RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

154 Bergens guttehjem, Garnes 10.1 Granskingsutvalgets grunnlag for vurderingen Granskingsutvalget har gjennomgått relevant arkivmateriale ved Bergen byarkiv, Statsarkivet i Bergen, og Riksarkivet. Ved byarkivet finnes det en hel del arkivmateriale som er avgitt fra institusjonen. De relevante deler av dette materialet er gjennomgått. Dessuten finnes det en del opplysninger med tilknytning til institusjonen i Bergen barnevernsnemnds møteprotokoll for årene 1954–72. Ved Statsarkivet er det funnet noe materiale, men det meste av dette gjelder perioden etter at driften ved institusjonen var nedlagt. Ved Riksarkivet har Granskingsutvalget gjennomgått arkivmateriale som er avgitt fra Sosialdepartementet. Det meste av dette materialet er fra 1970-tallet. Granskingsutvalget har gjennomført intervjuer med 42 barn som har vært ved institusjonen i forskjellige perioder. Mange av dem som er intervjuet har vært ved institusjonen på 1950-tallet og første del av 1960-tallet, men også perioden frem til 1973 er godt dekket med intervjumateriale. Utvalget har intervjuet 9 ansatte fra forskjellige perioder på 1960- og 70-tallet. En av disse var styrer i den siste perioden institusjonen var i drift, en var gårdsstyrer omkring midten av 1960-tallet, og de øvrige var lærere i forskjellige perioder. 10.2 Historikk Bergens guttehjem ble stiftet av foreningen «Enkens skjerv» i 1878. Foreningen besto av en krets kvinner og menn som i begynnelsen av 1870-årene «ofte kom sammen til Guds ords læsning og betragtning og bøn». Formålet med foreningen var den gang særlig å hjelpe fattige enker. Guttehjemmets historie kan føres tilbake til foreningens årsfest i 1874. På denne årsfesten ble tanken om å hjelpe foreldreløse barn diskutert. En sogneprest fremhevet det som en meget riktig og nødvendig måte å tjene Gud på, at man tok seg av «faderløse børn». I juni året etter ble det satt ned en komité for å samle inn penger til dette formålet. 10. Bergens guttehjem, Garnes Den 04.11.1878 ble forstanderinneposten ved Bergens guttehjem besatt. Denne dagen ble senere regnet som Bergens guttehjems stiftelsesdag. I midten av november 1878 kom institusjonsdriften i gang i et lokale i Nagelgaten på Nordnes. I 1879 flyttet guttehjemmet til Strandgaten, og i 1880 til Sandbrogaten i Dreggen. I 1886 ble en eiendom på Møhlenpris kjøpt. I de påfølgende årene skjøt byggevirksomheten på Møhlenpris fart, og styret måtte på ny overveie flytting av guttehjemmet. Styret kom til at å ha guttene værende på gaten så snart de kom ut av huset, i høy grad var hemmende for hjemmets gjerninger. Dessuten var det behov for å utvide hjemmet, slik at det kunne ta opp 50 eller flere gutter. Av årsmeldingen for 1889 fremgår det at man ønsket å øke kapasiteten, samt å flytte ut av byen til «heldig beliggende, hensiktsmessig og vakkert sted», noenlunde i byens nærhet. Man ville gjerne ha et gårdsbruk til hjemmet, slik at guttene kunne få passende avveksling i deres sysselsetting ved siden av opplæring «omtrent etter folkeskolens mål». En eiendom på ca. 114 mål ubebygd utmark av gården Garnes i Haus ble kjøpt. Senere ble det kjøpt mer utmark, slik at eiendommen ble på 215 mål. Byggearbeidene tok til sommeren 1904, og i september 1905 flyttet guttehjemmet til Garnes. Grunnreglene for Bergens guttehjem ble fastsatt av hjemmets styre i 1911, og stadfestet av Kirkedepartementet 06.03.12. Disse grunnreglene gjaldt uforandret frem til hjemmet ble nedlagt. Formålsbestemmelsen lød slik: «Bergens guttehjem som regner sin stiftelse fra 4. novbr. 1878, har til formål å være et godt kristelig hjem for fattige foreldreløse eller med sådanne likestilte gutter fra Bergen og gi dem en i kristelig ånd ledet oppdragelse.» I de første tiårene etter etableringen på Garnes, bodde det 50–60 gutter ved hjemmet. I 1950 var det jevnt over 40 gutter ved hjemmet. Barnetallet har antakelig ligget mellom 35 og 40 gutter på 1950-tallet. Fra 01.07.61 ble skolen ved guttehjemmet administrativt overtatt av Bergen skolestyre, som følge av folkeskoleloven av 10.04.59.
