RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

26 Rettslige rammer 4.2 Den sentrale barnevernsadministrasjonen Før barnevernloven av 17. juli 1953 var barnevernsakene fordelt på tre forskjellige departementer; Sosialdepartementet, Justisdepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet. Ved utarbeidingen av barnevernloven mente en at det var viktig å skape større enhet i administrasjonen på dette området. De bestemmelser som var omfattet av barnevernloven ble samlet under Sosialdepartementet. 3 Departementet skulle blant annet føre tilsyn med at det offentlige barnevern ble gjennomført i samsvar med lov og forskrifter, jf barnevernloven § 13. Departementet hadde også ansvar for godkjenning av barneverninstitusjoner og styrerne ved disse, jf § 40. 4.3 Fylkesmannen Før barnevernloven av 17. juli 1953 hadde fylkesmannen lite med barnevernet å gjøre. Ved denne lovreformen fikk fylkesmannen imidlertid flere sentrale oppgaver: 1. Fylkesmannen ble, ved vedtakelsen av loven, klageinstans for vedtak etter lovens § 18 bokstav a), c) og d), §§ 19, 20, 27, 31, 32, 36, 37, 44, 46, 48 og 66. Ved lov av 19. juni 1969 nr. 54 ble klageadgangen utvidet til å gjelde alle barnevernsnemndas vedtak etter loven. Fylkesmannen kunne overprøve både de rettlige og de skjønnsmessige sidene av vedtakene. 4 2. Fylkesmannen skulle føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, jf § 15. Tilsynet var nærmere regulert i en forskrift av 12. mars 1957. 5 Lovgivers intensjon med å gi fylkesmannen disse oppgavene, var bl a at fylkesmennene etter hvert kunne få en betydelig erfaring og innsikt i barnevernet og en god oversikt over tilstandene på dette området innen fylket, noe som ville være av stor betydning for en heldig utvikling av de ulike sider av barnevernet. 6 Etter lovens § 15 annet 3. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 24 og 27–28, og Ot prp nr. 56 (1952) s. 39. 4. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 30. 5. Bestemmelser om tilsyn med barnevernsarbeidet i fylkene og instruks for barnevernsekretæren, fastsatt av Sosialdepartementet, 12 mars 1957. 6. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 30. ledd og § 9 i den nevnte forskrift, skulle det ansettes en egen barnevernsekretær for å utføre det daglige arbeid med barnevernsakene og til å bistå fylkesmannen i hans overtilsyn. 4.4 Den lokale barnevernadministrasjonen 4.4.1 Barnevernsnemnda og sosialstyret Etter barnevernloven § 1 skulle det i hver kommune være en barnevernsnemnd som skulle utføre de oppgaver som påhvilte denne etter lov. Barnevernsnemnda skulle etter lovens § 2 ha 5 medlemmer – kvinner og menn – som fortrinnsvis skulle velges blant personer med særlig innsikt i og interesse for barnevern. I motsetning til vergerådet, som skulle ha underdommeren, presten og en lege som medlemmer, var det ikke noe krav om at barnevernsnemnda skulle ha medlemmer med en bestemt stilling eller profesjonsbakgrunn. Barnevernkomitéen ga uttrykk for at distriktslegen burde være med fordi medisinsk innsikt er nødvendig ved svært mange av nemndas avgjørelser, men fant at kommunestyret burde stå fritt i valget av medlemmer. 7 Sosialdepartementet var enig i dette, og fremhevet at de personlige egenskaper hos dem som ble valgt var det sentrale. 8 I visse typer saker skulle imidlertid vedkommende by- eller herredsrettsdommer tiltre nemnda som medlem, jf lovens § 5. Dette gjaldt for det første der det var spørsmål om å overta omsorgen for et barn uten samtykke fra foreldre eller foresatte, jf § 5 første ledd bokstav a). By- eller herredsrettsdommeren skulle således alltid tiltre nemnda der det var spørsmål om å overta omsorgen f.eks. for å plassere et barn i barnehjem, med mindre foreldre eller de som var i disses sted hadde samtykket til en slik omsorgsovertakelse. Videre skulle nemnda ha slik sammensetning der det var spørsmål om å overta foreldremyndigheten, at et barn ikke skulle flyttes, eller å nekte å oppheve omsorgen for et barn, jf § 5 første ledd bokstav b)–d). Ved lov av 5. juni 1964 nr. 11 ble § 1 endret ved en ny bestemmelse i første ledd om at «de barnevernsoppgaver som følger av denne lov hører inn under det sosiale arbeidet i kommunene som etter § 8 i lov om sosial omsorg skal samordnes av sosialstyret». Sosialstyret skulle være et fellesorgan for alt sosialt arbeid i kommunen. Etter § 1 annet ledd skulle det imidlertid fortsatt være en barnevernsnemnd i hver kommune med mindre 7. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 18 og 19–20. 8. Ot prp nr. 56 (1952) s. 5.
