RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

182 Bergens guttehjem, Garnes til voksne. Lærerne burde, etter denne lærerens oppfatning i dag, ha hatt bedre faglige forutsetninger for å ta seg av guttene. Styreren i perioden 1970–73 har forklart at han hadde nær kontakt med elevene, og at han hadde et åpent forhold til dem. Guttene fikk også trøst og oppmuntring når det var behov for det. Han oppholdt seg mye blant guttene, og hadde derfor mulighet til å fange opp signaler for på best mulig måte å kunne se til hvordan guttene hadde det. Guttene kom også til ham. En ansatt fra samme periode har forklart at miljøet var preget av grensesetting, orden og disiplin. Han oppfattet det slik at dette var nødvendig og en del av den omsorgen guttene fikk. Han ser ikke noe negativt i dette, men har overfor Granskingsutvalget gitt uttrykk for at det kanskje manglet noe på den kvinnelige eller feminine delen av omsorgen. Selv hadde han et kameratslig forhold til guttene. Han kan i dag ikke huske at noen av guttene kom til ham med vanskelige ting. En annen ansatt fra denne perioden har gitt uttrykk for at det var nærhet og åpenhet mellom guttene og lærerne, og at guttene kom til lærerne når de hadde behov for å snakke med noen. Guttenes forklaringer er nokså entydige i beskrivelsen av omsorgsnivået ved guttehjemmet. Dette gjelder hele den perioden utvalget har gransket. Mange har beskrevet mangel på fortrolig voksenkontakt. Det var ingen å gå til, ingen å søke trøst hos og ingen som brydde seg om den enkelte gutt. Mange har savnet spørsmål om hvordan det gikk med dem, eller om hva de hadde tenkt å bli senere i livet. Mangelen på voksenkontakt var for mange et stort savn, kanskje særlig blant dem som ble utsatt for seksuelle eller voldelige overgrep fra ansatte eller andre gutter. Det var ingen å henvende seg til dersom de ble utsatt for noe. Noen opplevde dette som et verre overgrep enn de fysiske overgrepene som de ble utsatt for. Forklaringene gir imidlertid grunn til å nyansere dette bilde noe. Flere av de ansatte er beskrevet som gode og omsorgsfulle. Dette gjelder særlig en lærer som var ansatt i to perioder på 1960-tallet, og en kvinne som stelte klærne til guttene i nesten hele den perioden utvalget har gransket. Også noen andre ansatte er beskrevet på en positiv måte, men ofte var dette lærere som sluttet i stillingen etter relativt kort tid. Flere har for eksempel beskrevet positive opplevelser i tilknytning til idrett, turer og andre fritidsaktiviteter. Selv om det var noen lyspunkter, er totalbildet av omsorgsnivået likevel beskrevet klart negativt av de fleste guttene. Ved institusjonen var det en kultur for at guttene ikke skulle sladre. Slik guttene har forklart det, hadde dette kanskje først og fremst sammenheng med frykt for represalier fra de andre guttene dersom noen sladret. Mange har dessuten oppfattet det slik at styrer nr. 1 var lite mottakkelig overfor gutter som ønsket å si ifra om noe. Han innbød ikke til fortrolige samtaler. Guttene opplevde i liten grad individuell oppmuntring eller oppmerksomhet, etter det mange har forklart. For eksempel er det ingen av de guttene utvalget har intervjuet, som husker at fødselsdager ble markert på noen måte. Granskingsutvalget har fått noen få beskrivelser av at foreldre eller andre slektninger av guttene var på besøk, men Granskingsutvalgets hovedinntrykk er at dette sjelden forekom. Det synes ikke å ha vært noe forbud mot besøk utenfra, men på den annen side er det ikke noe som tyder på at det fra institusjonens side ble arbeidet aktivt for å skape nær kontakt med familien. Noen av guttene fikk riktignok reise hjem på helgepermisjoner og i ferier, men kunne også bli straffet med hjemreisenekt. Mange av guttene har fortalt at de en eller flere ganger rømte fra institusjonen. Dette gjelder hele den perioden utvalget har gransket. Det som går igjen i mange av forklaringene, er at de ikke hadde noe å rømme til, men at de rømte for å komme bort fra guttehjemmet for en periode. Granskingsutvalget legger til grunn at den følelsesmessige omsorgen var mangelfull eller nærmest fraværende. Det var klar mangel på voksenkontakt. Videre var det mangel på individuell og individuelt tilpasset omsorg. Fravær av fødselsdagsfeiringer er et eksempel på at barna fikk liten individuell oppmerksomhet. Markering av høytider synes også i stor grad å ha vært fraværende. I alle fall er det få av guttene som har minner om dette i dag. Som beskrevet tidligere, legger Granskingsutvalget til grunn at det har skjedd psykisk trakassering av guttene. Sengevæterne var en gruppe som dette særlig gikk ut over. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det ofte skjedde at gutter rømte fra institusjonen, og at dette er et klart tegn på vantrivsel og mangelfull omsorg ved institusjonen. Rømninger synes å ha vært et større problem ved denne institusjonen enn ved de fleste av de andre institusjonene som er omfattet av granskingen. Samlet sett har Granskingsutvalget informasjon om så omfattende omsorgssvikt, krenkelser og overgrep, at det er grunnlag for å konkludere med at oppholdet på Garnes har vært skadelig for mange av barnas utvikling.
