RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

290 Solgården barnehjem utvalget har intervjuet, og som var ved institusjonen i forskjellige perioder. Når det gjelder kontakt med familien, har gutten forklart at han i liten grad kan huske at moren var på besøk på barnehjemmet. Han kan heller ikke huske at bestemoren i særlig utstrekning var på besøk der. Samtidig har han gitt uttrykk for at «de må ha vært der», og i alle fall fått lov til å ta han med utenfor barnehjemmet. Dette på bakgrunn av at han har sett bilder fra slike anledninger. Granskingsutvalget har fått nokså forskjellige beskrivelser og vurderinger av omsorgsnivået, fra de ansatte som er intervjuet. Den ansatte som var ved barnehjemmet i forskjellig perioder, har forklart at hun vurderer omsorgen som barna fikk som god. Alle ansatte forsøkte å ta seg godt av barna. Om kvelden, i forbindelse med leggingen, leste de for barna. Det kunne hende at det kom barn til barnehjemmet, som virket redde og skremte. De ansatte forsøkte da å ta seg av dem så godt de kunne, for å gi dem nærhet, omsorg og trygghet. Arbeidet var omfattende og krevende. De av de ansatte som var tilknyttet Frelsesarmeen, bodde på barnehjemmet. Hun opplevde helt klart at barnas ve og vel var det viktigste for de ansatte. Når det gjelder kontakt med familien, har hun opplyst at dersom barnevernet hadde lagt opp til at barna skulle ha kontakt med sine foreldre, så forsøke de ansatte ved barnehjemmet å legge forholdene best mulig til rette for dette. I mange tilfeller fungerte dette tilfredsstillende, etter det den ansatte har forklart. I andre tilfeller var det liten kontakt mellom barna og deres foreldre. Barnas fødselsdager ble alltid markert, etter det den ansatte har forklart. Det ble arrangert fødselsdagsselskap, og – iallfall i den siste perioden – fikk barna også invitere klassekamerater og andre hjem til fødselsdagsselskap på barnehjemmet. Ofte var det også slik at besteforeldre, typisk bestemor, kom i fødselsdagsselskap. Noen ganger kom også foreldre, men det var mer sporadisk. Også julen ble feiret, ifølge den ansatte. De hadde juletre, pyntet til jul og barna fikk gaver. Dette var gaver dels fra foreldrene og dels fra barnehjemmet. Både i julehøytiden og påskehøytiden reiste noen av barna hjem. Når hun ser tilbake på årene hun var ansatt ved barnehjemmet, vurderer hun det slik at de ansatte som var fra Frelsesarmeen utøvde sine oppgaver som et kall. Når det gjelder de øvrige ansatte, var det noen som var ansatt i flere år, mens andre var ansatt i ett år. Typisk kunne det være at de ønsket å samle poeng for å kunne ta videreutdanning. Men også disse gjorde sitt beste og var opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for barna. Hun husker spesielt en 16 år gammel jente, som sammen med tre søsken hadde bodd ved barnehjemmet i en periode før hun selv begynte der som assistent i 1957. Denne jenten ringte på døren i perioden hvor hun selv var styrer for barnehjemmet. Jenten spurte om hun nå kunne få lov til å bo ved barnehjemmet. Dette tok styreren opp med barnevernet, og det ble til at jenten ble boende i et års tid ved barnehjemmet, til forholdene hadde stabilisert seg for henne. Slik hun vurderer det i dag, er dette en indikasjon på at jenten må ha følt at hun hadde det trygt og bra ved barnehjemmet. Dette var også noe jenten ga uttrykk for da hun ringte på og spurte om hun kunne ta opphold ved barnehjemmet. Når det gjelder de følelsesmessige forhold, så forsøkte de å legge forholdene til rette så godt de kunne. De forsøkte å gi barna varme og omsorg. Mange av barna som kom til barnehjemmet hadde behov for trygghet. Vurdert i ettertid så føler hun også at de så godt de kunne ga trygghet til de barna som trengte det. Den ansatte fra 1970 har gitt uttrykk for en langt mer negativ oppfatning av omsorgsnivået. Ifølge henne var det et strengt regime ved barnehjemmet, og det var også veldig klare regler for hvordan praktikantene skulle opptre overfor barna. Hun kan ikke huske at noen av de eldre ansatte for eksempel hadde noen av barna på fanget eller på annen måte gav dem fysisk nærhet. Hun husker disse ansatte som «stramme og strenge personer», og at «knapt nok et smil kom frem». Den ene av de to slumsøstrene kunne allikevel innimellom være litt blidere. Det ble med en gang klart for de tre praktikantene at de skulle være svært tilbaketrukne i forhold til å søke nærhet overfor barna. Det kunne virke som om det nærmest var et forbud mot at det skulle etableres noen form for tilknytningsforhold mellom barna og de enkelte av de ansatte. Som et eksempel nevner hun at da hun og hennes venninne, som også arbeidet ved barnehjemmet, hadde invitert to brødre opp på hybelen sin for å kunne gi dem brus og boller, fikk de med engang korreks fra styrer nr. 1 om at dette gjorde man ikke. Den ansatte som utvalget har intervjuet, oppfattet det som en klar instruks om at man skulle skille arbeid og fritid. Den ansatte oppfattet det slik at barna ble sterkt preget av regimet, og mer eller mindre intuitivt skjønte hvordan situasjonen skulle være. Hun har videre forklart at de minste barna måtte legge seg kl. 18.00 hver dag, og de største