annet ble bestemt, jf nedenfor om § 12 A punkt 2. Minst ett av medlemmene i barnevernsnemnda skulle samtidig være medlem av sosialstyret, jf § 2 første ledd annet punktum. Det er en samordningstankegang som ligger bak disse lovendringene. 9 Endringene innebar at barnevernsnemnda kom inn under sosialstyrets ansvarsområde i den forstand at denne hadde ansvar for bl a at nemnda var i funksjon og at sakene ble behandlet. Det var imidlertid ikke meningen at sosialstyret skulle ha rett til å overprøve eller på annen måte bestemme over barnevernsnemndas behandling av de enkelte barnevernsaker. Den nye bestemmelsen i § 1 første ledd skulle ikke begrense nemndas myndighet. 10 Det var således i utgangspunktet et temmelig begrenset ansvar sosialstyret fikk for barnevernet ved denne lovreformen. Dersom det ved behandlingen av en barnevernsak viste seg å foreligge sosiale problemer som også omfattet andre saksområder under sosialstyret, skulle saken imidlertid i sin helhet drøftes av sosialstyret, jf. lovens § 12 A nr. 1. Dette gjaldt likevel ikke i saker omhandlet i § 5, altså der dommeren måtte møte. I disse tilfellene fant Sosialkomitéen det «mest praktisk» at vedtakene ble gjort av barnevernsnemnda og ikke sosialstyret. 11 Lovens § 12 A nr. 2 fastsatte at kommunestyret kunne med Sosialdepartementets samtykke bestemme at det ikke skulle velges egen barnevernsnemnd for kommunen hvor særlige forhold tilsa dette. I så fall ville barnevernsarbeidet påhvile sosialstyret i kommunen i medhold av lovens § 1 første ledd. 12 4.4.2 Oversikt over oppgavene til barnevernsnemnda De viktigste oppgavene barnevernsnemnda hadde etter barnevernloven var: 13 1. Gripe inn med vern om barn som ikke ble forsvarlig behandlet eller forsørget eller hvor barnets atferd eller tilstand gjorde det påkrevd, jf barnevernloven § 16. Dersom råd, veiledning eller andre forebyggende tiltak etter § 18 ikke hjalp, skulle nemnda sette barnet bort til oppfostring utenfor hjemmet, i fosterhjem, barnehjem, spesialskole eller lignende, jf § 19. 9. Se nærmere Ot prp nr. 56 (1962–63) s. 62. 10. Innst O IX (1963–64) s. 13. 11. Innst O IX (1963–64) s. 14 12. Ot prp nr. 56 (1962–63) s. 63. 13. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 23. Rettslige rammer 27 2. Føre tilsyn med fosterbarn, også barn som var anbrakt av private, jf lovens kap. VI. 3. Føre tilsyn med alle barneverninstitusjoner i kommunen (barnehjem, barnehager, daghjem m v) og med praktikanter, jf lovens kap VII. 4. Organisere ettervernet, jf lovens kap. VIII. Barnevernsnemnda skulle generelt være et samlende og ledende organ for barnevernsarbeidet i kommunen. Etter lovens § 1 skulle nemnda «følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen». 4.5 Vilkår for plassering i barneverninstitusjon 4.5.1 Innledning Etter punkt 2 bokstav d) i mandatet skal utvalget kartlegge faktiske forhold knyttet til at barn har vært tvangsplassert i institusjon uten lovlig vedtak. Dette reiser for det første spørsmål om på hvilke vilkår barnevernet kunne plassere barn i institusjon. Dette er temaet i avsnitt 4.5. Dernest er det et spørsmål om hvilke regler som gjaldt for saksbehandlingen. Saksbehandlingsreglene behandles nedenfor i avsnitt 4.6. Etter barnevernloven av 17. juli 1953 var forutsetningen for anbringelse i barneverninstitusjon etter § 22 at vilkårene for å iverksette vernetiltak etter § 16 og vilkårene for omsorgsovertakelse etter § 19 var til stede. Det fulgte forutsetningsvis av § 19 tredje punktum at samtykke fra foreldre eller foresatte ikke var et tilstrekkelig grunnlag til å overta omsorgen. Barnevernsnemnda måtte vurdere forholdene på vanlig måte og nøye overveie om det var grunn til å gå til det skritt å overta omsorgen, samt treffe formelt vedtak i saken. 14 Samtykke gjorde imidlertid saksbehandlingen vesentlig enklere ved at det ikke var nødvendig at vedkommende by- eller herredsrettsdommer tiltrådte nemnda etter reglene i § 5, og at saksutredningen var mindre omfattende. Sosialdepartementet ga i 1954 ut et rundskriv om vilkårene for inngrep, bl a med kommentarer til de enkelte bestemmelsene. 15 14. Ot prp nr. 56 (1952) s. 46 og Innst O XVII (1953) s. 21. Dette gikk også frem av Sosialdepartementets rundskriv nr. 3 om barnevernet s 10. 15. Sosialdepartementets rundskriv nr. 3 om barnevernet, Særlige vernetiltak (Inngrep og åtgjerder av barnevernsnemnda til vern om det einskilde barnet).
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?