RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

212 Jacob R. Olsens barnehjem
oden utvalget har gransket. I stedet for å avvikle
institusjonen, begynte styret å diskutere muligheten
for ombygging av hjemmet. Planene med ombygning
av hjemmet synes for alvor å ha kommet
i gang i 1964. Både planleggingen og selve ombyggingen
tok mye tid, og kostet dessuten mye
mer enn opprinnelig forutsatt. Arbeidet synes å
ha blitt ferdig først omkring årsskiftet 1968/69.
I en periode på 1960-tallet var det en egen barnehage
ved barnehjemmet.
Hordaland fylkeskommune overtok det økonomiske
ansvaret for driften av barnehjemmet
fra 01.01.80. I desember samme år, besluttet
imidlertid Hordaland fylkeskommune å nedlegge
barnehjemmet. En vesentlig grunn til dette
var at de bygningsmessige forhold ikke var tilfredsstillende.
Antallet barn ble gradvis redusert i løpet av
den perioden utvalget har gransket. I følge styreprotokollen
var det i 1955 et gjennomsnitt på 41
barn ved barnehjemmet. I 1956 var det 36 barn
der, og i årene 1957–1959 var det i gjennomsnitt
31–32 barn der. I 1960 var det 27 barn, hvorav 25
var plassert av barnevernsnemnda. I 1961 var
barnetallet steget til 33 barn, hvorav 31 fra barnevernet.
I løpet av store deler av 1960-tallet synes
barnetallet å ha lagt på omkring 30 barn. Etter
den beskrevne ombygningen, var det to avdelinger
med 12 barn på hver. Dette synes også å ha
vært barnetallet frem mot midten av 1970-tallet. I
1974 var barnetallet imidlertid sunket til 16 barn.
I løpet av siste halvdel av 1970-tallet, synes barnetallet
jevnt over å ha vært 15–20 barn.
13.3 Godkjenning av institusjonen
Spørsmålet om godkjenning av institusjonen synes
først å ha kommet opp i forbindelse med ombygningsplanene
på 1960-tallet. I forbindelse
med denne ombygningen var både fylkesmannens
barnevernsekretær og departementets barneverninspektør
inne i bildet. Det går frem av
styrets protokoll at ombygnings-planene blant
annet ble diskutert med disse.
Av styrets protokoll fra møtet 23.09.67, går
det frem at en ansatt ved barnevernkontoret i
Bergen, skal ha ment at det ikke var nødvendig
med noen formell godkjenning fra barnevernsnemnda
for ombygning og modernisering av
barnehjemmet, «da dette bare var en forbedring».
I følge den ansatte skulle det være tilstrekkelig
med en «muntlig godkjenning». I møteprotokollen
for 12.10.67 går det imidlertid frem at et
styremedlem gjorde oppmerksom på at planene
for ombygging måtte godkjennes av nemnda.
Granskingsutvalget har ikke funnet noe i barnevernsnemndas
protokoll om godkjenning av
ombygningen, men det er sannsynlig at slik godkjenning
ble gitt av departementet. Fylkesmannens
barnevernsekretær har opplyst i intervju
hos Granskingsutvalget at sosialdepartementet
godkjente institusjonen med et antall barn på 24,
i alderen 0–16 år, fordelt på to avskilte avdelinger
i første og andre etasje av bygningen.
Granskingsutvalget har ikke opplysninger
om at det fantes noen plan som var godkjent, slik
barnehjemsforskriften krevde. Det er tvilsomt
om barnehjemmets statutter, som var skrevet
med tanke på at hjemmet skulle være for tuberkulosetruede
barn, tilfredsstilte barnehjemsforskriftens
krav.
Granskingsutvalget legger til grunn at selve institusjonen
var godkjent, men at det sannsynligvis
ikke var godkjent plan i samsvar med barnehjemsforskriftens
krav.
13.4 Bygning og bygningsstandard
Som nevnt innledningsvis var bygget de første
årene preget av at det var store saler.
En ansatt fra første halvdel av 1960-tallet har
for eksempel opplyst at det var sovesaler, men at
disse var delt opp i båser for å gjøre salene mindre.
Dette var gjort i form av halvvegger. Bygningene
var preget av at institusjonen i sin tid var
opprettet for tuberkulosetruede barn, og det var
derfor om og gjøre å ha mest mulig luft rundt
barna. Det var derfor store rom og høyt under taket.
Denne utformingen av rommene gjaldt både
sovesaler og andre rom. I følge den ansatte var et
samtaleemne blant personalet at det var tungt å
arbeide under disse forholdene. Det oppstod
også lett mye uro blant barna. Personalet så at
der var behov for å bygge om huset. Bygget var
tungdrevet, noe som gikk utover den tiden de
hadde til rådighet for å ta seg av barna. Det ble
for eksempel mye trappegåing.
I den tiden den nevnte ansatte var ved barnehjemmet,
forelå det planer om å utnytte tomten
på en annen måte. Tanken var å bygge små enheter,
og å bruke den store bygningen som administrasjonsbygg
og barnehage for barn ved institusjonen
og barna i nærområdet.
Når det gjelder selve vedlikeholdet av bygningen
har denne ansatte beskrevet det som «relativt
bra».
Hun har beskrevet et oppholds rom med TV
og vanlige stuemøbler som «relativt koselig». Ellers
i huset kunne det være mer «stramt og rett
opp og ned». I barnas lekesal var det laget til små