Barnetallet ble redusert da det ene av to internater ved institusjonen ble nedlagt omkring 1960, og tallet ble ytterligere redusert utover i 1960-årene. Antallet synes å ha variert mellom 15 og 20 i denne perioden. Høsten 1971 hadde Dagbladet oppslag om at barna angivelig ble slått ved guttehjemmet, noe som bl.a. medførte at Sivilombudsmannen begynte å undersøke saken av eget tiltak. Dette medførte også at statlige og kommunale tilsynsmyndigheter, skolemyndighetene og institusjonens styre tok den fremtidige driften av institusjonen opp til nærmere vurdering. Driften ved Bergens guttehjem ble midlertidig innstilt fra januar 1973, og kom ikke i gang igjen. 10.3 Institusjonens status og godkjenning Som Granskingsutvalget skal komme nærmere tilbake til nedenfor, var Bergens guttehjem dels en skole og dels et internat. Dette synes å ha medført uklare ansvars- og kompetanseforhold mellom barnevernsmyndighetene på den ene side og skolemyndighetene på den andre. Spørsmålet er om guttehjemmet var en barneverninstitusjon, en institusjon under skolemyndighetene eller begge deler. Som nevnt i kapittelet om tilsyn, avsnitt 6.7.4, har fylkesmannens barnevernsekretær forklart til Granskingsutvalget at hun, sannsynligvis i 1958, besøkte guttehjemmet for å avklare en del forhold knyttet til institusjonen, og nærmere omkring hvilket ansvar fylkesmannen skulle ha eller hadde i forhold til inspeksjon, godkjenning og annet. Styreren hevdet klart, og han henviste også til samtaler med representant fra Kirke- og Undervisningsdepartementet, at institusjonen på Garnes var en skole på lik linje med Årstad skole. Dette husker hun at de la til grunn. De aksepterte det som ble fremholdt fra styreren, men hun husker at hun selv og også kontorsjefen ved fylkesmannsembetet, tvilte på om dette kunne være riktig. I en inspeksjonsrapport fra Sosialdepartementets barneverninspektør, etter et tilsynsbesøk i 1957, fremgår det at den daværende styreren ga utrykk for at han regnet institusjonen som en internatskole. Barneverninspektøren kommenterte ikke dette nærmere i rapporten. Det fremgår av Bergen barnevernsnemnds møteprotokoll at nemnda behandlet Bergens guttehjem på linje med andre barneverninstitusjoner ved at det ble oppnevnt tilsynsførere for Bergens guttehjem, Garnes 155 institusjonen, i samsvar med Sosialdepartementets beslutning i 1955. I Sosialdepartementets rundskriv nr. 27 om barnevernet, Institusjoner der barnevernsnemndene kan anbringe barn (1960), er Bergens guttehjem regnet opp blant barneverninstitusjonene, i motsetning til for eksempel Årstad skole som var en observasjonsskole. Guttehjemmet er også med i en oversikt i lovforarbeidene, over barnehjemmene i Bergen og Hordaland (Innstilling fra Barnevernkomiteen I Lov om barnevern s. 126). Granskingsutvalget har ikke funnet noen dokumentasjon på at institusjonen endret status fra barnehjem til internatskole. Det er heller ikke funnet holdepunkter for at statusen på noe tidspunkt ble endret fra internatskole til barnehjem. Spørsmålet om institusjonens status ble behandlet av Bergen barnevernsnemnd flere ganger, bl.a. 01.06.70. Bakgrunnen for saken var at et barn var overført fra Årstad skole (som lå under skolemyndighetene) til Bergens guttehjem, uten at saken hadde vært behandlet av barnevernsnemnda. Ifølge nemndas protokoll var institusjonen «en blanding av barnehjem og skole (spesial/observasjonsskole?) som er selveiende og drives av et styre». Skolestyret var representert i guttehjemmets styre, men ikke barnevernsnemnda. Det fremgår videre at skolestyret hadde integrert Bergens guttehjem i sin virksomhet, uten å ha budsjett til å følge opp de økonomiske konsekvensene. Barnevernavdelingen kunne ikke sies å ha integrert guttehjemmet til seg, til tross for at det hadde vært brukt til å plassere nemndas klientell i mange år. Det ble arbeidet med å få en avklaring på guttehjemmets femtidige status. I møte 18.02.70 vedtok nemnda følgende: «På bakgrunn av at driften ved Bergens guttehjem er en blanding av et privat styre, skolestyre, og barnevern ble det foreslått å arrangere en befaring i første omgang med tanke på å ta opp til vurdering hvor vidt en skulle fortsette den ordning en har hatt til nå.» Ifølge et brev av 27.11.71 fra skolesjefen til barnevernsnemnda, ble guttene ikke søkt inn på Bergens guttehjem for skolegangens skyld, men fordi deres hjem var oppløst eller i vanskeligheter. Verken skolen eller guttehjemmet var, ifølge skolesjefen, bemannet eller utstyrt for spesialskolestatus. Bergens guttehjem hadde status verken som spesialskole eller som internatskole. At Bergens guttehjem var en barneverninstitusjon, er også lagt til grunn i Sosialdepartementets rapport av 23.03.72, til Sivilombudsmannen.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?