RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4.1 Barnevernloven av<br />
17. juli 1953 og bakgrunnen <strong>for</strong> denne<br />
Barnevernet i den perioden utvalget har gransket,<br />
var i hovedsak regulert av barnevernloven<br />
av 17. juli 1953 nr. 14. Loven trådte i kraft 1. juli<br />
1954. Loven inneholdt bl a regler om barnevernsnemnder<br />
(lovens Kap. I), overtilsynet (lovens<br />
Kap II), særlige vernetiltak (lovens Kap III),<br />
anbringelse av de barn som nemnda overtok omsorgen<br />
<strong>for</strong> (lovens Kap IV), tilsynet med fosterbarn<br />
(lovens Kap VI), barnehjem og andre <strong>barneverninstitusjoner</strong><br />
(lovens kap. VII), opphøret<br />
av nemndomsorgen og ettervern, og om klage,<br />
omgjøring, ny behandling og rettslig overprøving<br />
(lovens kap. IX).<br />
Barnevernloven avløste <strong>for</strong> det første lov om<br />
behandling av <strong>for</strong>sømte barn (vergerådsloven) av<br />
6. juni 1896, som hadde bestemmelser om samfunnets<br />
tiltak over<strong>for</strong> <strong>for</strong>sømte og «vanartede»<br />
barn, og barn som hadde begått lovovertredelser.<br />
En sentral tanke bak vergerådsloven var at<br />
barn som hadde kommet på kant med samfunnet,<br />
ikke burde straffes. I stedet burde barna fjernes<br />
<strong>fra</strong> sitt uheldige miljø og få en god oppdragelse.<br />
Loven etablerte et eget organ, vergerådet,<br />
som på nærmere vilkår kunne fjerne barnet <strong>fra</strong><br />
hjemmet og plassere det i et fosterhjem, i barnehjem<br />
eller i skolehjem. Vergerådet kunne gjennomføre<br />
sine vedtak mot <strong>for</strong>eldrenes og barnets<br />
vilje.<br />
Forsorgsloven av 19. mai 1900 hadde en bestemmelse<br />
om at barn som ikke kunne <strong>for</strong>sørges<br />
sammen med sine <strong>for</strong>eldre, <strong>for</strong>trinnsvis burde<br />
søkes opptatt i familie eller barnehjem, hvor det<br />
kunne få <strong>for</strong>svarlig pleie og god oppdragelse.<br />
Ved denne loven ble legdordningen opphevet,<br />
noe som gjenspeiler et endret syn på samfunnets<br />
ansvar over<strong>for</strong> vanskeligstilte barn. Forsorgsstyret<br />
hadde ikke en tilsvarende myndighet som<br />
vergerådet til å gjennomføre vedtak med tvang.<br />
Bortsetting av barn med hjemmel i <strong>for</strong>sorgsloven<br />
kunne bare skje etter samtykke <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene.<br />
Forsorgsstyret kunne imidlertid nekte <strong>for</strong>eldrene<br />
<strong>for</strong>sorgshjelp dersom de ikke gikk med<br />
på å sette barnet bort, noe som kan tenkes å ha<br />
vært et effektivt tvangsmiddel.<br />
4. Rettslige rammer<br />
Rettslige rammer 25<br />
Lov om tilsyn med pleiebarn av 29. april 1905<br />
inneholdt bestemmelser om offentlig tilsyn med<br />
fosterbarn. Loven var motivert av graverende tilfeller<br />
av mishandling av pleiebarn. Etter denne<br />
loven skulle helserådet føre tilsyn med fosterbarn<br />
som var satt bort mot betaling. Loven gjaldt<br />
bare i kommuner der Kongen etter søknad hadde<br />
fastsatt at den skulle gjelde.<br />
Lov om <strong>for</strong>sorg <strong>for</strong> barn av 10. april 1915 inneholdt<br />
bestemmelser om helserådets tilsyn med<br />
bortsatte barn i kommuner hvor pleiebarnloven<br />
av 1905 ikke gjaldt.<br />
Ved lov av 22. august 1947 ble det gitt noen<br />
midlertidige tilleggsbestemmelser til pleiebarnsloven<br />
og barne<strong>for</strong>sorgsloven. Loven fastsatte at<br />
departementet skulle se til at tilsynsbestemmelsene<br />
ble fulgt. Videre var det gitt bestemmelser<br />
om godkjenning av barnehjem.<br />
En sentral tanke bak barnelovre<strong>for</strong>men var å<br />
rydde opp i regelverket og det administrative systemet.<br />
Barnevernet etter de ovennevnte lover<br />
var <strong>for</strong>delt på tre organer; vergerådet, <strong>for</strong>sorgsstyret<br />
og helserådet. Barnevernkomitéen fremhevet<br />
således at det «mest påtrengende behov<br />
når det gjelder det offentlige barnevern i vårt<br />
land er etter komitéens mening å få skapt større<br />
enhet i så vel lovgivning som administrasjon». 1<br />
Barnevernkomitéen kom til at bestemmelsene<br />
om barnevern burde samles i en lov. All bortsetting<br />
av barn og tilsyn med disse skulle utføres<br />
av en barnevernsnemnd i hver kommune. Helt<br />
fullstendig ble samordningen imidlertid ikke.<br />
Både spesialskolene og observasjonsskolene falt<br />
uten<strong>for</strong> barnevernlovens område, se nærmere<br />
avsnitt 4.7.2 neden<strong>for</strong>.<br />
Videre var det sentralt <strong>for</strong> lovgiver at synet på<br />
hvilke plikter samfunnet har over<strong>for</strong> barn hadde<br />
skiftet og gjort det klart at tidligere lovgivning<br />
ikke lenger var tilstrekkelig <strong>for</strong> å legge til rette<br />
det offentlige barnevern. Utviklingen av den psykologiske<br />
og pedagogiske vitenskap hadde vist<br />
at det trengtes re<strong>for</strong>mer når det gjaldt omsorgen<br />
<strong>for</strong> de barn som samfunnet måtte ta seg av. 2<br />
1. Innstilling <strong>fra</strong> Barnevernkomitéen I. Lov om barnevern<br />
s. 15.<br />
2. Ot prp nr. 56 (1952) s. 1.