RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

76 Tilsyn noen av de institusjonene som utvalget har gransket. Bortsett fra den korte orienteringen om Jacob R Olsen, som institusjonens tilsynsfører ga i 1957, har en ikke funnet noen eksempler på at det er protokollert noe om muntlige tilsynsrapporter overfor nemnda. Dette gjelder ikke bare Bergens guttehjem, men også de andre institusjonene som Bergen barnevernsnemnd hadde tilsynsansvaret for i perioden frem til kommunesammenslutningen. En tilsynsfører fra siste halvdel av 1960-tallet har forklart til Granskingsutvalget det hun hadde å rapportere, alltid ble fremlagt for nemnda. Det ble ikke gitt skriftlige rapporter. Det var det heller ikke lagt opp til i nemndas arbeid. Hun kan ikke huske at hun tok opp kritikkverdige forhold med nemnda, men hadde det vært kritikkverdige forhold, ville hun ha gjort det. For øvrig har denne tilsynsføreren opplyst at tilsynene hun gjennomførte var varslet. Hun mente at dette var det beste for å utføre en god jobb. Det var også av alminnelig høflighet at hun gjorde det. Hun ønsket ikke å trenge seg inn i forhold til personalet som hadde en travel dag. Hun tror ikke hun ville ha oppnådd noe mer ved å komme uanmeldt. Hun har videre forklart at hun ikke skulle bli introdusert som representant for barnevernsnemnda når hun hadde kontakt med barna. Dette fordi barna ikke skulle bli «skremt» eller ha aversjon mot å snakke med henne mest mulig naturlig. Hun vurderte de barneflokkene hun møtte ved barnehjemmene stort sett som glade barn. Også dette var en indikasjon på at tingene i det store og hele fungerte tilfredsstillende, etter det hun har forklart. 6.3.6 Barns og ansattes opplevelse av Bergen barnevernsnemnds tilsyn Granskingsutvalget har intervjuet en lang rekke barn som har vært ved de institusjonene som Bergen barnevernsnemnd hadde ansvaret for i perioden 1954–72. Disse personene er spurt om deres kjennskap til tilsyn fra barnevernsnemnda. Ingen av disse kan huske at de noen gang har snakket med en tilsynsperson, til tross for at en rekke av intervjuobjektene har hatt store deler av sin oppvekst på barnehjem. Noen av barna har imidlertid en mer eller mindre klar oppfatning av at «noen» har vært på institusjonen, men opplysningene om dette er ofte så lite konkrete og sikre at det er vanskelig å avgjøre om det er barnevernsnemnd, tilsynsførere, styret for institusjonen eller andre som har vært på besøk. Et gjennomgående trekk også ved de få som har fortalt om slike besøk, er at de besøkende ikke snakket nevneverdig med barna, men i høyden hilste på dem. Ingen av barna har nevnt navn på tilsynsførere. Intervjuene gir samlet sett et svært entydig bilde av at barna ikke har hatt noen tilsynsfører å ha kontakt med, verken under institusjonsoppholdet eller i forbindelse med utskriving. Intervjuene med de ansatte ved barnehjemmene fra den nevnte perioden, bekrefter i høy grad det inntrykket som intervjuene med barna har gitt. Det er riktig nok langt færre ansatte enn barn som er intervjuet, men det er svært få av de ansatte som er intervjuet, som kan huske tilsynsbesøk fra tilsynsførere eller barnevernsnemnd. Det samlete inntrykk er at det i det hele har vært liten kontakt mellom nemnda/barnevernkontoret og de ansatte ved barnehjemmet, etter at det enkelte barn er blitt plassert. En av få ansatte som kan huske noe konkret om Bergen barnevernsnemnds tilsyn, var ansatt ved Jacob R Olsens barnehjem på slutten av 1950-tallet. Hun har navngitt nemndas tilsynsfører, og har forklart at han var «forholdsvis ofte» ved barnehjemmet. Den ansatte hadde et godt forhold til tilsynsføreren, og hun hadde mange ganger lyst til å ta opp med ham bl.a. hvordan styreren ledet barnhjemmet, noe hun var sterkt kritisk til. Det ble imidlertid ikke til at hun gjorde det, kanskje fordi hun var ung og usikker på hvordan hun skulle formidle det, etter det hun har forklart. Samtidig følte hun lojalitet mot styreren. En som var ansatt ved samme barnehjem noe senere, på første halvdel av 1960-tallet – herunder ett år som styrer – kan ikke huske noe om tilsyn. Hun tror hun ville ha husket det, dersom det hadde vært noen ved institusjonen for å føre tilsyn. For øvrig har et medlem av styret for Anna Jebsens Minde navngitt en person som en periode på 1960-tallet var ansatt ved barnevernkontoret, dels som inspektrise og dels som sosialarbeider. Styremedlemmet har forklart at hun ble informert av styreren ved barnehjemmet om at denne personen hadde vært ved barnehjemmet for å føre tilsyn. 6.3.7 Granskingsutvalgets vurdering av Bergen barnevernsnemnds tilsyn Barnevernsnemndas protokoll viser at det – med enkelte unntak – har vært oppnevnt tilsynførere i de ulike valgperiodene. Etter Granskingsutvalgets oppfatning, er det sannsynlig at det ikke har vært noe tilsyn før de første tilsynsførerne ble
