RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

250 Barnehjemmet Morgensol den kvinnelige assistenten fungerte i styrerstillingen (styrer nr 7). På dette tidspunktet var det 8 barn ved barnehjemmet. Den fungerende styreren var ikke kvalifisert for styrerstillingen, og denne ville derfor bli lyst ut. I brev av 11.10.76 fra institusjonsavdelingen til personal- og administrasjonsavdelingen, fremgår det at styrer nr 6 nå var erklært fullstendig ufør. Han ble derfor anbefalt overført til uførepensjon, slik at man kunne få styrerstillingen frigitt for nyansettelse. Ny styrer ble ansatt 03.10.77 (styrer nr 8). Han hadde eksamen fra sosialskolen i Stavanger, barnevernlinjen, våren 1977. Han hadde tidligere arbeidet ved Vestlandsheimen, og hadde dessuten studentpraksis ved Fanastøl behandlingshjem. Sosialsjefen søkte i brev av 25.11.77 om godkjenning av styreren. Det sentrale barnevernsutvalg fattet i møte 10.01.78 vedtak om å anbefale godkjenning. Saken ble ekspedert videre til fylkesmannen 21.01.78. I brev av 02.10.80 går det frem at søknaden om godkjenning ikke lenger var aktuell. Godkjenningssaken ble således ikke ferdigbehandlet før styreren hadde sluttet i stillingen. På bakgrunn av at den nye styreren hadde barnevernfaglig utdanning, er det imidlertid sannsynlig at godkjenning ville vært gitt. Styreren var den første på mange år ved dette barnehjemmet som fylte de formelle kvalifikasjonene for stillingen. Barnehjemmet hadde ikke hatt styrere med barnevernfaglig utdanning siden styrer nr 2 gikk av den 31.08.64. En av de ansatte på denne tiden, har overfor Granskingsutvalget gitt uttrykk for at mye endret seg til det bedre etter at styrer nr. 8 tiltrådte. bl.a. ble det innført rutiner med rapportskriving, faste ukentlige møter og faglige diskusjoner. Granskingsutvalget har intervjuet denne styreren. Personalet besto i hans tid av fire miljøarbeidere. De fire miljøarbeiderne arbeidet to og to på skift. Ingen av miljøarbeiderne hadde fagutdanning. Det var ikke stillingshjemler for det. I tillegg til den nevnte bemanningen var det tre som arbeidet som nattevakter og en helgevakt. Nattevaktene arbeidet hver for seg. Granskingsutvalget legger til grunn at det i perioder var stor gjennomtrekk blant personalet på barnehjemmet. Stadige utskiftninger av personale, og problemer med å ansette personale med tilstrekkelige kvalifikasjoner, synes å ha vært et gjennomgående problem i store deler av den perioden utvalget har gransket. Mangelen på stabilitiet gjaldt både styrere og personalet for øvrig. Problemet synes å ha vært størst på 1960-tallet, hvor det flere ganger var rene krisetilstander. I løpet av 1970-tallet var personalet noe mer stabilt. Årsakene til at det i perioder var mangel på stabilitet og store problemer med å skaffe kvalifisert personale, synes å ha vært sammensatte. En viktig årsak var den generelle mangelen på kvalifisert personell som særlig var på 1950- og 60-tallet. Dette var noe Laksevåg kommune ikke hadde herredømme over. En annen medvirkende årsak til problemene, kan ha vært de bygningsmessige forhold som er omtalt nærmere i avsnitt 14.4 ovenfor. En tredje vesentlig årsak synes å ha vært lønns- og arbeidsforholdene, som var lite konkurransedyktige i forhold til andre typer institusjoner som konkurrerte om det samme personellet. Nattevaktordningen som var, før det ble ansatt egne nattevakter, må etter Granskingsutvalgets oppfatning ha vært en stor tilleggsbelastning for de ansatte. Granskingsutvalget legger til grunn at Laksevåg kommune var klar over den tidvis svært vanskelige personellsituasjonen, årsakene til denne, og at situasjonen var svært uheldig for barna. Dette har blant annet kommet til uttrykk i dokumenter som er referert ovenfor. Noe synes også å ha vært gjort for å bedre på forholdene, men det som ble gjort var ikke tilstrekkelig for å oppnå varig forbedring og stabilitet. Fra begynnelsen av 1970-tallet ble den generelle tilgangen på personer med barnevernfaglig utdanning gradvis bedre, mens Morgensol hadde ansatt en styrer som ikke hadde noen barnevernfaglig utdanning og som ikke hadde departementets godkjenning. Granskingsutvalget er kritisk til at Bergen kommune ikke synes å ha gjort noe for å få ansatt en styrer med barnevernfaglig utdanning, før stillingen ble utlyst i 1976. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det i perioder har vært et høyt konfliktnivå blant de ansatte. Dette gjelder særlig i den perioden styrer nr 2 ledet institusjonen. Hun var også en dårlig rollefigur for de øvrige ansatte. I den perioden styrer nr 6 ledet institusjonen, synes det å ha vært færre klare konflikter. På den annen side hadde denne styreren begrensete faglige og personlige forutsetninger for å lede en institusjon. Han sto i liten grad for veiledning av personalet, eller for faglige diskusjoner mellom de ansatte. Mangelfulle lederegenskaper synes å ha satt sitt preg på rutinene ved institusjonen og samarbeidet mellom de ansatte. Etter Granskingsutvalgets oppfatning var det for få ansatte ved institusjonen til at barna kunne få tilstrekkelig voksenkontakt. Dette var særlig et problem i den perioden det var 12 barn ved barnehjemmet, frem til ca. 1970. Den lave bemanningen var også en medvirkende årsak til at det var stor gjennomtrekk, ved at mange sluttet etter kort tid på grunn av det høye arbeidspresset.
