RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

334 Vedlegg barnevernsarbeidere må vi spørre oss hvordan ungens liv skal se ut på sikt – framfor å tenke ensidig på å løse foreldrenes krise her og nå.» Debatten om barnevernet overtar omsorgen for ofte eller for sjelden er ennå aktuell i barnevernet. Rettssikkerhet – for foreldre – og barn Foran er det referert til en tale av daværende sosialminister Ruth Ryste, som framhevet betydningen av barnets rettssikkerhet, og av å se på barnet som et eget rettssubjekt. Da debatten om rettssikkerheten i barnevernet ble reist på 60-tallet, var det først og fremst foreldrenes rettssikkerhet det handlet om. I 1965 (9. juni) fant Sosialdepartementet tida inne til å sende ut et rundskriv til barnevernsnemnder og sosialstyrer om «Behandling av barnevernsaker». Departementet ville «innskjerpe overfor barnevernsnemnder og sosialstyrer at de regler som er gitt, må følges nøye på alle trinn i saksbehandlingen». Videre forklarte rundskrivet at «reglene skal være en garanti for rettssikkerheten – for at den som blir gjenstand for vernetiltak fra barnevernsmyndighetenes side, får det rettsvern som lovgivningen har ment å gi.» Sjøl om det kunne være delte meninger om berettigelsen av barnevernsmyndighetenes tiltak, burde imidlertid ikke «den formelle saksbehandlingen kunne gi grunn til kritikk.» Nemndsmedlemmene ble oppfordret til å sette seg grundig inn i de reglene som var gitt for saksbehandlingen. Her anes det mellom linjene at det formelle tidligere ikke hadde vært tatt så nøye. For mange nemndsmedlemmer rundt i mindre kommuner sto det kanskje nokså fjernt at de skulle begynne å sette seg inn i lover og regler for å fylle sin oppgave. Gudrún Kristinsdóttir (1991) intervjuet på slutten av 80-tallet medlemmer av barnevernsnemnda i et lite lokalsamfunn i Island, som aldri i løpet av sin 4-årige funksjonstid hadde sett barnevernsloven. Slik kan det også ha vært i Norge. Et uprofesjonelt apparat var nettopp uprofesjonelt. Dessuten har kanskje mange sett det som nokså selvfølgelig at de respektable samfunnsborgerne som satt i nemndene skulle kontrollere og bestemme over livene til mennesker som stort sett tilhørte en annen klasse enn dem sjøl. Vergerådets/barnevernets uttalelser om foreldrene til barna de tok hånd om, vitner ofte om at det dreier seg om «de andre», slik som i disse utdragene fra innleggelsespapirer til Bjerketun verneskole) på 50-tallet (Ericsson 1996): «Foreldrene er skilte og fører en omflakkende tilværelse. Moren er kjent for å leve et mindre bra liv. Hun har flere barn med andre menn.» «Foreldrene er omstreifere, men har nå fast bopel. Faren er drikkfeldig og har vært straffet flere ganger for fyll. Familien har tidligere hatt fattigunderstøttelse. Av og til kan bygdesladderen bli opphøyd til sakspapir, som i denne rapporten, innhentet fra «fru lensmann Hansen» som har spurt litt rundt for å få opplysninger om «den vidløftige familie»: «Alma (moren til barnet det skal fatte vedtak om, min anm.) er aldeles umulig. Bjarne (morens bror, min anm.) gikk inn og ut i fengslet for tyverier – ble også gift i fengslet med en av samme slag, men er nu skilt. Han og Alma har slått seg sammen og er fjøsfolk et sted sydpå. Engang gikk det stygge rykter om de to. Men det ble intet gjort for å stadfeste ryktet. Carl (morens bror, min anm.) er helselaus – kan ikke lese – innskrenket. Dina (morens søster, min anm.) døde som ung – vet ikke hvem som er faren. Alma og Bjarne er siste sort. Har ikke hørt noe galt om de andre. Mora har vært lett på tråden. Bestemora hørtes intet om.» I 1967 kom Gerd Benneches bok Rettssikkerheten i barnevernet. For henne var det særlig viktig at samfunnet ivaretok de underpriviligertes rettssikkerhet: «Det må bli stadig vanskeligere å leve med massive avvik og ytre tegn på å ha mislykkes i et samfunn der idealet er en veltilpasset velstand. Fattigdom, alkoholisme, evnesvikt og nederlag som foreldre må være en tung bagasje på veien. Det kan ikke være et rettssamfunn verdig at denne gruppe medmennesker, som selv lite forstår å hevde sin integritet, skal være beskåret den rettssikkerhet de sterke tar som et selvfølgelig fundament» (s. 290). Heller ikke Gerd Hagen mente at rettssikkerheten var det viktigste spørsmålet i barnevernet. Men hun tilla rettssikkerheten en sjølstendig betydning, uavhengig av om de avgjørelsene som ble tatt ga gode eller dårlige resultater for barnet. Slik formulerte hun standpunktet sitt: «... det er begått et overgrep hvis den som berøres av et inngrep ikke har fått adgang til å legge fram sine standpunkt og forsvare dem på en måte som vanligvis godtas i en rettsstat, selv om inngrepet i seg selv er 'riktig'» (s. 14). Med dette utgangspunktet fant hun at nemndene sviktet på praktisk talt alle områder når det gjaldt rettssikkerhetsgarantier. Loven i seg sjøl hadde