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for seg tenkes at nemnda som sådan har utøvd tilsyn før dette tidspunktet, men Granskingsutvalget finner dette mindre sannsynlig. Det finnes ikke noe i nemndas protokoll som gir holdepunkter for at tilsyn har vært ført i denne tidlige perioden. Det er da også i noen grad forståelig at det tok tid å få tilsynet på plass, i og med at barnevernsnemnda var en nyordning som ble innført da barnevernloven trådte i kraft. Det er likevel kritikkverdig at det tok så mye som nærmere to år etter at loven trådte i kraft, før tilsynsføre ble oppnevnt. I de to periodene Bergens guttehjem var uten tilsynsfører (11.10.65 til 28.02.67 og mars 1969 til 22.06.70), er det sannsynlig at det ikke har vært ført tilsyn med institusjonen. Sivilombudsmannen la i sin uttalelse fra 1974 til grunn at barnevernsnemnda syntes «i det hele ikke å ha hatt noe oppsyn med hjemmet» i de nevnte periodene 1 . Sivilombudsmannen hadde imidlertid ikke fått noen opplysninger om eventuelt tilsyn av inspektrisen. Inspektrisen er ikke nevnt i korrespondansen mellom departementet og Sivilombudsmannen, noe som i seg selv kan tyde på at det ikke har vært ført nevneverdig tilsyn fra hennes side. Granskingsutvalget er kritisk til nemndas gradvise reduksjon av antallet tilsynsførere. Mens det de første årene etter at barnevernloven trådte i kraft, var like mange tilsynsførere som institusjoner, var det fra 1968 dobbelt så mange institusjoner som tilsynsførere. Bakgrunnen for denne omleggingen går ikke frem av nemndas protokoll. Det fremgår heller ikke om nemnda har vurdert hvorvidt det med slik rasjonalisering var mulig for den enkelte tilsynsfører å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Det var neppe i seg selv direkte i strid med loven eller forskriftene å la en person ha tilsynsansvaret for flere institusjoner. Det var ikke et klart forbud mot det. Tilsynsansvaret for institusjonene var imidlertid en forholdsvis omfattende plikt. En tilsynsfører med ansvaret for 3 institusjoner, skulle således gjennomføre til sammen minst 18 tilsynsbesøk i året, skrive til sammen 12 tilsynsrapporter og bl.a. følge godt med i utviklingen til hvert enkelt barn i institusjonene, og ikke minst holde nemnda orientert om hvert enkelt barn. Granskingsutvalget finner det overveiende sann- 1. Sivilombudsmannen la til grunn at det i perioden 1955– 60 ikke var oppnevnt tilsynsførere, noe som var basert på opplysninger fra Bergen barnevernsnemnd. Det fremgår imidlertid av nemndas protokoll, som beskrevet ovenfor, at det i perioden 1956–60 var oppnevnt tilsynsfører for institusjonen. Tilsyn 77 synlig at det ikke har vært praktisk mulig å gjennomføre et tilsyn i samsvar med regelverket, når et så omfattende tilsynsansvar var lagt på så få personer. Det kan tenkes at reduksjonen av antall oppnevnte tilsynsførere kan ha sammenheng med et ønske om en viss profesjonalisering av tilsynet, ved at inspektrisen i større utstrekning skulle stå for tilsynet med institusjonene. Det finnes riktig nok ikke sikre holdepunkter for en slik tankegang i nemndas protokoll, men i de sammenhenger tilsynet med institusjonene nevnes, er det gjerne i forbindelse med inspektrisens oppgaver. En reduksjon av antall tilsynsførere trenger således ikke nødvendigvis å ha medført en tilsvarende svekkelse av tilsynsvirksomheten. På den annen side gir nemndas protokoll klare holdepunkter for at inspektrisen ikke var i stand til å ivareta sine tilsynsfunksjonen i samsvar med intensjonene. Sett i sammenheng med det, var det lite fornuftig å redusere antall tilsynsførere i forhold til antall institusjoner. Gjennomgangen av opplysningene om personellsituasjonen ved nemndas kontor, viser at det i store deler av perioden fra 1954–72 var en klar underbemanning ved nemndas kontor, og at dette gikk ut over bl.a. tilsynsarbeidet. Underbemanningen skyldtes dels for få stillingshjemler, og dels at det i perioder har vært en uforholdsmessig stor andel midlertidige stillinger. I denne perioden var det mangel på personer med sosialog barnevernfaglig utdanning, og kombinasjonen av midlertidige stillinger og for lavt lønnsnivå gjorde det vanskelig å fylle de stillingshjemlene man hadde. Den vanskelige personellsituasjonen må ses i lys av tiden og den generelle situasjonen i kommunal forvaltning den gang. Etter utvalgets oppfatning gir dette imidlertid ikke hele forklaringen på bemanningssituasjonen ved nemndas kontor. Barnevernkontoret synes å ha vært i en spesielt vanskelig situasjon også etter den tids målestokk, og kommunen synes å ha vært lite forutseende med hensyn til hvordan utviklingen i saksomfang ble på barnevernområdet. Usikkerheten omkring administrative og organisatoriske konsekvenser av sosialomsorgsloven av 5. juni 1964, synes å ha vært en medvirkende årsaksfaktor i så måte. Utvalget finner det godt dokumentert at den vanskelige bemanningssituasjonen gikk ut over tilsynsarbeidet, og at barnevernet bevisst nedprioriterte tilsynsarbeidet gjennom flere år. Skriftlige tilsynsrapporten synes å ha vært gitt svært sjelden. Granskingsutvalget kan riktig nok ikke se bort fra at det har vært skrevet rapporter som ikke har vært lagt fram for nemnda, eller at
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75: En av guttene savnet en voksen som
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?