Granskingsutvalget finner det godgjort at det skjedde en rekke brudd på barnevernloven ved at det var ansatt styrere uten formelle kvalifikasjoner og uten godkjenning. Dette skyldes dels mangel på kvalifisert personell – noe kommunen ikke hadde herredømme over – men også mangel på tilføring av ressurser til institusjonen. I perioder har arbeidet for å skaffe kvalifisert personell ikke vært tilstrekkelig prioritert. Verken barnevernloven, barnevernforskriften eller rundskrivene inneholdt noen bemanningsnorm. Granskingsutvalget må derfor falle tilbake på en mer skjønnsmessig vurdering av hvor stort personale som måtte til for å kunne yte tilstrekkelig omsorg. Utvalgets konklusjon er at bemanningen på 1950- og 60-tallet var for lav til å tilfredsstille lovens krav til forsvarlig omsorg. De samlete konsekvensene av lav bemanning og stor gjennomtrekk har klart gått ut over det omsorgstilbudet barna fikk. Det var generelt vanskelig, og i perioder nærmest umulig, for barna å etablere stabil og god voksenkontakt. Et grunnleggende behov for barna ble derfor i perioder ikke tilfredsstilt. 14.6 Mat og måltider Granskingsutvalget har ikke full klarhet i hvilke måltider det var på barnehjemmet på 1950-tallet. Noe senere synes måltidene å ha vært frokost, middag og kvelds. En av de ansatte skal i 1963 ha klagd til formannen i styret for barnehjemmet, over at barna ikke fikk mat mellom frokost og middag. Etter dette skal det ha blitt innført formiddagsmat for barna. Det er imidlertid noe uklart om dette systemet har vedvart i samme form i hele den perioden utvalget har gransket. Barnas beskrivelse av maten varierer en del, både når det gjelder kvaliteten på maten, om det var nok mat, og om det var noen form for tvang i tilknytning til det å spise opp maten. Noen kan i dag ikke huske noe spesielt i forhold til måltidene, mens andre har beskrevet traumatiske opplevelser. Flere har beskrevet havregrøten på en negativ måte, noe som bl.a. henger sammen med at den kunne bli servert om igjen en eller flere ganger, dersom den ikke ble spist opp. Noen ganger var havregrøten kald når den ble servert på nytt. Havregrøt til frokost synes å ha vært vanlig i den første delen av den perioden utvalget har gransket. Fra omtrent på midten av 1960-tallet ble det servert skiver til frokost, etter det et barn har forklart. Som pålegg fikk de bl.a. brunost, hvitost, Sunda og kaviar. Barnehjemmet Morgensol 251 En jente som var ved institusjonen frem til midten av 1960-tallet har forklart at hun fikk gammel, kald havregrøt til frokost. Dersom hun ikke greide å spise denne, noe som skjedde noen ganger, måtte hun gå uten mat til hun kom tilbake fra skolen om ettermiddagen. En rekke av barna har forklart at det var plikt til å spise opp maten, og flere har beskrevet forskjellige grader av tvang i tilknytning til dette. Dette er noe som går igjen i flere forklaringer, gjennom store deler av den perioden utvalget har gransket. Bruk av fysisk makt for å få barna til å spise opp maten synes imidlertid å ha forekommet sjelden. Det er bare ett av barna som har forklart det til Granskingsutvalget. Ingen har beskrevet at de ble slått eller på annen måte straffet fysisk dersom de ikke spiste maten. Derimot er det et gjennomgående trekk i flere forklaringer at barna måtte sitte lenge ved bordet, helt til maten var spist opp. Mat som de likevel ikke fikk i seg, ble servert på nytt til neste måltid. Noen av barna forsøkte å lure unna og kaste mat for å slippe å spise den. En spesiell form for spiseplikt, som Granskingsutvalget har fått beskrevet fra ett barn, er at vedkommende måtte spise søet til raspeballene før hun fikk raspeballer. Siden hun ikke greide å få i seg søet, fikk hun heller ikke raspeballer. Vedkommende var på barnehjemmet siste halvdel av 1960-tallet og på begynnelsen av 1970-tallet. Hvor strengt spiseplikten ble praktisert, synes å ha variert med hvem som hadde tilsynet med barna ved det enkelte måltid. Dessuten er det grunn til å tro at graden av spiseplikt har variert over tid, uten at Granskingsutvalget har kunnet avdekke noe klart mønster. Flere har forklart at de som kom for sent til måltidene ble straffet, ved at de da måtte vente til neste måltid for å få mat. Granskingsutvalget har mottatt forskjellige forklaringer på hvorvidt skolebarna hadde med seg matpakke på skolen. Noen har forklart at de hadde matpakke, noen at de aldri hadde det, og noen har forklart at de ikke alltid fikk matpakke. Granskingsutvalget har ikke funnet noe helt klart mønster i disse forklaringene, men det er sannsynlig at matpakkesystemet har variert i de forkjellige periodene. Blant barna som var ved institusjonen etter 1970, er det ingen som har opplyst til Granskingsutvalget at de ikke fikk skolemat. Forklaringene fra noen av de som har vært ved institusjonen tidlig på 1970-tallet, gir en negativ beskrivelse av maten og matregimet, bl.a. at maten kunne bli servert om igjen flere ganger dersom den ikke ble spist opp. En jente som var på barnehjemmet noe senere på 1970-tallet, har
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?