for svake garantier, og den ble dessuten ikke fulgt. Benneche diskuterer hva som skal til for at nemndene skal kunne ivareta rettssikkerheten på en forsvarlig måte, og kommer til at de tiltakene som må gjennomføres vil endre nemndenes karakter totalt og gjøre dem uskikket til å skjøtte sine sosiale oppgaver. Hennes løsning var derfor at tvangsvedtakene og anken over dem burde overføres til domstolene. Dette skjedde ikke. Men i forbindelse med den nye loven om barneverntjenester ble tvangsvedtakene overført til et uavhengig, domstolsliknende organ: fylkesnemnda for sosiale saker. Mens foreldrenes rettssikkerhet hadde stått i sentrum på 60-tallet, dreide debatten på 70-tallet over på barnets rettssikkerhet: Hvis vi, av redsel for å krenke foreldrenes rettssikkerhet, var svært forsiktige med å fjerne et barn fra hjemmet, ville vi i stedet kanskje krenke barnets rettssikkerhet, i og med at barnet ikke fikk den beskyttelsen det hadde krav på. Seip Flaatten og Sandbæk (1980) formulerte seg på denne måten: «Det vises forholdsvis stor tilbakeholdenhet i bruk av tvangsparagrafen i barnevernet. Slik må det også være når det dreier seg om et så alvorlig inngrep. Tilbakeholdenheten ser ofte ut til å være motivert ut fra et ønske om å beholde et frivillig samarbeid med foreldrene. Dette kan henge sammen med den uklare definisjonen av hvem som er klient i barnevernet, og at foreldrene ofte fungerer som oppdragsgivere. Valget innebærer at retten til å fjerne barnet fra hjemmet blir illegitimt, mens den tvangssituasjonen barnet kan befinne seg i hos foreldrene gjøres legitim.» (s. 135) Spørsmålet om barnets rettssikkerhet ble særlig akutt i forbindelse med forhold som barnemishandling og seksuelle overgrep, som kom i fokus på 80- og 90-tallet. Når det gjelder kvaliteten på det tilbudet barnet har fått fra barnevernet, er dette i mindre grad blitt formulert som et rettssikkerhetsspørsmål. Sjøl om mange forfattere har pekt på at barnevernet i mange tilfeller ikke har vært i stand til å yte barnet den typen hjelp det har hatt behov for, og at vilkårlig og tilfeldig behandling i barne- Vedlegg 335 vernets regi ikke er noe ukjent fenomen, er dette sjelden blitt beskrevet som en krenking av barnets rettigheter. Sammendrag I første del av perioden var omsorgsovertakelse, ikke forebyggende tiltak vanligst som første tiltak fra barnevernets side. Dette var i strid med barnevernlovens intensjoner. Forholdet mellom forebyggende tiltak og omsorgsovertakelser endre seg i løpet av 70-tallet. Men sjøl om de forebyggende tiltakene økte, minsket ikke antallet omsorgsovertakelser i absolutte tall. Turid Vogt Grinde (1985) og flere med henne mener at årsakene til at barnevernet griper inn med omsorgsovertakelser har forskjøvet seg fra problemer knyttet til «ytre» forhold som økonomi, bolig og praktiske vansker, til personlige problemer hos foreldrene. En annen mulig forklaring er at det er barnevernets måte å definere problemene på som har endret seg. Også i dag sliter et stort flertall av barnevernets klienter med fattigdomsproblemer. Når barna er små, er det omsorgssituasjonen og forhold ved foreldrene som blir vektlagt som argumenter for at barnet må flyttes fra hjemmet. Når barnet blir større, legges det i stedet vekt på barnets atferdsproblemer, sjøl om også de store barna ofte er ofre for omsorgssvikt, noen ganger også for overgrep. Da rettssikkerheten i forbindelse med omsorgsovertakelser kom på dagsorden på 60-tallet, var det særlig foreldrenes rettssikkerhet som ble vektlagt. På 70- og 80-tallet begynte en å stille spørsmålet om problemet kanskje var for få heller enn for mange omsorgsovertakelser. Å la barnet forbli i en situasjon der det ble utsatt for omsorgssvikt, kanskje overgrep, ble sett på som en krenkelse av barnets rettigheter og rettssikkerhet. Diskusjonen om rettssikkerhet har imidlertid i liten grad dreid seg om kvaliteten på barnevernets egne tilbud, sjøl om mange forfattere har trukket fram store mangler ved den omsorg og hjelp barnevernet har ytt og yter.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333: En kan med rette spørre om spesial
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?