selv velge hvilke klær som skulle kjøpes. Det var butikkekspeditøren som valgte ut klærne, i følge gutten. Han fikk ukurante varer, feilvarer og varer som forretningen ikke fikk solgt til andre. Granskingsutvalget legger til grunn at kvaliteten på klærne ved institusjonen i hovedsak har vært akseptabel. Utvalget kjenner ikke så mange detaljer, men det er et hovedinntrykk at institusjonen har hatt klær og utstyr tilpasset forskjellige aktiviteter. Blant ungdommene synes det å ha vært noen delte oppfatninger om kvaliteten på klærne, men Granskingsutvalgets hovedinntrykk er at de fleste guttene ikke har hatt noe bestemt å bemerke på dette området. Et trekk er at det i store deler av den perioden utvalget har gransket, ble benyttet rekvisisjoner ved innkjøp av klær. Dette var et vanlig system på den tiden, og gjaldt ikke bare for Kofoedskolen, men også de andre barneverninstitusjonene i
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195: kolen. På den annen side har utval
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?