17.09.2013 Views

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

4.1 Barnevernloven av<br />

17. juli 1953 og bakgrunnen <strong>for</strong> denne<br />

Barnevernet i den perioden utvalget har gransket,<br />

var i hovedsak regulert av barnevernloven<br />

av 17. juli 1953 nr. 14. Loven trådte i kraft 1. juli<br />

1954. Loven inneholdt bl a regler om barnevernsnemnder<br />

(lovens Kap. I), overtilsynet (lovens<br />

Kap II), særlige vernetiltak (lovens Kap III),<br />

anbringelse av de barn som nemnda overtok omsorgen<br />

<strong>for</strong> (lovens Kap IV), tilsynet med fosterbarn<br />

(lovens Kap VI), barnehjem og andre <strong>barneverninstitusjoner</strong><br />

(lovens kap. VII), opphøret<br />

av nemndomsorgen og ettervern, og om klage,<br />

omgjøring, ny behandling og rettslig overprøving<br />

(lovens kap. IX).<br />

Barnevernloven avløste <strong>for</strong> det første lov om<br />

behandling av <strong>for</strong>sømte barn (vergerådsloven) av<br />

6. juni 1896, som hadde bestemmelser om samfunnets<br />

tiltak over<strong>for</strong> <strong>for</strong>sømte og «vanartede»<br />

barn, og barn som hadde begått lovovertredelser.<br />

En sentral tanke bak vergerådsloven var at<br />

barn som hadde kommet på kant med samfunnet,<br />

ikke burde straffes. I stedet burde barna fjernes<br />

<strong>fra</strong> sitt uheldige miljø og få en god oppdragelse.<br />

Loven etablerte et eget organ, vergerådet,<br />

som på nærmere vilkår kunne fjerne barnet <strong>fra</strong><br />

hjemmet og plassere det i et fosterhjem, i barnehjem<br />

eller i skolehjem. Vergerådet kunne gjennomføre<br />

sine vedtak mot <strong>for</strong>eldrenes og barnets<br />

vilje.<br />

Forsorgsloven av 19. mai 1900 hadde en bestemmelse<br />

om at barn som ikke kunne <strong>for</strong>sørges<br />

sammen med sine <strong>for</strong>eldre, <strong>for</strong>trinnsvis burde<br />

søkes opptatt i familie eller barnehjem, hvor det<br />

kunne få <strong>for</strong>svarlig pleie og god oppdragelse.<br />

Ved denne loven ble legdordningen opphevet,<br />

noe som gjenspeiler et endret syn på samfunnets<br />

ansvar over<strong>for</strong> vanskeligstilte barn. Forsorgsstyret<br />

hadde ikke en tilsvarende myndighet som<br />

vergerådet til å gjennomføre vedtak med tvang.<br />

Bortsetting av barn med hjemmel i <strong>for</strong>sorgsloven<br />

kunne bare skje etter samtykke <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene.<br />

Forsorgsstyret kunne imidlertid nekte <strong>for</strong>eldrene<br />

<strong>for</strong>sorgshjelp dersom de ikke gikk med<br />

på å sette barnet bort, noe som kan tenkes å ha<br />

vært et effektivt tvangsmiddel.<br />

4. Rettslige rammer<br />

Rettslige rammer 25<br />

Lov om tilsyn med pleiebarn av 29. april 1905<br />

inneholdt bestemmelser om offentlig tilsyn med<br />

fosterbarn. Loven var motivert av graverende tilfeller<br />

av mishandling av pleiebarn. Etter denne<br />

loven skulle helserådet føre tilsyn med fosterbarn<br />

som var satt bort mot betaling. Loven gjaldt<br />

bare i kommuner der Kongen etter søknad hadde<br />

fastsatt at den skulle gjelde.<br />

Lov om <strong>for</strong>sorg <strong>for</strong> barn av 10. april 1915 inneholdt<br />

bestemmelser om helserådets tilsyn med<br />

bortsatte barn i kommuner hvor pleiebarnloven<br />

av 1905 ikke gjaldt.<br />

Ved lov av 22. august 1947 ble det gitt noen<br />

midlertidige tilleggsbestemmelser til pleiebarnsloven<br />

og barne<strong>for</strong>sorgsloven. Loven fastsatte at<br />

departementet skulle se til at tilsynsbestemmelsene<br />

ble fulgt. Videre var det gitt bestemmelser<br />

om godkjenning av barnehjem.<br />

En sentral tanke bak barnelovre<strong>for</strong>men var å<br />

rydde opp i regelverket og det administrative systemet.<br />

Barnevernet etter de ovennevnte lover<br />

var <strong>for</strong>delt på tre organer; vergerådet, <strong>for</strong>sorgsstyret<br />

og helserådet. Barnevernkomitéen fremhevet<br />

således at det «mest påtrengende behov<br />

når det gjelder det offentlige barnevern i vårt<br />

land er etter komitéens mening å få skapt større<br />

enhet i så vel lovgivning som administrasjon». 1<br />

Barnevernkomitéen kom til at bestemmelsene<br />

om barnevern burde samles i en lov. All bortsetting<br />

av barn og tilsyn med disse skulle utføres<br />

av en barnevernsnemnd i hver kommune. Helt<br />

fullstendig ble samordningen imidlertid ikke.<br />

Både spesialskolene og observasjonsskolene falt<br />

uten<strong>for</strong> barnevernlovens område, se nærmere<br />

avsnitt 4.7.2 neden<strong>for</strong>.<br />

Videre var det sentralt <strong>for</strong> lovgiver at synet på<br />

hvilke plikter samfunnet har over<strong>for</strong> barn hadde<br />

skiftet og gjort det klart at tidligere lovgivning<br />

ikke lenger var tilstrekkelig <strong>for</strong> å legge til rette<br />

det offentlige barnevern. Utviklingen av den psykologiske<br />

og pedagogiske vitenskap hadde vist<br />

at det trengtes re<strong>for</strong>mer når det gjaldt omsorgen<br />

<strong>for</strong> de barn som samfunnet måtte ta seg av. 2<br />

1. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I. Lov om barnevern<br />

s. 15.<br />

2. Ot prp nr. 56 (1952) s. 1.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!