arna kl. 20.00. Den fremste oppgaven man hadde som nattevakt, var å sørge for at det var absolutt ro og stillhet fra leggetidspunktet og frem til kl. 07.00 neste morgen. Hun har nevnt som et eksempel at en natt var det en liten jente, trolig ca. 3 år gammel, som hadde våknet i femtiden. Den ansatte tok da jenten opp og koste litt med henne i nærheten av sengen. En av slumsøstrene må ha hørt dette, og kom igjennom gangen. Da jenten hørte at denne slumsøsteren var på vei, inntok hun momentant en utstrakt stilling i sengen. Det var ingen lyd fra jenten. Den ansatte opplevde dette som at jenten var «svært dressert, og visste akkurat hvordan det skulle være». Hun opplevde tilværelsen på Solgården veldig negativt, og satt igjen med sterke inntrykk derifra. Foreldrene hennes var glad på hennes vegne da hun sluttet i stillingen, fordi de opplevde at tiden på Solgården gjorde et sterkt og deprimerende inntrykk på henne. Det samme gjaldt foreldrene til venninnen som hun arbeidet sammen med, som også sluttet samtidig med henne. Arbeidet hadde også gjort et sterkt inntrykk på venninnen. Slik barna hadde det på Solgården, skulle ikke barna ha det, etter det denne ansatte har forklart. Det var et sjokk for henne at barn rundt 1970 kunne ha det på den måten. Hun opplevde forholdene og situasjonen slik hun selv hadde blitt fortalt av sin mor, at barn kunne ha det på 1920- og 30-tallet, men da vel og merke de barna som hadde en dårlig situasjon i oppveksten. Hun har ellers nevnt at personalet ved barnehjemmet startet dagen med bibellesning og bønn. Hun opplevde det klart slik at det ikke var samsvar med den lære de hadde, og den måten de drev institusjonen på. En person som var tilsynsfører ved barnehjemmet på siste halvdel av 1960-tallet, har forklart at hun opplevde det slik at barnehjemmet ble drevet godt. Hun følte at barna hadde det godt. Barnehjemmet var drevet «i Frelsesarmeens ånd og med et godt, omsorgsfullt og hjertevarmt personale». Hun fant ikke noe å utsette på driften eller omsorgsnivået der. Hun snakket også med barna ved Solgården. I en inspeksjonsrapport datert 16.02.76, skrevet av en inspektør i Bergen kommune, fremgår det at «styreren opplyste at barna stortrives». Formuleringen kan tyde på at den som inspiserte barnehjemmet ikke snakket med barna selv. Granskingsutvalget legger til grunn at det i deler av den perioden utvalget har gransket, var mangelfull omsorg ved barnehjemmet. Barna hadde et udekket behov for følelsesmessig om- Solgården barnehjem 291 sorg, og det var en mangel på mulighet for å knytte seg til voksenpersoner. Særlig tidlig i den perioden utvalget har gransket, synes mangelen på omsorg blant annet å ha sin bakgrunn i altfor få ansatte i forhold til antallet barn. Det var ikke mange nok ansatte til å ta seg av barna på en forsvarlig måte. Det synes også å ha vært en holdning blant noen av de ansatte om at de ikke skulle knytte seg for nært til barna. Særlig i første del av den perioden utvalget har gransket, synes det å ha vært lagt større vekt på orden og disiplin og de materielle forhold, enn på den emosjonelle siden av omsorgen. De to ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt uttrykk for svært forskjellige oppfatninger av omsorgsnivået. Det er imidlertid forklaringen fra den som var ansatt i 1970, som stemmer best overens med den opplevelsen barna hadde av omsorgsnivået i en tidligere periode. Hennes forklaring tyder også på at det har vært en generasjonsforskjell blant de som var ansatt fra Frelsesarmeen og de yngre praktikantene, når det gjaldt synet på hvilken omsorg barna burde få. Denne ansatte har for øvrig senere tatt utdannelse og arbeidet mye med barn, som lærer i grunnskolen og innenfor PPT. Hun skulle således ha gode forutsetninger for å vurdere barnas behov nå i ettertid. Samtidig må det understrekes at hun var av samme oppfatning også på den tiden hun arbeidet ved barnehjemmet, slik Granskingsutvalget oppfattet det. En forklaring på de ulike fremstillingene fra de to nevnte ansatte, kan være at den førstnevnte – som var der i flere perioder – ikke sto for det samme synet på omsorg som det noen av de andre ansatte synes å ha hatt, og at hun selv ytte god omsorg så langt det lot seg gjøre ut fra de forutsetningene som var. Forklaringen til et av barna om at hun var en omsorgsperson som brydde seg, underbygger dette. Granskingsutvalget finner det sannsynlig at omsorgsnivået ble bedre i løpet av 1970-tallet, dels på bakgrunn av det styreren i denne perioden har forklart, og dels på bakgrunn av at barnetallet ble redusert og at det derfor var mer tid for de ansatte til å ta seg av det enkelte barn på en god måte. Når det gjelder barnas kontakt med familie, legger utvalget til grunn at det fra barnehjemmets side ble gjort en del for å legge forholdene til rette for at barna skulle ha kontakt med familien, så langt dette var mulig. For øvrig synes jul og andre høytider, samt barnas fødselsdager, å ha vært markert på «vanlig» måte.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289: hun hadde talent for. I forhold til
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?