RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

256 Barnehjemmet Morgensol
ve opplevelser i tilknytning til barnemiljøet. Det
er kanskje særlig første del av den nevnte perioden
som peker seg ut på en negativ måte.
En av guttene fra denne perioden har forklart
at «de tøffeste og største guttene» bestemte over
de yngre barna, og at de eldre kunne slå de yngre.
En gutt som var ved barnehjemmet på 1950tallet
og tidlig på 1960-tallet har forklart at det var
om å gjøre å tilpasse seg og hevde seg i barneflokken.
De «svakere» barna som ikke greide å
hevde seg, kunne få det vanskelig på flere måter.
Det var mye aggresjon mellom guttene, blant annet
i forbindelse med måltidene. Han fikk mye juling
den første tiden etter ankomsten til barnehjemmet,
da han var blant de yngste guttene. En
annen gutt, som var ved barnehjemmet i løpet av
siste halvdel av 1960-tallet, har forklart at han fikk
bank av eldre gutter. Han var ved barnehjemmet
bl.a. i løpet av siste halvdel av 1960-tallet.
Flere av barna som var ved barnehjemmet på
1960-tallet, har forklart at de ikke ble slått av eldre
gutter. En jente som var der tidlig i denne perioden,
har imidlertid forklart at hun var «livende
redd» de store guttene, selv om det ikke hendte
at de slo henne.
Granskingsutvalget har mottatt opplysninger
om at eldre barn i noen tilfeller fungerte som omsorgspersoner
for yngre barn. For eksempel har
en gutt, som var ved barnehjemmet tidlig i den
perioden utvalget har gransket, beskrevet en eldre
gutt som beskyttet ham, og som han regnet
som en person han kunne stole på. Den eldre
gutten beskyttet den yngre særlig mot en av de
ansatte. En gutt har opplyst at de største guttene
bestemte over de yngre. Han har også opplyst at
han opplevde beskyttelse utad av en eldre gutt.
Bildet av forholdet mellom barna måtte derfor etter
hans oppfatning nyanseres.
En jente som var ved barnehjemmet bl.a. i perioden
til bestyrerinne nr 2, har forklart at hun
hadde omfattende omsorgsoppgaver i forhold til
yngre barn. Hun vasket dem, kledde dem, pusset
tennene og hjalp til med det meste. Dette
medførte at hun selv ble isolert fra jevnaldrende.
En jente som var ved institusjonen i løpet av
siste halvdel av 1960-tallet og begynnelsen av
1970-tallet, har forklart at hun ikke knyttet seg
særlig til noen av de voksne, men at hun knyttet
seg til en av de største jentene. Denne jenten lot
henne få sitte på fanget og passet på henne.
En gutt som var ved barnehjemmet på siste
halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970tallet,
har forklart at han opplevde forholdet mellom
barna som greit. Han kan ikke huske noen
store konflikter mellom barna, eller at det var
noe utpreget hierarki.
Granskingsutvalget har i intervjuene fått beskrevet
en rekke tilfeller av seksuell aktivitet
mellom barna. Beskrivelsene varierer fra «plukking»
og beføling til voldtekt. Overgrepene skal
dels ha skjedd på soverommene, dels utenfor
barnehjemmet og dels på Holafjellet. Soveromsforholdene
ga liten fysisk avskjerming mellom
gutter og jenter. Jentene var således utsatt for at
gutter oppsøkte dem og befølte dem.
En av guttene fra forholdsvis tidlig i den perioden
utvalget har gransket, har beskrevet oppholdet
på Morgensol som en opplæring i å bli
seksuell overgriper. De eldre barna begikk overgrep
i forhold til de yngre, som i sin tur gjorde
det samme etter hvert som de vokste til. Den
seksuelle aktiviteten foregikk dels mellom gutter
og dels mellom gutter og jenter. Denne gutten
har bl.a. beskrevet at han måtte onanere en
annen gutt, og at han hadde betydelig seksuell
aktivitet med en klart yngre jente, bl.a. samleie.
Flere av barna som har forklart at de har blitt
utsatt for seksuell pågang, eller selv har utøvd
slik pågang, har gitt uttrykk for at de mener at de
ansatte kjente til, eller i alle fall hadde mistanke
om, at det var seksualitet mellom barna.
En av jentene har forklart at hun etter to forskjellige
overgrep, som hun mener at en ansatt i
alle fall hadde mistanke om, fikk beskjed fra vedkommende
om at hun måtte slutte å være så utfordrende.
Ved en annen anledning skal den
samme ansatte ha oppdaget at en gutt forsøkte å
beføle den nevnte jenten. Den ansatte skal da ha
sagt «e’ dokker gale, vet dokker ikkje at det kan
bli barn av slikt».
Gutten som er beskrevet ovenfor, har gitt
klart uttrykk for at de ansatte var klar over hva
som foregikk, i større eller mindre grad. Jenten
han hadde hatt samleie med fortalte dette til styreren,
og han fikk da kjeft fra henne og andre ansatte.
Det ble imidlertid ikke gjort noe mer fra de
ansattes side, og den seksuelle aktiviteten fortsatte.
Det ble ikke iverksatt noen tiltak for å hindre
den seksuelle aktiviteten.
Blant de ansatte som Granskingsutvalget har
intervjuet, er det ingen som har hatt mistanke om
at det foregikk seksuell utnytting mellom barna.
På den annen side har det vært fremhevet at dette
ikke kan utelukkes fordi det bl.a. pga. bemanningssituasjonen
ikke var mulig for de ansatte å
ha kontroll over dette. Granskingsutvalget har
imidlertid ikke intervjuet noen ansatte fra perioden
sent på 1950-tallet eller tidlig på 1960-tallet.
Den uheldige alderssammensetningen ved
Morgensol i årene omkring 1960, var noe av bakgrunnen
for at Eliasmarken ungdomshjem, som
ved etableringen var tiltenkt i hovedsak for jen-