RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

som før 1973 hadde vært ved Morgensol, har forklart
at det var «mye bedre mat» ved Kofoedskolen
enn ved Morgensol. På Kofoedskolen fikk de
blant annet selv velge pålegg.
Granskingsutvalget legger til grunn at matstellet
ved institusjonen var tilfredsstillende. Det er
ikke kommet frem noen negative opplysninger
om maten. Utvalgets hovedinntrykk er tvert
imot at det har vært god og tilstrekkelig mat.
Det synes å ha vært et krav at ungdommene
måtte være presis til måltidene, og i alle fall i første
del av perioden ble de nektet mat dersom de
kom for sent. Det er imidlertid ikke kommet
frem noen opplysninger om at det har vært noen
plikt eller tvang knyttet til det å spise opp maten.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
kjøkkenet ved institusjonen hadde et institusjonspreg.
Det er mulig at dette har vært mest utpreget
i første delen av den perioden som utvalget
har gransket, men også senere synes det å ha
vært slik at ungdommene i begrenset utstrekning
har deltatt i tillagingen av måltidene eller i
arbeid ellers på kjøkkenet. På den annen side har
det, i alle fall i en periode, vært en kjøkkenguttordning
som antakelig har vært positiv for guttenes
sosiale trening.
12.7 Klær og fottøy
Styreren i den første perioden har opplyst at
mange av ungdommene var i dårlig forfatning
med hensyn til klær da de kom til institusjonen.
Han har videre forklart at institusjonen hadde et
godt samarbeid med vernelaget og barnevernet,
og at de hadde et rekvisisjonsopplegg. De gikk i
bestemte forretninger som hadde avtale med
kommunen. Styreren eller noen av de øvrige ansatte
var som regel med ungdommene ved innkjøp
av klær. Dette var for at klærne skulle tilpasses
den enkelte og for å hindre at rekvisisjonene
ble solgt istedenfor å bli brukt til å kjøpe klær.
Det tidligere nevnte klippekortsystemet gjaldt
også med hensyn til klær. De som hadde nok
klipp i henhold til avtalen, fikk de klærne de hadde
krav på. Når det gjaldt de som ikke hadde nok
klipp, var det opp til styreren å vurdere hvem
som fortjente for eksempel en jakke, og hvem
som måtte vente til en senere anledning for å få
jakke.
Styreren har videre forklart at hver av ungdommene
hadde sine egne klær og sine egne
klesskap. Den enkelte gutt hadde ansvaret for å
sørge for at klærne ble vasket, ved å legge dem i
en skittentøykurv. Det var egne ansatte ved institusjonen
som tok seg av klessvasken.
Institusjonen Kofoedskolen 197
En som var ansatt store deler av 1970-tallet
har forklart at styreren og de øvrige ansatte la
vekt på at guttene skulle ha skikkelige klær og
godt med utstyr for sport og fritidsaktiviteter.
Denne ansatte tror Kofoedskolen lå over de fleste
barnehjem på dette området. Styreren fikk rekvisisjoner
fra sosialkontoret. Slik den ansatte
husker det, gikk de i faste butikker. Han så ikke
dette som noe problem siden disse butikkene
hadde tilstrekkelig utvalg. Instruktørene var
med guttene for å kjøpe klær og utstyr. Denne
ansatte opplevde det ikke som noe problem at de
brukte rekvisisjoner istedenfor penger. Han tror
heller ikke at guttene reagerte på det. I butikkene
ble de tatt imot av betjeningen på en skikkelig
måte. Denne ansatte har videre forklart at guttene
ikke skilte seg ut i forhold til andre ungdommer
i klesveien.
Granskingsutvalget har fått enkelte opplysninger
om klærne fra ungdommene ved institusjonen
som er intervjuet.
En gutt som var der tidlig på 1970-tallet har
beskrevet klærne som gode. En annen gutt fra
omtrent samme periode har opplyst at han ikke
har noe negativt å si om klærne. Det samme gjelder
en gutt som var ved institusjonen i perioder
på 1970-tallet.
En gutt som var ved institusjonen en periode
i løpet av første halvdel av 1970-tallet har gitt en
negativ beskrivelse av klesstellet. Han har forklart
at han fikk utdelt klær av husmoren, og at
det var hun som bestemte hvilke klær guttene
skulle ha på seg. Generelt skilte han seg ut fra
andre ungdommer i klessveien, og det var flaut å
gå med dem. Han har videre forklart at han fikk
rekvisisjoner til bruk i en bestemt forretning.
Han fikk ikke selv velge hvilke klær som skulle
kjøpes. Det var butikkekspeditøren som valgte
ut klærne, i følge gutten. Han fikk ukurante varer,
feilvarer og varer som forretningen ikke fikk
solgt til andre.
Granskingsutvalget legger til grunn at kvaliteten
på klærne ved institusjonen i hovedsak har
vært akseptabel. Utvalget kjenner ikke så mange
detaljer, men det er et hovedinntrykk at institusjonen
har hatt klær og utstyr tilpasset forskjellige
aktiviteter. Blant ungdommene synes det å ha
vært noen delte oppfatninger om kvaliteten på
klærne, men Granskingsutvalgets hovedinntrykk
er at de fleste guttene ikke har hatt noe bestemt
å bemerke på dette området.
Et trekk er at det i store deler av den perioden
utvalget har gransket, ble benyttet rekvisisjoner
ved innkjøp av klær. Dette var et vanlig system på
den tiden, og gjaldt ikke bare for Kofoedskolen,
men også de andre barneverninstitusjonene i