RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

138 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 9.5 Personellsituasjonen Det var i alt åtte styrere ved institusjonen i løpet av den perioden utvalget har gransket. Den første styreren ved Solstreif (styrer nr. 1) var ansatt i underkant av et år, i 1964–65. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at hun hadde noen barnevernfaglig utdanning. Hun fungerte midlertidig som styrer. Styrer nr. 2 tiltrådte våren 1965. Dokumenter avgitt fra Sosialdepartementet til Riksarkivet, viser at det ble søkt om godkjenning for henne, men Granskingsutvalget har ikke funnet noe vedtak i saken. Det kan tenkes at departementet ikke rakk å behandle saken ferdig før hun sluttet. Styrer nr. 3 ble ansatt midlertidig fra januar 1966. Hun ble midlertidig godkjent av departementet 23.11.66. Det fremgår av arkivmaterialet i Riksakrivet at hun manglet de formelle kvalifikasjonene for godkjenning, ved at hun ikke hadde barnevernfaglig utdanning. Styrer nr. 4 ble ansatt i mars 1967. Hun var utdannet barnevernpedagog, og ble godkjent av departementet 04.02.70. I hennes styrerperiode synes det øvrige personalet å ha bestått av tre avdelingsassistenter. Granskingsutvalget har ikke funnet opplysninger om avdelingsassistentenes utdannelse eller yrkesbakgrunn. Personalet hadde på denne tiden en ordning med at den som gikk på kveldsvakt la seg samtidig med jentene og deretter gikk over på hvilende vakt. Etter at Bergen kommune overtok institusjonen i 1971, ble det ansatt en mannlig styrer (nr. 5). Han hadde ingen formell utdannelse, men han var ifølge innstillingen i ansettelsessaken et «naturtalent» med mange års praksis, bl.a. som styrer ved et behandlingshjem. Det fremgår av et notat datert 01.02.73, skrevet av departementets barneverninspektør, at departementet lot spørsmålet om godkjenning av styreren utstå, da han på dette tidspunktet var sykmeldt og ikke ville komme tilbake. Videre fremgår det av notatet at barneverninspektøren hadde hatt et møte med formannen i barnevernsnemnda, sjefen for institusjonsavdelingen og sosialsjefen. De hadde opplyst at de ville gi styreren anledning til selv å trekke seg. Ifølge notatet var det «ikke mulig å få frem hva som egentlig hadde skjedd». Både fylkesmannens barnevernsekretær og departementets barneverninspektør mente styreren «aldri burde vært tilsatt der», selv om de ikke kjente til bakgrunnen for at han på dette tidspunktet var sykmeldt. I tillegg til styrer nr. 5, var det ansatt tre avdelingsassistenter og en nattevakt. Ingen av disse hadde barnevernfaglig utdanning. En sosialkurator ble ansatt fra januar 1972. Han ble senere konstituert som styrer, etter at styrer nr. 5 ble sykmeldt. Granskingsutvalget har ikke funnet arkivopplysninger om når styrer nr. 5 ble sykmeldt, men det kan ha vært en gang på høsten 1972. Vedkommende lever ikke i dag. Sosialkuratoren (senere styrer nr. 6) har forklart til Granskingsutvalget at bakgrunnen for at styrer nr. 5 ble sykmeldt og sluttet, var at han ved en anledning hadde servert alkohol til i alle fall en av jentene som bodde ved institusjonen. Straks sosialkuratoren ble klar over dette, varslet han sosialkontoret, og styrer nr. 5 ble ganske umiddelbart fjernet fra stillingen. Styrer nr. 6 har videre forklart at han mener han fikk vite at personer i administrasjonen som ansatte styrer nr. 5, kjente til at han hadde måtte slutte i sin forrige stilling på grunn av alkoholproblemer. Styrer nr. 6 stilte seg derfor undrende til at styrer nr. 5 ble ansatt. Styrer nr. 6 fungerte i stillingen frem til ungdomshjemmet ble midlertidig stengt 20.06.74. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at det ble søkt om godkjenning for ham, men legger til grunn at han fylte de formelle kvalifikasjonskravene. Arkiv- og intervjumaterialet viser at det i perioden 1972–74 var en svært vanskelig bemanningssituasjon ved ungdomshjemmet. Dette knyttet seg dels til stor gjennomtrekk og dels til mangel på kvalifisert personale. I et notat med orientering om et møte 15.01.73 på sosialsjefens kontor, går det frem at ungdomshjemmet befant seg i en «krisetilstand». Skulle hjemmet fortsatt ta imot psykiatrisk behandlingstrengende elever, krevde dette «bevilgning av mange gode midler, og opprettelse av stillinger i høyere lønnsklasser». Med den bemanningssituasjonen de hadde på dette tidspunktet, maktet de ikke oppgavene. I møte 14.11.73 behandlet formannskapet et forslag om å regulere bemanningen til en styrer, en styrerassistent, fem miljøarbeidere og to nattevakter. Formannskapet besluttet imidlertid å sende saken tilbake til administrasjonen med en del spørsmål. I en innstilling fra rådmannen til formannskapet, datert 07.11.73, heter det bl.a. følgende om personellsituasjonen ved ungdomshjemmet: «Siden Bergen kommunale ungdomshjem åpnet i begynnelsen av 1972 har man hatt store problemer i ansettelse av personale. Dette skyldes dels at det er mangel på fagpersonale, men nok mest at avlønningen i de enkelte stillinger ikke har skapt
