RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

178 Bergens guttehjem, Garnes Styreren besvarte brevet 01.02.60: «Har mottatt Deres brev av 28/1–60. [………] fikk utlevert pakke fra Dem 25/3–1959. Hva innhold pakken hadde kjenner jeg ikke til. Pakken ble ikke åpnet av meg. Hva angår den andre pakken med blant annet testamente julen 1958, har han fått det som var i pakken. Pakkens innhold kjenner jeg ikke til. Jeg er takknemlig for at De skriver dette til meg. Det er riktignok første gang i min virksomhet her ved Bergens Guttehjem, Garnes at jeg får et brev av dette innhold. Jeg har vært ved Bergens Guttehjem i 23 år, derav 15 som styrer. Guttenes pakker blir ikke åpnet av meg undtagen det er små gutter som trenger hjelp. Jeg har heller ikke forlangt kvittering av guttene for mottagelse av pakker. Jeg vil samtidig få nemne at i mine 15 år som styrer, har jeg sendt fra meg 3 gutter på grunn av dårlig oppførsel og [………] er den ene. Jeg er fullt oppmerksom på at De er et godt menneske som vil guttens beste. De gaver han har fått av dem vitner om det. Men jeg tror ikke gutten satte nok pris på gavene. Testamente hadde han ikke bruk for og vilde heller ikke ha det med seg. Han fikk det med. Ja noe mer har jeg ikke å si om denne sak. Å skildre [………] forhold her har ingen hensikt og så får hans ord stå mot mitt.» Granskingsutvalget har også fått beskrevet en rekke tilfeller av fysisk maktbruk i perioden etter styrerskiftet i 1969/70. Disse beskrivelsene knytter seg til forskjellige ansatte, men i første rekke til styreren. Det som går igjen i flere forklaringer, er at styreren slo guttene i ansiktet med knyttet hånd. Slike episoder skal ha skjedd en rekke ganger, og bakgrunnen kunne for eksempel være at guttene ble tatt for røyking. Det går igjen i flere forklaringer. En gutt har også forklart at styreren kunne slå guttene med knyttet hånd i ansiktet, i forbindelse med fotballspill. En lærer fra denne perioden har beskrevet styreren som «en autoritetsperson med en solid røst». Ved regelbrudd kunne styreren bruke kjeft, men læreren tror ikke at styreren slo eller straffet guttene på andre måter. Læreren har videre forklart at han selv slo en gutt ved en anledning. Gutten fikk en ørefik og ble sendt til sengs. Foranledningen var at gutten gjentatte ganger ødela for en yngre gutt, ved å skru opp springene i vasken som den yngre gutten hadde som oppgave å tørke. Bortsett fra denne ene episoden, gikk grensesettingen, etter denne lærerens oppfatning, ikke for langt. En annen lærer fra denne perioden har forklart til Granskingsutvalget at han mener at styreren generelt sett reagerte for strengt på regelbrudd. Blant reaksjonene styreren brukte, har han nevnt husarrest og nekting av goder. Noen ganger mente læreren at reaksjonen var for streng i forhold til det vedkommende gutt hadde gjort. Noen ganger gikk det også over grensen når det gjaldt verbale irettesettinger. Læreren har videre forklart at han ikke så fysiske avstraffelser, men at han «hørte rykter om at styreren hadde straffet noen fysisk». En gutt har fortalt at han sammen med en annen gutt måtte løpe foran en lærer på motorsykkel tilbake til institusjonen, etter at de hadde rømt derfra. De hadde kommet seg over til Osterøy med fergen, men læreren hadde innhentet dem. De ble tatt med fergen tilbake, og måtte løpe foran motorsykkelen fra fergeleiet og til guttehjemmet. Granskingsutvalget har også fått flere beskrivelser av at gutter skal ha blitt stengt inne i perioden etter 1970. Forskjellige steder er beskrevet i forklaringene: mørkekjelleren, en helt mørk gang i kjelleren i skolebygningen, mørkeloftet, en safe på styrerens kontor, et skap på styrerens kontor og et helt mørkt potetrom i kjelleren. Begge lærerne som er nevnt ovenfor fra denne perioden, har forklart at de ikke har kjennskap til tilfeller der gutter har blitt innelåst i kott eller lignende, men den ene av lærerne har forklart at han kjente til husarrest. En av guttene har forklart at han en gang ble tatt kvelertak på av styreren, samtidig som han ble presset mot hjørnet av vaskebenken med stor kraft. Gutten fikk merker på halsen etter hendelsen, og i følge ham selv var han ikke hjemme den kommende helgen, fordi hans foreldre ikke skulle se merkene på halsen. Granskingsutvalget har også mottatt forklaring av en annen gutt, som var vitne til hendelsen. En spesiell episode hadde sin bakgrunn i at en av guttene, som da var ca. 10 år gammel, hadde tjuvlånt en båt som tilhørte guttehjemmet. Styreren oppdaget dette, og da gutten kom til lands skal styreren ha slått gutten slik at han falt i bakken. Granskingsutvalget har intervjuet denne gutten, og han har forklart til utvalget at han ble slått i magen. En annen gutt oppfattet det slik at gutten ble slått i ansiktet. Han så ikke episoden selv, men har forklart til utvalget at gutten fikk en blåveis etter slaget. Styreren har forklart til Granskingsutvalget at han slo gutten på kinnet med flat hånd. Foranledningen, slik styreren husker den i dag, var at en gutt hadde hoppet i sjøen for å bade, mens det var svært kaldt i vannet. Det at han slo var et utslag av at han ble engstelig og et lite øyeblikk mistet kontrollen. En sivilarbeider så dette, og