10.17 Helsetilbud I arkivet etter guttehjemmet finnes det noen elevprotokoller fra 1950-tallet som viser at det ble gjennomført helseundersøkelser av barna ved en helsesøster (måling, veiing osv). Det går frem av guttehjemmets årsmeldinger at guttehjemmet hadde en fast tilknyttet tilsynslege i den perioden utvalget har gransket. I årsmeldingene er det trykt en kortfattet melding fra legen som hvert år beskriver helsetilstanden som «meget god» eller lignende. For eksempel lød rapporten for 1955 slik: «Helsetilstanden har vært meget god. Ingen epidemiske sykdommer av betydning. De hygieniske forhold ved hjemmet er godt.» Lignende formuleringer finnes i en rekke av årsmeldingene. I meldingen for 1966 står det noe mer konkret om kontakten med guttehjemmet: «Jeg har hatt praktisk talt ukentlig kontakt med skolestyrer [……..], og de få gangene det har vært noe i veien med guttene, er jeg blitt tilkalt. Helsetilstanden har – som tidligere år – vært meget god, og jeg har intet hatt å bemerke, det har ikke vært noen epidemiske sykdommer.» Regnskapene som er trykt i årsmeldingene viser utgiftene til legehjelp og medisiner: i 1954 kr 97,–, i 1956 kr 567,–, i 1958 kr 112,–, i 1959 kr 71,–, i 1960 kr 120,–, i 1961 kr 131,–, i 1962 kr 313,–, i 1963 kr 142,–, i 1964 kr 94,–, i 1965 kr 17,– og i 1966 kr 201,–. Det er noe usikkert hvor bastante slutninger som kan trekkes på grunnlag av de nevnte beløpene, bl.a. fordi det er vanskelig å vite hvor mye legehjelp man den gang fikk for hver krone. Det er heller ikke uten videre gitt at regnskapstall kan sammenlignes institusjonene imellom, fordi det er uklart om de forskjellige legene opererte med forskjellige satser. På den annen side synes beløpene til dels å være påfallende lave for enkelte år, med det barnetallet som var ved guttehjemmet. I intervjuene har det kommet frem en del opplysninger om legetilbudet. Enkelte har navngitt legen, og også opplyst at han var ved institusjonen noen ganger. En gutt som var ved institusjonen størstedelen av 1950-tallet har for eksempel forklart at legen var «regelmessig» ved barnehjemmet, uten at han i dag kan si noe nærmere om frekvensen. Denne gutten opplevde legen som en god person. En annen gutt, som også var ved institusjonen på 1950-tallet, har forklart at legen var ved institusjonen en gang i året og foretok helsesjekk. Han tror at legen ellers kom dersom Bergens guttehjem, Garnes 183 det var behov. Andre – kanskje de fleste – har forklart at de sjelden eller aldri så noen lege på Garnes i den tiden de var der. Hovedinntrykket etter guttenes forklaringer er at det forholdsvis sjelden var legebesøk på institusjonen, og at det også var sjelden at barn ble transportert til lege. En rekke gutter har forklart at terskelen for å tilkalle eller oppsøke lege var svært høy. En gutt har for eksempel forklart at styrer nr. 1 sa «du er jo en viking, så du må ikke grine», en gang gutten hadde brukket begge armene. Først etter et par dager, da armene var blitt helt blå, ble gutten kjørt til lege, etter det gutten har forklart. En gutt har forklart at styrer nr. 1 bare la på en bandasje en gang gutten kuttet seg kraftig i fingrene. Ifølge gutten hadde han et åpenbart behov for legetilsyn, og sårene burde vært sydd. En gutt, som hadde problemer med utslett, har forklart at han bare kan huske ett legetilsyn i løpet av de 5 årene han var på Garnes. Legen skal da ha reagert på utslettene han hadde. Forut for dette hadde styrer nr. 1 besvart henvendelser fra en lærer om at gutten trengte legetilsyn, med at utslettene skyldtes urenslighet. En gutt har forklart at han falt ned fra et tre og fikk store smerter i nakken. Han var stiv i nakken i to måneder. Han fikk ikke legetilsyn etter fallet. I voksen alder har han hatt mye problemer med rygg- og nakkesmerter, og er operert for dette. Ifølge gutten er det konstatert at plagene med stor sannsynlighet kan tilbakeføres til denne episoden. Noen gutter har forklart at de fikk behandling av styrer nr. 1 – en behandling som kunne være smertefull. For eksempel har en gutt forklart at styreren en gang trakk ut en negl, etter at gutten hadde klemstret lillefingeren i en dør. Dette var svært smertefullt. Etter dette fikk gutten jod på fingeren og bandasje av styreren. Det er også andre gutter som har fortalt om smertefull behandling med jod. Granskingsutvalget har relativt få opplysninger om tannlegebehandling. Årsmeldingene eller arkivmaterialet for øvrig fra guttehjemmet, inneholder ikke opplysninger om dette. De guttene som husker noe om det, har i hovedsak forkart at de sjelden var til tannlegen. For eksempel har en gutt som var ved institusjonen på første halvdel av 1960-tallet, opplyst at han tror de var til tannlegen på Nygård skole annethvert år. En gutt har forklart at han fikk regelmessig tannbehandling i en lang periode etter at han hadde falt mot en steinhelle og skadet seg kraftig i tennene. Granskingsutvalget legger til grunn at det var knyttet en fast tilsynslege til guttehjemmet, sannsynligvis i hele den perioden utvalget har gransket.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?