RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

170 Bergens guttehjem, Garnes Ein annan ting eg og merka meg med desse borna. Det er så uhyre sjeldan dei finn på ein leik sjølve. I friminuttane tenkjer dei ikkje på å leika ein gong. Eg har fleire gonger freista få dei med, helst i fyrstninga i haust, då eg tok det som sjølvsagt at born leika. Men det var heilt umogleg å få dei med på anna enn fotball. I sumar hadde vi vitjing av Eikelund off. skule. Eg tenkte at borna her ville ta etter dette med handballen, men nei. Fotball skulle det framleis vera. Andre leikar er det mest umogeleg å få dei med på. Dette er trist. Ein gong såg eg likevel at borna arbeidde med liv og lyst, og det var i vinter då med arbeidde med barneteatret. Då vart eg verkeleg oppglødd av iveren deira. Eg opplevde verkeleg å få sjå at dei forsømde skiturar i fristunda for å få øva. Dette hadde eg ikkje venta. Eg ser såleis at det er ikkje berre negative ting som kan seiast om desse borna heller. Sjølvsagt har me hatt mange koselege stunder i lag, og skal eg vera ærleg, lyt eg nok vedgå at eg hadde venta det verre.» Generelt er det et sprik mellom guttenes og lærernes forklaringer når det gjelder elevenes forutsetninger og kunnskapsnivå, hvordan klassedelingen fungerte, innholdet i undervisningen og hvordan disiplinen i klassen var. Lærerne gir gjennomgående mer positive beskrivelser. De fleste lærerne som Granskingsutvalget har intervjuet fra de forsjellige periodene, har beskrevet elevene som «normale», og at det var normal spredning i kunnskapsnivået. Også undervisningen er av lærerne gjennomgående beskrevet som tilsvarende det som var vanlig i skolen i samtiden. De fleste har også gitt uttrykk for at man fulgte normal læreplan. En av lærerne fra tidlig på 1960-tallet har imidlertid forklart at de i hans tid (ett skoleår) ikke ble undervist i engelsk på guttehjemmet, i motsetning til bergensskolen hvor engelsk var innført. Flere av guttene har også forklart at de savnet engelskundervisning, og at de oppfatter dette som en klar mangel. En lærer fra omkring midten av 1960-tallet har forklart at det store aldersspennet i klassen var en utfordring, fordi kunnskapsnivået var forskjellig. Han opplevde det også som en viss utfordring å få aksept blant guttene for å følge timeplanen. Han fornemmet at det noen ganger ville vært enklere å velge mer populære ting som gymnastikk, tegning og sløyd. En lærer fra perioden 1970–73 har forklart at undervisningen gikk ganske greit, og at ingen av elevene hadde spesielle skolevansker. En annen lærer fra den nevnte perioden har opplyst at noen av barna hadde problemer i skolen og ble sendt til PPT på grunn av læringsvansker. På spørsmål om institusjonen ytet tilstrekkelig hjelp for de som hadde behov for det, har læreren opplyst at institusjonen ikke var beregnet på barn med læringsvansker, og at den ikke hadde ressurser for å ta imot barn med slike vansker. Institusjonen hadde imidlertid flere barn med klare atferds- og lærevansker, og læreren vil tro at institusjonen kom til kort i forhold til disse. Dette var bakgrunnen for at han og styreren arbeidet for etablering av en ny institusjon med bedre kvalifisert personale som miljøarbeidere, sosionomer og psykologer. I Sosialdepartementets rapport 23.03.72 til Sivilombudsmannen er det et eget avsnitt om skolen. Det fremgår bl.a. at det i de senere år hadde vært to fulle lærerposter ved siden av skolestyrerstillingen. Det hadde i flere år vært vanskelig å få besatt lærerstillingene med utdannete lærere. Skolestyrer og lærer mente at undervisningsmateriellet var mangelfullt, mens skolesjefen opplyste at guttehjemmet kunne få det undervisningsmateriellet man trengte, og at lærerne burde henvendt seg til skolemyndighetene om støtte og hjelp. Videre heter det i rapporten: «Departementets representanter fikk inntrykk av at skolestyrer og lærer, som begge er relativt nye som lærere, ikke har hatt tilstrekkelig kjennskap til hvilke krav de kunne stille og til hvilken støtte de kunne få fra skolemyndighetene i Bergen. De synes også å ha hatt liten tid og anledning til å oppsøke skolemyndighetene.» Granskingsutvalget legger til grunn at mange av barna som kom til Bergens guttehjem hadde et særskilt behov for skolemessig oppfølging. Det fremgår både av intervjuene med barna og de vedtak som er gjennomgått, at mange av barna på guttehjemmet hadde større skolevansker enn barn flest. Ikke sjelden var Bergens guttehjem et alternativ til Årstad observasjonsskole eller andre spesialskoler. Noen av barna ble også overført fra Årstad til Bergens guttehjem. Barnevernet og skolevesenet synes i praksis å ha benyttet institusjonen som en form for spesialskole. Den uklarhet som rådet om institusjonens status, slik som nærmere beskrevet i avsnitt 10.3, underbygger dette. Samlet tilsier dette at mange av barna hadde et særskilt behov for oppfølging. Skolen på Garnes var imidlertid ikke tilstrekkelig rustet til å ta imot barn med spesielle problemer. Det var mange nyutdannete lærere og noen hadde ikke lærerutdanning. Lærerne i perioden frem til 1970 hadde også lite opplysninger om bakgrunnen til det enkelte barn og om hvilke særskilte behov de hadde. Gjennomtrekk, og dermed mangel på kontinuitet, synes også å ha
