RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

messig og tilpasset forskjellige forhold. Klærne
var stort sett hele, og ikke skitne eller lappede.
På den negative siden husker denne jenten
noe hun har beskrevet som en form for «barnehjemsuniform»,
som de brukte om vinteren. Dette
var en jakke i tykt grått ullstoff med strikk ved
ermene og rundt livet. Denne måtte de bruke
når de gikk på skolen om vinteren. Hun husker
at barna ble mobbet for denne. Alle barna ved
barnehjemmet brukte en slik jakke, og de skilte
seg da ut fra de andre barna som de gikk på skole
med. «Barnehjemsuniformen» bestod av et helt
sett – ytterjakke og ytterbukse.
Jenten har videre beskrevet at barna fikk søndagsklær
på om søndagen. Jentene fikk da vanligvis
skjørt og noen ganger kjole, mens guttene
hadde terrylenbukse og skjorte.
Den ansatte som var ved barnehjemmet i forskjellige
perioder, har forklart at hun ikke tror at
barna skilte seg ut i forhold til andre barn i nærmiljøet
i noen av de periodene hun var ansatt ved
barnehjemmet.
Hun har særskilt fremhevet at styrer nr. 1 satte
sin ære i at alle barna skulle ha gode og funksjonelle
klær. Det var oftest styrer nr. 1 som
handlet inn klær i den tiden hun var styrer.
En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet
og frem mot midten av 1970-tallet, har omtalt
klærne som «ikke av de mest moderne». Han
mener at de klærne barna fikk var gitt i gave til
Frelsesarmeen. Han mener at barna fra barnehjemmet
skilte seg noe ut i klesveien på skolen,
uten at dette for denne guttens vedkommende ble
et problem i den forstand at andre gjorde «et nummer
av det». Han opplevde det imidlertid i noen
grad som et problem. Han mener at det var andre
barn ved barnehjemmet som i større grad kunne
bli utsatt for mobbing på grunn av klærne. For øvrig
var klærne stort sett greie i forhold til årstider
og ulike værforhold. Han husker imidlertid skotøyet
som dårlig, og at han ofte frøs på bena.
En ansatt fra 1970 har forklart at hun ikke har
noen sterke erindringsbilder knyttet til klær og
skotøy, og antar derfor at dette stort sett var
«greit nok».
Granskingsutvalget legger til grunn at klesstellet
ved barnehjemmet i hovedsak har vært tilfredsstillende.
Klærne var stort sett tilpasset forskjellige
årstider og værforhold, og var av tilfredsstillende
kvalitet.
Noen av klærne synes å ha gått i arv, men
Granskingsutvalget har ikke fått opplysninger
som tilsier at klærne ble mer velbrukte enn det
som var vanlig i samtiden. Som hovedregel synes
barna heller ikke å ha skilt seg ut fra barn i nabolaget
eller barn som de gikk på skole sammen
Solgården barnehjem 281
med. Et unntak synes imidlertid å være den «barnehjemsuniformen»
som er beskrevet ovenfor.
Det er ikke holdepunkter for at denne «uniformen»
var av dårlig kvalitet, men at flere barn ved
barnehjemmet hadde det samme settet med klær.
Disse klærne ble av den grunn identifisert med
barnehjemmet og barna skilte seg således ut.
16.8 Hygiene, bad- og toalettforhold
Barna som er intervjuet har i hovedsak beskrevet
de hygieniske forholdene som tilfredsstillende.
En jente som var ved barnehjemmet frem til
begynnelsen av 1960-tallet, har forklart at barna
fikk bade en gang i uken i badekar. Hver kveld
vasket de seg og pusset tennene. Dette gjorde de
selv, men under et visst oppsyn av de voksne. Det
var et toalett i tredje etasje, og jenten mener at de
kunne gå på toalett om natten dersom de fikk
bruk for det.
En jente som var ved barnehjemmet på siste
halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun ikke
kan huske noe omkring dusjing eller bading,
men at det ble gjennomført morgenvask og
kveldsvask. Denne jenten var 7 år da hun kom til
barnehjemmet, og måtte vaske seg selv. Det ble
lagt vekt på renslighet både når det gjaldt selve
huset og barna som bodde der, etter det jenten
har forklart. Hun har også opplyst at det var et
fellesbad på den avdelingen hun tilhørte. Det var
en rekke vasker, i alle fall 3–4 stykker.
En annen jente, som var ved barnehjemmet
på 1950-tallet og frem mot midten av 1960-tallet,
har forklart at barna badet hver fredag i badekar.
Jenten fikk da bade alene i badekaret, etter det
hun har forklart. Vannet ble skiftet før hun badet,
slik at hun hadde rent vann. Etter badingen fikk
de rent undertøy. De vasket seg hver kveld før de
gikk og la seg. Barna hadde egen tannbørste og
pusset tennene regelmessig med tannkrem. De
av barna som ikke selv var så gamle at de kunne
vaske seg, ble vasket av de ansatte.
En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet
og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart
at han husker godt at barna i forbindelse
med bading stod nakne på rekke og rad, og ventet
på å slippe til. Etter hvert som han ble større,
opplevde han dette som veldig ubehagelig. Barna
ble vasket av flere av de ansatte på barnehjemmet.
På den annen side har gutten gitt uttrykk
for at måten badingen ble gjennomført på var
nødvendig for å få det til å fungere, for «det var jo
en stor butikk».
Gutten har videre forklart at han i en del av
barndommen var sengevæter, men at han ikke