gikk til Dagbladet som slo opp saken. Etter styrerens oppfatning, ga sivilarbeideren en uriktig beskrivelse av det som hadde skjedd, ved at han beskrev det som mer alvorlig enn det som var tilfellet. På bakgrunn av disse avisskriveriene ble det en del fokus på institusjonen. Det kom folk fra departementet på besøk, og etter en viss tid ble det besluttet å nedlegge institusjonen. Etter at Dagbladet slo opp saken høsten 1971, tok Sivilombudsmannen opp saken av eget tiltak, og henvendte seg til Sosialdepartementet for å få nærmere opplysninger om forskjellige sider ved guttehjemmet. Sosialdepartementet avga en rapport til Sivilombudsmannen, hvor departementet bl.a. kommenterte de klager som var fremsatt med hensyn til behandlingen av guttene. Departementet hadde tatt klagene opp i samtale mellom departementets representanter, fylkesmannens barnevernsekretær, styreren og læreren ved institusjonen. Både styrer og lærer var, ifølge departementets rapport, fullt klar over at korporlig avstraffelse var forbudt. Når dette likevel hadde forekommet, skyldtes det deres vanskelige arbeidssituasjon med for stor arbeidsbyrde og vanskelig klientell, hevdet de. Departementets rapport beskriver de tilfellene av fysisk avstraffelse som var avdekket gjennom samtalen med styreren og læreren, og en må forstå rapporten slik at dette bygde på de ansattes opplysninger. Det fremgår av Sivilombudsmannens rapport at representantene fra departementet ikke hadde hatt samtaler med sivilarbeideren eller guttene, noe ombudsmannen kritiserte. Ifølge rapporten hadde læreren ved en anledning «kneppet ned buksene på en gutt og gitt ham klask direkte på enden». Bakgrunnen var at gutten hadde stukket av og ble funnet igjen på Osterøy, og at han hadde stjålet penger fra gårdsstyreren. Videre heter det i rapporten at det «hadde forekommet klaps på kinnet i noen tilfelle (ikke ørefiker)». Både styreren og læreren benektet å ha noe mørkerom i huset. Styreren hadde ved en anledning låst en gutt inne på badet i kjelleren. Gutten hadde hatt et sinneanfall etter å ha stukket av og blitt hentet tilbake, det kom en telefon til styreren mens han holdt på med gutten, og han hadde låst ham inn på badet mens han tok telefonen. Gutten var etterpå blitt hentet opp igjen til de andre. Styreren og læreren opplyste videre at guttene fikk snakke ved matbordet, men at de satte grense mellom bordskikk og mas. Departementets konklusjon lød slik: «Det må således anses på det rene at det ved guttehjemmet har forekommet korporlig avstraffing, Bergens guttehjem, Garnes 179 som ikke kan godtas. Så vidt departementets representanter kunne bedømme, må dette i det vesentlige tilskrives en uhyre vanskelig arbeidssituasjon som styrer og lærer med sin manglende erfaring fra arbeid med gutter i institusjon, ikke har mestret. Så vel styrer som lærer virket åpen og engasjert, særlig lærer [……] virket impulsiv og entusiastisk, men kanskje også lett å provosere. De mangler begge erfaring under veiledning i arbeid med vanskelige gutter. Ingen av dem ga inntrykk av å representere noe hardhendt eller egentlig autoritært oppdragelsessyn. De ga begge uttrykk for at de har sett det som sin oppgave å forsøke å mestre situasjonen uten å gi opp overfor vanskelighetene. De hadde jo også sett lyspunkter i arbeidet, når det gikk fremover med guttene og de syntes de hadde kunnet hjelpe noen av dem.» Om reaksjoner i forhold til det som var avdekket, uttalte departementet: «En kan ikke se at det som har inntruffet, nødvendiggjør ytterligere forføyninger overfor styrer og lærer. En legger da vekt på at det under den samtale som departementets representanter hadde med de to, ble gjort helt klart at korporlig avstraffing ikke må forekomme.» Også fra perioden 1970–73 har Granskingsutvalget fått forklaringer fra guttene om at systemet var autoritært og militært preget, med oppstillinger, marsjering og disiplin. Granskingsutvalget legger til grunn at det har skjedd fysiske avstraffelser ved institusjonen, i hele den perioden utvalget har gransket. Selv om guttenes forklaringer varierer en del på dette punktet, er det Granskingsutvalgets hovedinntrykk at fysisk maktbruk og fysiske avstraffelser var en sentral del av oppdragelsesmetodene på guttehjemmet – helt frem til hjemmet ble nedlagt. Det er imidlertid grunn til å understreke at det synes å ha vært store forskjeller mellom de ansatte. Det er generelt sett store forskjeller på forklaringene til guttene på den ene side og forklaringene til de ansatte på den andre, når det gjelder fysisk maktbruk og andre måter å straffe barna på. Til tross for at de ansatte i liten utstrekning har opplyst at de har kjennskap til avstraffelser, fester Granskingsutvalget lit til hovedtrekkene i det guttene har forklart. En medvirkende grunn til det store spriket mellom forklaringene, kan være at det var få ansatte ved institusjonen, og at forholdene således lå til rette for at noen av de ansatte kunne straffe eller krenke barna, uten at andre ansatte var vitne til dette. Granskingsutvalget finner det videre godgjort at barna ble truet bl.a. med å bli sendt til
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177: seg guttene på båttur og viste de
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?