hatt negative konsekvenser for oppfølgingen av det enkelte barn. Granskingsutvalget kan ikke se at skoleinspektørens forutsetning i 1961, om mer hjelpeog støtteundervisning enn i en vanlig byskole, ble oppfylt. Granskingsutvalget legger videre til grunn at todelt skole var en utfordring for lærerne, særlig tidlig i den perioden utvalget har gransket. Senere, etter hvert som elevtallet ble redusert, har denne siden ved undervisningssituasjonen etter alt å dømme blitt bedre. Det synes å ha vært mangel på progresjon i undervisningen og læringen. Noen av barna brukte lærebøkene om igjen flere ganger. Stadige utskiftninger av lærerne, og mangel på diskusjon og møter blant lærerne, kan være forklaringer på mangel på kontinuitet og progresjon fra år til år. Dessuten synes læremateriellet å ha vært noe mangelfullt. Endringer ellers i samfunnet med hensyn til undervisningsform synes ikke å ha vært fanget opp på Bergens guttehjem. I alle fall synes utviklingen å ha gått saktere på guttehjemmet. Tradisjonell pugging synes å ha vedvart lenger på Garnes enn i skolen ellers. Det at skolen var en integrert del av institusjonen, gjorde at denne var isolert fra samfunnet utenfor. Barna var ikke i kontakt med «normalt» skolemiljø. Granskingsutvalget vurderer dette som særlig uheldig i og med at guttene også ellers hadde liten kontakt med samfunnet utenfor institusjonen. Granskingsutvalget legger endelig til grunn at stimulering og tilrettelegging for videre skolegang har vært svært mangelfull. Et påfallende faktum er at så få barn er blitt søkt inn på realskole. Særlig holdningen til styrer nr. 1 synes å ha vært noe av bakgrunnen for dette. Alle elevene synes å ha blitt sett under ett som en masse. Når en ser oppfølgingsbehovet, undervisningen og oppfølgingen etter endt skolegang under ett, må skoletilbudet etter Granskingsutvalgets oppfatning anses som mangelfullt. 10.10 Fritidsaktiviteter og stimulering Ifølge forklaringene til guttene var fritiden mye preget av arbeidet på gården. Dette er særlig utpreget i den første del av den perioden utvalget har gransket. Senere i perioden synes det å ha blitt noe mindre gårdsarbeid, se nærmere avsnitt 10.11 om dette. Guttene har for øvrig forklart at de ble mye overlatt til seg selv på fritiden, uten oppfølging eller aktivisering fra de voksnes side. I noen peri- Bergens guttehjem, Garnes 171 oder synes det å ha vært ansatt egne fritidsledere, men ellers synes fritidslederfunksjonen å ha ligget til lærerne. Som nevnt i avnitt 10.5 ovenfor, konkluderte Sosialdepartementet i 1972 med at institusjonen «mangler i realiteten helt funksjonærer for det vanlige institusjonsmiljøarbeidet». Aktivitetene inne på området besto ofte av idrettsaktiviteter som skigåing, skihopping, og fottball. Flere av guttene har fremhevet enkeltlærere som flinke til å aktivisere guttene på denne måten, og noen har fortalt om mange positive opplevelser i tilknytning til dette. For disse var fritidsaktivitetene ett av få lyspunkter i hverdagen på Garnes. Guttehjemsområdet lå godt til rette for slike aktiviteter. Også flere av de ansatte har fremhevet fritidsaktivitetene som et positivt element ved guttehjemmet. Etter det guttene har forklart, var det bl.a. noe skiutstyr på institusjonen, men ellers er det generelle inntrykk at det var lite utvalg av leker og utstyr til å aktivisere guttene med. De hadde lite tilgang til bøker eller annet lesestoff. Tilgang til radio og TV var begrenset. Det hendte noen ganger at det ble arrangert fotballkamper eller andre idrettskonkurranser med barn som kom utenfra. Dette synes imidlertid sjelden å ha vært «vanlige» barn, men barn for eksempel fra Årstad observasjonsskole. Noen ganger ble guttene tatt med på turer i nærområdet, og også på lengre turer. Dette var turer som var organisert av institusjonen. Både guttenes og lærernes forklaringer tilsier at guttene ikke var med i noen form for eksternt organiserte fritidsaktiviteter. Granskingsutvalget har ikke fått opplysninger om at noen har vært medlemmer av idrettslag, speideren eller andre organisasjoner. Granskingsutvalget legger til grunn at fritidstilbudet på Garnes hadde noen positive sider. For dem som likte idrett, var det noe meningsfylt å fylle fritiden med. På den annen siden synes det å ha vært en «stål i ben og armer»-kultur på Garnes, der de som ikke satte pris på idrett, falt utenfor. Det var således et smalt fritidstilbud, og det var heller ikke noe tilbud om deltakelse i organiserte aktiviteter utenfor institusjonen. Guttene var også i denne sammenheng isolert fra omverdenen. Etter Granskingsutvalgets oppfatning, var institusjonen klart underbemannet i forhold til å følge guttene opp på fritiden. Dette var som nevnt departementets konklusjon i 1972, og Granskingsutvalget har ikke holdepunkter for at situasjonen var bedre tidligere i den perioden utvalget har gransket – snarere tvert imot. I noen perioder har det imidlertid vært enkeltpersoner som har vist gode evner til å ta seg av guttene på fritiden.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?