interesse blant fagutdannede. Man har således hatt en stor gjennomtrekk i den tid institusjonen har fungert.» I et brev fra styrer nr. 6 til sosialseksjonen, datert 26.02.74, er det opplyst at det på dette tidspunktet var ansatt en styrer, en styrerassistent, en avdelingsassistent, to nattevakter og en sivilarbeider. I et skriv datert 19.03.74, til institusjonsavdelingen, gjorde styrer nr. 6 rede for personellsituasjonen ved ungdomshjemmet. Alle som var eller hadde vært ansatt ved ungdomshjemmet (med unntak av den forrige styreren), var midlertidig ansatt. Bl.a. dette hadde ført til at institusjonen aldri hadde fått den stabilitet og arbeidsro som var nødvendig. Arbeidsplassene til de ansatte var nå i høyeste grad usikre. Sivilarbeideren hadde sluttet og avdelingsassistenten hadde sagt opp sin stilling. Sosialsjefen hadde avslått en forespørsel om å ansette nye folk til erstatning for de som sluttet. Etter dette ville det bare bli styreren, styrerassistenten og nattevaktene tilbake. Styreren fant ikke dette forsvarlig, og kunne heller ikke se hvordan man kunne lage en turnusplan som dekket hele døgnet. I et brev datert 28.03.74 til sosialsjefen, ga styrer nr. 6 en del opplysninger om forholdene ved ungdomshjemmet. Dette som svar på kritikken om at det i lang tid hadde vært så få elever ved ungdomshjemmet. I brevet heter det bl.a.: «Først må jeg få lov til å gjenta det håpløse forhold at alle som har vært ansatt ved hjemmet (med unntak av den forrige styreren) har vært midlertidig ansatt. For å understreke dette håpløse forhold er nok å nevne at ca. 30 personer har vært ansatt i løpet av de knappe 2 årene det har vært elever ved hjemmet. (…) Vinteren 72/73 var svært vanskelig ved ungdomshjemmet. Vi følte da at hele opplegget sto i ferd med å rakne. Det var stor uro blant ungdommene, (på det tidspunkt 7 i antall) hvorav noen var svært vanskelige. Samtidig ble hjemmet uten styrer. Ved å ekskludere noen av de unge samtidig som det ble innført betydelig strukturering av opplegget, klarte vi imidlertid utover våren å få det hele inn i bedre former. Selv vil jeg hevde at perioden fra mars til sommeren 73 var en fin tid både for personalet og for elevene ved ungdomshjemmet. Elevantallet lå i denne perioden på 5 personer. Ikke minst fungerte undervisningen ved ungdomshjemmet bra i denne perioden. (…) Vinterens mange vanskeligheter slo imidlertid klart fast at personalets alder, erfaring og kvalifikasjoner så langt fra sto i et rimelig forhold til klientell av en slik vanskelighetsgrad som ble søkt Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 139 inn ved hjemmet. Derfor leverte dr [……….] (hjemmets faglige konsulent) og undertegnede i mars 73 inn et forslag om ny bemanningsplan ved ungdomshjemmet. Det gikk lang tid før vi hørte noe, og selv sa jeg opp min stilling til St Hans 73. Det så ut til at hjemmet måtte stenge til sommeren, i det 2 av personalet skulle begynne på sosialskolen, og en på universitetet, mens den 4de skulle avvikle sin ferie.» Styrer nr. 6 har forklart til Granskingsutvalget at det var en «kolossal turnover» ved institusjonen. Det var i alt 28 mennesker innom institusjonen i løpet av de to årene han var der. De faglige kvalifikasjonene beskrev han som «ikke gode nok», og de var for få ansatte. Han gav imidlertid uttrykk for at hans hovedinntrykk var at de ansatte hadde gode personlige egenskaper for å yte omsorg for ungdommene. Han såg på den annen side at ungdommene hadde behov for en helt annen oppfølging enn det de ufaglærte personene kunne gi. Han la derfor mye arbeid ned i å få opprettet miljøterapeutstillinger med mer kvalifisert personell. Han følte imidlertid at det tok tid før bystyret forstod dette behovet. Det kom ikke nye stillinger så lenge han fungerte som styrer ved ungdomshjemmet. Det sentrale barnevernsutvalg besluttet i møte 24.04.74 at ungdomshjemmet skulle nedlegges senest 20.06.74. Bystyret fattet vedtak om ny bemanningsplan 27.05.74, og denne dannet grunnlaget for at driften av ungdomshjemmet ble gjenopptatt våren 1975. Bemanningsplanen gikk ut på at det skulle ansettes en styrer, en styrerassistent, fem miljøarbeidere og to nattevakter. Vedtaket om opprettelse av miljøarbeiderstillinger i stedet for de tidligere avdelingsassistentstillingene innebar et betydelig lønnsløft, og bedret forutsetningene for å få kvalifisert personale. Barnehjemmet ble midlertidig stengt 20.06.74. Da driften kom i gang igjen våren 1975, var det med nye ansatte i alle stillinger. Den nye styreren var utdannet sosionom (styrer nr. 7). I en rapport datert 01.09.76 gjorde styreren oppmerksom på at det ikke var søkt om godkjenning for henne som styrer, noe som etter hennes oppfatning burde bli gjort snarest. Sosialdepartementet purret på saken 16.12.76. Søknad ble sendt fra sosialseksjonen 30.12.76, og godkjenning ble gitt 15.04.77. I tillegg til styreren var det ansatt en styrerassistent og tre miljøarbeidere, alle med barnevernpedagogutdannelse. Dessuten var det to miljøarbeiderstillinger som ikke var besatt da hjemmet kom i drift. I august samme år ble den
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?